NRK Meny
Normal

Mener Gatlins supertider ikke er mistenkelige

​BEIJING/OSLO (NRK): Kan Justin Gatlin (33) virkelig være ren? Ja, sier norske fagfolk.

Justin Gatlin

OMSTRIDT: Justin Gatlin, her etter VM-sølvet på 100-meter denne uka.

Foto: LUCY NICHOLSON / Reuters

Det er blitt den store snakkisen i friidretts-VM i Beijing. Diskusjonen går over lunsjbord, på pressesenteret og på tribunen:

Hvordan kan Justin Gatlin være i sitt livs form nå, som 33-åring?

Da han var i midten av 20-årene, var amerikaneren både i sin beste sprintalder og hjulpet av anabole steroider. Nå, i en alder av 33 og angivelig ren, knuser han plutselig sine egne dopingtider fra tidligere i karrieren.

På 100-meter har Gatlin årsbeste i verden med kruttsterke 9,74. Han var én fattig hundredel fra å snyte Usain Bolt for VM-gullet. I morgen får han en ny sjanse på 200-meteren, hvor bestetiden hans i år er enda mer imponerende: 19,57.

Begge tidene er veteranens beste noensinne.

John Ertzgaard

EKSPERT: Tidligere sprinter John Ertzgaard, nå sportslig leder i Tjalve.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Løper likt teknisk - har mer kraft

Og det er ikke teknikken han har endret.

– Teknisk løper han veldig likt. Han har like mange steg fra 0 til 100 meter. Det er bare mer kraft i det han gjør, mer hestekrefter, sier den tidligere toppsprinteren John Ertzgaard til NRK.

– Han skyter ut av startblokkene med enorm kraft, som han mobiliserer på veldig kort tid. Han spinner beina raskere rundt, og han holder inn uten å bli stiv. Det ser du på at han løper mye bedre på 200-meter nå. Han er rett og slett bedre trent, sier nordmannen.

Paradokset har fått halve friidrettsverdenen til å rope juks. For hvis Gatlin har sluttet med doping – og blitt eldre i tillegg – hvordan kan han plutselig ha blitt ekstremt sterk og utholdende?

– Resultatene hans har lite troverdighet om dagen. Han løper fortere enn da han ble tatt i doping de to første gangene, så helt ærlig har jeg veldig lite tro på ham. Jeg synes ikke han hører hjemme på en friidrettsbane, sier John Ertzgaard.

– Jeg vet ikke om han er dopa. Det kan jeg ikke si. Men jeg kan si én ting: Ingenting ville forbauset meg, sier sprinter Ezinne Okparaebo til NRK.

– Jeg tror han er ren… Jeg håper det. Det ville vært en stor skandale hvis han ikke var det, sier tidligere verdensrekordholder og Gatlin-kompis Maurice Greene til NRK.

Forbi sin beste alder?

NRK har fått tilgang på forskning fra Olympiatoppen, som viser at sprintere er på sitt beste når de er rundt 27-28 år. Enkelte utøvere holder på mye lenger, som 40 år gamle Kim Collins. Men tallenes tale er klar: Etter man fyller 30, løper man sjelden de mest ekstreme tidene.

Historiens 15 beste tider er satt av utøvere som i snitt er 27 år gamle, ifølge rapporten.

– 33 år er ikke like mye som det én gang var i sprint. Men det er likevel ikke gunstig. I mine øyne er det noe som ikke stemmer her, sier Ertzgaard.

Justin Gatlin på 200-meter

Venstresiden av grafen viser hvordan Justin Gatlin løp stabilt rundt 20 blank som årsbeste på 200-meter før dopingdommen. Utestengelsen er det store hullet i grafen. Nå løper han sine laveste tider noensinne (helt til høyre på grafen).

Foto: Mads Nyborg Støstad / NRK

Avviser at utviklingen er unik

Men det er et langt sprang fra uvanlige tider til mistenkelige tider – og et enda lenger sprang fra mistenkelige tider til umulige.

Og noen av Norges fremste eksperter på doping og trening heller iskaldt vann i årene på de som ser på alderen og antar at Gatlin fortsatt bruker ulovlige midler.

Thomas Haugen

EKSPERT: Thomas Haugen ved Olympiatoppen.

Foto: Olympiatoppen

Olympiatoppen-stipendiat Thomas Haugen, som har forsket på hurtighet, mener det definitivt er mulig for en sprinter å plutselig prestere bedre som 33-åring.

– Det kan være mange grunner til å nå en karrieretopp sent. Det kan være på grunn av skadehistorikk, treningshistorikk eller treningsopplegg. Man kan ha byttet trener. Så lenge vi ikke vet hva Gatlin har gjort på trening, blir det bare spekulasjoner, sier Haugen til NRK.

– Ingenting mellom 25 og 35 år er uvanlig for en «peak». Her finner vi stort sprik innenfor alle idretter, sier forskeren.

Hallén: – Hvorfor skulle det ikke være mulig?

Jostein Hallén er professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøyskole, og har jobbet mye med både doping og muskelstyrke. Han ser ingen problemer i det hele tatt ved at Gatlin skulle kunne være på sitt beste som 33-åring.

– Man kunne kanskje heller stille spørsmålet om hvorfor det ikke skulle være mulig. Det er ingenting på den fysiologiske siden, for eksempel når det gjelder muskelstyrke og hurtighet, som tilsier at det skal skje en dramatisk nedgang fra 25 til 35, sier Hallén til NRK.

Jostein Hallén

EKSPERT: Jostein Hallén ved Norges idrettshøyskole.

Foto: Privat

– Hurtighet er veldig relatert til muskelstyrke, og muskelstyrke er det mulig å opprettholde til godt oppi 40-åra. I sprint må man i tillegg utvikle kraft hurtig, og den evnen faller nok litt tidligere. Men det finnes ingen beviser for at det skulle være umulig til i hvert fall slutten av 30-åra, sier han.

Begge de norske forskerne forteller at det ofte er sosiale faktorer som gjør at idrettsutøvere får svakere prestasjoner når de når 30-årene, ikke fysiske. Utøverne får kjæreste, familie og kanskje barn, og plutselig er ikke idretten like viktig lenger.

– I den sammenheng er det forståelig hvis Gatlin kan holde seg lenger på topp enn en del andre, for de aller beste klarer ofte å motivere seg mer enn de nest beste. Det er så mange millioner i spill, sier Hallén.

Gatlin har en kjæreste og en sønn, som han blant annet tok med seg på en seiersrunde i 2012. Han har også et nært forhold til sin mor, som han takket med en inderlig tale under pressekonferansen etter sølvmedaljen i Beijing denne uken.

– Jeg elsker deg, mamma, sa han mens han slet med å holde tårene tilbake.

Kan ha truffet perfekt med formen

Noe av det mest spesielle ved Gatlins utvikling, er at den kommer så plutselig.

Ifølge Hallén kan det i teorien være en indikator på doping. Men det finnes også andre forklaringer.

– Det er naturlig å tenke at noen gjør noe nytt og annerledes når de plutselig blir bedre. Det kan for eksempel være dopingmidler. Det har skjedd at det har kommet nye dopingmidler på markedet, og at man benytter seg av det og får rask utvikling, sier han.

– Men det kan være en annen grunn også. De som er verdens beste, balanserer alltid på en knivsegg. De trener helt opp mot det kroppen tåler. Da er det ikke sjelden at de er på feil side av knivseggen og trener for hardt. Når de plutselig blir bedre, kan det hende de bare har truffet veldig godt med alt, og det kan skje uten at man er dopet, sier Hallén.

Justin Gatlin

I SØKELYSET: Justin Gatlin har måttet svare på spørsmål om doping hver gang han har møtt pressen i år. Han svarer som regel med sinne - noen ganger med latter.

Foto: Eugene Hoshiko / Ap

Gatlin: – Kroppen føles som 27

Gatlins egen forklaring har variert gjennom sesongen. Tidligere i uken, i forbindelse med denne saken, spurte NRK om hvordan han har blitt så mye bedre i år. Svaret var noe overraskende: unge treningskamerater.

– Jeg prøver å ha gode, unge treningspartnere. Alle treningspartnerne mine er 25 år eller yngre. De holder meg ung og aktiv, og jeg elsker å være rundt dem, sa amerikaneren mens han hastet gjennom pressesonen etter forsøket på 100-meteren.

Tidligere, når han ikke har vært på vei forbi stressende flokker av journalister rett etter et løp, har sølvvinneren gitt mer utfyllende svar. For eksempel til AFP tidligere i år, da han forklarte at det faktisk kan være dopingutestengelsen som har hjulpet ham til å blomstre sent.

– I praksis har jeg aldri hatt skader. Og jeg var borte fra idretten i fire år. Jeg løp bokstavelig talt ikke på fire år. Så kroppen min er utvilt. Dette føles som kroppen til en 27-åring, ikke kroppen til en 33-åring.

– Å være borte fra sporten har vært både en gave og en forbannelse. Det er trist å være borte, men samtidig har jeg kunnet lene meg tilbake, observere konkurrentene mine og bruke det til min fordel, sa han.

Finnes trolig ukjente dopingmidler

John Ertzgaard kjøper argumentet - i hvert fall delvis.

– Det er gunstig at han ikke har tæret på kroppen i fire sesonger, det har han rett i. Men han løper altså fortere enn han noensinne har gjort. Og han har ingen troverdighet på dette stadiet, sier han.

Han sikter til at Gatlin flere ganger har vist at han er villig til å jukse, og mener ingenting tyder på at han ikke er freidig nok til å gjøre det igjen – hvis han ble tilbudt et dopingmiddel som var umulig å oppdage med dagens teknologi.

Og historien viser at slike dopingmiddel kan eksistere.

Verdens mest kjente dopere har ofte holdt dopingjegerne unna i årevis, rett og slett fordi de som regel ligger foran dopingjegerne i løypa. Det kan handle om hvordan bittesmå doser av EPO ikke dukker opp i utøvernes blodpass, som New York Times omtalte i 2010 – eller metoder vi ikke vet noe om.

Sitter dopingen fortsatt i?

Men det er én faktor til som gjør det mulig å tro på at Gatlin ikke doper seg i dag: At han har dopet seg før.

Et forsøk ved Universitetet i Oslo, utført på mus, har vist at anabole steroider kan ha effekt også etter man slutter å dope seg.

En ny, norsk forskningsrapport slår fast at doping gir varige prestasjonsfremmende fordeler.

VIDEO: Norske forskere presenterer forskningen som viser at doping kan gi bedre prestasjon også etter man slutter å dope seg.

Gatlin har altså både en dom for amfetamin i 2001 og en dom for testosteron i 2006. Testosteron er et anabol steroid-hormon, ifølge Wikipedia.

– Det er flere grunner til å tro at man kan ha nytte av tidligere doping. For det første kan man dra med seg den styrken man bygger opp mens man doper seg. For det andre har forsøket ved UiO vist at man kan dra nytte av dopingen også når man starter med styrketrening igjen, sier Jostein Hallén.

– Dette knytter seg til at antallet cellekjerner inni muskelcellene øker, og kjernene blir der selv om man slutter å dope seg, sier han.

Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å trekke noen konklusjoner, mener forskerne.

Men spekulasjonene vil nok fortsette uansett.

Siste nytt

  • 15 strake gevinster for City

    Pep Guardiolas Manchester City tok sin 15. strake seier i Premier League da de banket Swansea 4–0 i Wales onsdag kveld.

    Dermed slo de Arsenals rekord på 14 strake seirer, melder NTB.

    David Silva (2), Sergio Agüero og Kevin De Bruyne nettet for City.

    Pep Guardiola
    Foto: Geoff Caddick / AFP
  • Lukaku reddet United

    Romelu Lukaku scoret kampens eneste mål da Manchester United vant 1-0 over Bournemouth onsdag kveld.

    Scoringen kom etter 25 minutter, da Lukaku stanget ballen i garnet etter et innlegg fra Juan Mata.

    Premier League - Manchester United vs AFC Bournemouth
    Foto: Darren Staples / Reuters
  • Kusk testet positivt for kokain

    Adrian Kolgjini, en av Sveriges mest kjente travkusker, er suspendert etter at det ble funnet spor etter kokain i hans dopingprøve, melder NTB.

    – Nå vil jeg bare renvaske meg, sier han til Sulkysport.se.

    Adrian Kolgjini
    Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal