– Det var godt, sa en fornøyd Løseth søndag da hun kunne innta pallen i et verdenscuprenn for andre gang i karrieren.
Veien tilbake til toppen har vært lang for alpinisten, som har vært plaget av skader i flere år. Tredjeplassen i Åre kan imidlertid tyde på at hun endelig er tilbake.
– Det var en utfordrende tid. Jeg gikk fra å være ranket som nummer 10 i verden til å bli ranket på 80. plass, sier hun.
– Det som har tatt lengst tid er å bygge opp igjen selvtilliten, forteller Nina Løseth.
Skademarerittet begynte i 2008 da Løseth pådro seg en leggskade under spensttrening. En skade som siden skulle ødelegge flere år av karrieren hennes.
Løseth forsøkte å ignorere smertene, noe som fungerte dårlig. Fra å være ung og lovende, gikk Nina Løseth til en tilværelse i europacupen mellom 2010 og 2012.
– Mange omveier
Etter tre år med smerter valgte Løseth til slutt å operere i 2011.
– Etter operasjonen måtte jeg bygge meg opp igjen, men jeg har ikke villet være uten den perioden. Jeg har lært veldig mye om meg selv og har blitt mer strukturert og mer bevisst på det jeg gjør, forteller hun.
Nina Løseth ble regnet som et av våre største talenter på kvinnesiden da hun debuterte i verdenscupen i 2006.
– Det har vært en lang vei med mange omveier. Da jeg var 18 år, tenkte jeg at dette gikk som en drøm, men er man ikke bevisst på det man gjør, er det vanskelig å finne tilbake.
– Viktig med det mentale
Denne sesongen er selvtilliten tilbake, kroppen fungerer og de sportslige resultatene er blitt bedre. Hun gir sin nye trener en stor del av æren for fremgangen.
– Han har vært gull verdt. Dessuten har jeg et bra team rundt meg nå.
Løseth har også jobbet tett med idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell ved Olympiatoppen, som har hjulpet langrennsstjerner som Therese Johaug og Marit Bjørgen.
– Det har vært utrolig viktig. Vi legger så mye tid ned på det fysiske og det tekniske, men så glemmer vi hvor viktig det er å ha med seg hodet.
– Koser meg veldig
Ting går altså omsider Nina Løseths vei.
– Jeg lever det livet jeg drømte om som liten jente. Jeg fikk et bilde fra en skoledagbok av en venninne her om dagen. Der hadde jeg skrevet at jeg skulle bli slalåmkjører i utlandet. Jeg tror jeg måtte ha vært seks år gammel, ler hun.
– Det er ikke bare en dans på roser, men akkurat nå for tiden koser jeg meg veldig.