– Veldig vanskelig å forstå at man ikke prøver å kopiere en suksessformel

Onsdag fortalte NRK at skjevfordelingen mellom norske mesterskapsmedaljer tatt av jenter og gutter er stor.

Mens norske kvinner siden 1992 har tatt 239 medaljer har mennene tatt 443.

Fra 1994 og fram mot OL i Sydney i år 2000 var det fokus på problemet, og Olympiatoppen forsøkte målbevisst å få fram nye kvinnelige medaljevinnere, og også stimulere til å få flere kvinner inn i ledelsen i de ulike idrettene.

Det ble lagt til rette for tettere samarbeid mellom utøverne på tvers av idrettene, slik at de lære, utveksle erfaringer og bli støttespillere for hverandre.

– Det er ofte sånn at mange kvinner i litt mindre idretter er veldig alene. Gjennom det prosjektet så havnet de i nettverksgrupper med utøvere fra andre idretter, forteller Johan Kaggestad.

– Det ble skapt et bredere grunnlag for toppidrettskultur og det ble også fokus på at jentene skulle ha bedre trenere enn det de hadde, sier han.

Kaggestad forteller at de gjennom prosjektet så at jentene generelt fikk dårligere trenere enn guttene. Prosjektet var imidlertid bare planlagt fram til år 2000, og ble ikke videreført etter det.

Møttes gjennom jenteprosjektet

Kaggestad forteller at prosjektet, som ble startet av Bjørge Stensbøl og Åsne Havnelid, var en suksess i hans øyne. Sydney-OL er også det første OL der Norge har stilt med en tropp med flere kvinner enn menn, og medaljehøsten var stor.

I OL i Sydney tok Norge ti medaljer, og hele fem av dem var på kvinnesiden. Trine Hattestad og landslaget i fotball tok gull, mens håndballjentene tok bronse.

Bergensjentene Kjersti Tysse Plätzer (kappgang) og Trude Gundersen (Taekwondo) tok begge sølv, og de to hadde blitt gode venninner nettopp gjennom jenteprosjektet.

Gundersen synes det er merkelig at ikke satsingen ble videreført eller er forsøkt tatt opp igjen.

– Det er veldig vanskelig å forstå at man ikke prøver å kopiere en suksessformel, sier hun.

– Ikke undervurder fellesskapet

Gundersen har bare gode ord å si om oppfølgingen fra Olympiatoppen og prosjektet generelt, og hadde stort utbytte av å knytte kontakt med utøvere fra andre idretter.

Særlig ble Kjersti Tysse Plätzer en god venn og støttespiller, og det kulminerte med at de begge tok OL-sølv i løpet av to dager i Sydney.

– Fellesskapet gir en ekstra dytt. Den dagen jeg gikk om morgenen snakket jeg med henne og sa «jeg skal ha en sånn medalje som du har Kjersti, bare glem noe annet». Sånt fellesskap skal man ikke underslå viktigheten av, at man driver hverandre og pusher hverandre, sier Gundersen.