Nå drømmer han på norsk

– Jeg føler at jeg ble tatt bra imot og er mer og mer med på vanlig prat. Jeg klarer å være en del av samfunnet. For et par uker siden skjedde det for første gang at jeg drømte jeg norsk. Det var litt spesielt, forteller Alexander Stöckl til NRK minutter etter at han har signert kontrakten som gjør ham til Norges landslagstrener i hopp de neste fire årene.

– Hva drømte du da?

– Jeg husker ikke, men jeg våknet og tenkte at «oi, nå snakker jeg faktisk norsk», ler han.

Som trener for Norge har han blant annet ansvaret for den nye norske hoppkometen Phillip Sjøen, som har imponert stort denne sommeren.

Samme lønn som før

– Det er samme kontrakt som jeg hadde fra før, den samme lønnen som jeg har hatt de siste to årene. Jeg var ikke så ivrig på å få den opp. Jeg er fornøyd med det jeg får, forteller Stöckl til NRK, og sier at han har helt andre motiver for å fortsette i jobben.

– Jeg blir ikke rik av denne kontrakten. Det er ikke så mye penger idretten som i næringslivet, men det spiller ikke så stor rolle for meg. Det er en mulighet til å gjøre det jeg kan best, liker best, og få betalt for det, sier han.

Og Stöckl ønsker å sette sport etter seg, også utover resultatene i verdenscupen.

– Målet er å utvikle hoppsporten, så det viktig at vi klarer å utvikle et system som holder over lang tid. Jeg håper å sette igjen et fingeravtrykk, at jeg har en betydning for norsk hoppsport i fremtiden, sier han.

Ønsket av Østerrike

Stöckl opparbeidet seg et meget godt navn etter perioden han jobbet som trener i Østerrike, og i sommer kom det et tilbud fra den beste hoppsportsnasjonen de siste årene.

– Jeg fikk en telefon fra sportssjefen i Østerrike som ringte meg og spurte om jeg var interessert i å ta over etter Alexander Pointner, men på det tidspunktet hadde jeg kontrakt fram til 2015, så det var ikke noe spørsmål for meg, sier Stöckl.

– Det er et prinsipp egentlig. Jeg hadde kontrakt, og ville ikke bryte den, forteller han.

At Østerrike ønsket seg hans tjenester er imidlertid noe har setter pris på.

– Det føles godt at Østerrike ønsker meg tilbake, men samtidig føler jeg at jeg har en stor oppgave her i Norge, og den er ikke ferdig, avslutter han.