Lette i fem år etter drømmetreneren – nå har Pedersen funnet henne

– Det er en alle tiders dame. Hun bryr seg virkelig om dem som er rundt henne og tar vare på oss. Hun har vært fenomenal gjennom denne perioden.

Isabelle Pedersen (28) sitter på en kafé utenfor Bislett stadion og snakker om Joanna Hayes (43).

Noen vil huske Hayes som den olympiske mesteren på 100 meter hekk fra Aten i 2004. Nå er Hayes i ferd med å bli en av de mest profilerte friidrettstrenerne i verden – i kraft av at det hun har fått til med Sydney McLaughlin (20), som i løpet av korttid har blitt friidrettens kanskje aller største stjerne.

Adskillig mindre oppmerksomhet har det vært rundt at norgesrekordholderen på 100 meter hekk også har fått innpass i Hayes’ treningsgruppe. Nå forteller Isabelle Pedersen at samarbeidet for hennes del nær sagt har snudd tilværelsen på hodet, og det i positiv forstand.

Trygghet og glede

– Hayes og det teamet jeg har i LA har gitt meg trygghet, gitt meg trivsel og gitt meg en glede som jeg ikke har hatt på lenge. Det er profesjonalisme, struktur og både en by og et miljø som jeg virkelig har forelsket meg i. Det er noe jeg har lett etter siden jeg ikke kunne ha norsk trener lenger, sier Pedersen.

– Kommer gleden som en konsekvens av tryggheten?

– Det går hånd i hånd. Men jeg stortrives jo i denne gruppen, jeg synes det er fantastisk å ha så mange mennesker som er så jordnære og som faktisk bryr seg om folk, som tar vare på hverandre, som vil at alle skal gjøre det bra. En annens suksess er ikke din fiasko.

– Hva er det som gjør at Hayes klarer å skape denne tryggheten?

– Joanna Hayes har lyktes på topp i sport. Hun har hatt sin idrettskarriere med fenomenalt flotte mennesker rundt seg som både har vært utøvere og trenere som er blant de største i verden – noensinne – i friidrett. Du blir det som er rundt deg.

Alt blomstrer

I 2010 ble Isabelle Pedersen fra Bergen juniorverdensmester. Talentet hennes er udiskutabelt. I 2015 dro hun for første gang til USA for å få impulser som skulle gjøre henne til en enda bedre hekkeløper. Hele tiden har hun tatt skritt framover som idrettsutøver, kanskje med et unntak for 2019-sesongen.

Samtidig har det vært skrevet saker om hyppige bytter av trener. Det har tatt tid å finne et sted å føle seg hjemme.

Nå velger hun å se på det som læring.

– Det er litt som med andre jobber, man prøver å finne en jobb som man trives i og som gjør at hver dag når man står opp, så har man lyst til å gå på jobb. Og det å kunne komme til Joanna Hayes og finne det, finne den roen, det gjør at alt blomstrer, sier Pedersen.

Hun er i Oslo for å løpe den uvanlige distansen 200 meter hekk i «Impossible Games» på Bislett torsdag. En øvelse hun løp mye på Fana stadion i sine unge år.

– 200 meter hekk er en barneøvelse i utgangspunktet, påpeker hun.

– Det kreves at du kan løpe med begge bein. Det har jo ikke jeg gjort på mange år, så det blir spennende. Jeg tror det blir gøy!

Annerledesåret

For hennes del blir det den eneste konkurransen utendørs i en friidrettssesong som den globale koronapandemien effektivt har fintet ut over sidelinja.

Selv var hun den første norske friidrettsutøveren som fikk sesongplanen endret. Pedersen satset nemlig mot innendørs-VM i Kina. Før det ble avlyst, rakk hun å levere din beste sesongåpning innendørs noen gang på 60 meter hekk.

Nå ser hun ikke noe poeng i å jakte små og store konkurranser utover sommeren og høsten. I stedet vil hun bygge kapasiteten videre ut fra den oppskriften Joanna Hayes har gitt henne.

– Hva jeg gjør denne sommeren her påvirker hvordan jeg kommer til å være når høstsesongen kommer. Når det kommer til mål så er det sånn at det gir mer tid for å kunne trener mer. Hvis jeg gjør bra ting nå, så kan jeg forlenge karrieren min, påpeker hun.

Å takke nei til å løpe på Bislett var imidlertid ikke aktuelt, selv om det blir en helt annen opplevelse enn da hun brukte over en time på æresrunden rundt stadion etter løpet og måtte hoppe opp på tribunen med piggskoene på for ikke å komme i veien for neste løp.

Indre ro

– Jeg kjempeglad for at de ønsket at jeg skulle være en del av det. Jeg skal gjøre det beste jeg kan. Det er en helt annerledes sesong, det har aldri vært en sånn sesong før, og forhåpentligvis skjer det aldri igjen, sier Pedersen.

Etter planen skulle hun ha løpt både innendørs-VM, OL og EM i 2020. Hun velger å ikke la seg frustrere over at en hel sesong er spolert.

– Hvis du har lyst til å være et menneske som har indre ro og som ikke har lyst til å være bitter når du er 55, så ville jeg prøvd å lære at man ikke bør tenke negativt på grunn av ytre faktorer, for det kan du ikke få gjort noe med, påpeker hun.

Håpet er at verden normaliserer seg såpass at hun kan reise tilbake til Los Angeles til høsten, helst i august og senest i september.

– Jeg synes det er fantastisk å være i LA, jeg stortrives og synes det er knallgøy. Jeg kommer på trening og vet at alt er organisert på plass og kan bare gå ut og gjøre det jeg skal gjøre, sier Isabelle Pedersen.