Kvinnemysteriet: Hvorfor tar Norge så få medaljer?

Se for deg de store vinnerne Norge har skapt i alpint, skøyter, roing og padling. Hvem ser du?

Store stjerner, men nesten ingen kvinner.

Og tallenes tale viser at inntrykket stemmer: Menn tar to tredeler av Norges medaljer i VM og OL, mens jentene må nøye seg med én tredel.

Slik er den skjeve medaljefordelingen

NRK har laget en oversikt over alle norske medaljer i OL og VM siden 1992, året som av mange regnes som starten på «det norske gullrushet».

Tellingen, som spesielt interesserte kan lese om i bunnen av saken, viser OL-grener der begge kjønn deltar. Du kan se i nedtrekksmenyen nedenfor hvordan medaljene er ekstremt skjevt fordelt i enkelte av idrettene, som roing og padling:

Kontrastene blir enda sterkere når man bare teller det mest prestisjetunge, nemlig OL-gull. Mennene har tatt 56, kvinnene 18.

Ingen tydelige tegn på bedring

Norge ble en toppidrettsnasjon med etableringen av Olympiatoppen allerede på starten av 90-tallet, og siden den gang har det blitt gjennomført en rekke såkalte kvinneprosjekter i idretten. Men NRKs tall viser at det ikke har gitt noen entydig positiv utvikling de siste årene. Illustrasjonen under viser utviklingen over tid:

Norge er et av verdens rikeste og mest likestilte land. Hvorfor lykkes mennene bedre i internasjonal toppidrett enn kvinnene? Burde det ikke vært omvendt?

Trente som Olaf Tufte

Ved Bogstadvannet i Oslo gjør Marianne Fernholt Nordahl seg klart til ettermiddagens treningsøkt i robåten. Nå er roingen mest for gøy og for å hode seg i form. I 2004 kom hun på landslaget og trente for å bli blant verdens aller beste. Men hun er en av mange kvinnelig roere som ikke lyktes.

– Jeg føler ikke at treningsopplegget ble tilpasset jentene. Vi trente grunnprogrammet til Olaf Tufte. Jeg ser i ettertid at jenter krever et helt annet treningsprogram enn det gutter trener, sier hun.

Til tross for et eget jenteprosjekt klarte ikke Norges roforbund klarte å oppnå resultater. Noen ble overtrent, og utøvere falt fra. Til slutt var det bare Nordahl igjen. Heller ikke hun klarte å vinne medaljer for Norge, og i 2008 ga hun seg.

Fritt for kvinnemedaljer

VM i roing er akkurat avsluttet i Frankrike. Bortsett fra Birgit Skarstein i klassen for funksjonshemmede stilte ikke Norge med noen kvinner. Siden dette også var kvalifisering til OL, blir det heller ingen kvinner som ror for Norge i Rio 2016.

Siden 1992 har Norge tatt 5 OL-medaljer og 15 VM-medaljer i roing. Alle vunnet av menn.

Marianne Nordahl tror jentene trener best i sitt eget jentemiljø med sin egen trener. Det har de i klubben henns, Christiania roklubb.

– Som system vil jeg tro at et rent jentelag vil alltid gi de beste resultatene sier han. Jeg er helt overbevist om at hadde det vært et rent jenteopplegg hadde historien vært annerledes.

Mener kvinner må få flere ressurser

Utøvere NRK har snakket med i flere idretter forteller om lignende eksempler. Både utøvere og idrettsforskere beskriver en tradisjonell mannskultur der kvinner må tilpasse seg. Det er ikke alltid vellykket. Kari Fasting, professor emerita ved idrettshøyskolen, sier at toppidretten er gjennomsyret av menn. Da er det naturlig at den skjer på menns premisser.

– Den er preget av en maskulinitetskultur. Og det er noe jenter kommer inn i og blir en del av. Hvis du skal klare å endre det, må man må være bevisst og ha en bevisst satsing på at man skal endre. Ellers trekker kvinner seg ut.

Også i skøyter, alpint og padling er det nesten fritt for VM- og OL-medaljer tatt av kvinner. Skøyter har ingen gull siden Bjørg Eva Jensen vant 3000 meter i OL 1980.

Medaljene i disse idrettene vinnes av noen andre. I land der kvinnene hevder seg i toppen er det ofte store lag med egne treningsopplegg. New Zealand er et eksempel på en liten nasjon med suksess i roing. Der har de et stort landslag med mange utøvere av begge kjønn.

Kari Fasting mener at positiv diskriminering må til.

– Det er rett og slett en forfordeling av ulike typer resurser i en periode for å få fram flere kvinner.

Hun får støtte av Jorid Hovden, professor i idrettssosiologi ved NTNU i Trondheim.

– Hvis du skal skape reell likestilling og utjevning, så må du faktisk forfordele den som har minst. Du får ikke likestilling ved å tildele like potter til de som er ulike i utgangspunktet.

Ressursfordelingen er alfa og omega for å skape topprestasjoner, understreker professoren

Øvrebø: – Kunne gjort noe annerledes

På Olympiatoppen sitter toppidrettssjef Tore Øvrebø. Han jobber hver dag for at Norge skal ta medaljer og bli en enda bedre toppidrettsnasjon. Han har dessuten følt eksempelet fra roing på kroppen - han var nemlig landslagstrener på Marianne Nordahls tid.

– Det kan hende Marianne har rett. Men jeg sitter ikke på fasiten. Det var veldig mye satsing på jentene i den perioden og helt klart en prioritert oppgave, sier han i dag.

– Selvfølgelig kunne vi gjort noe annerledes. Men hva det skulle vært er vanskelig å svare på, sier han.

Toppidrettssjefens mål er at Norge tar flest mulig medaljer. Han erkjenner at nettopp det kan skje med et løft på kvinnesiden. Men det er hvert enkelt forbund som har ansvaret for at det skjer.

Vil ikke ofre gutta

Øvrebø vil ikke flytte penger og ressurser fra mennene over til kvinnene.

– Vi vil at flere jenter skal ta flere medaljer, men ikke på bekostning av de medaljene vi allerede tar på guttesiden.

Norsk idrett har gjennom mange år hatt flere kvinneprosjekter for både ledere, trenere og utøvere. Men foreløpig har det ikke gitt en lik fordeling av medaljer i toppidretten.

Professor Hovden understreker at likestilling ikke kommer av seg selv.

– Du må hele tiden trykke på. Det er ikke så behagelig å jobbe med det, for det handler om at du må omfordele resursser og makt. Derfor må du har et langsiktig og kontinuerlig fokus på likestiling. Å satse bare på kvinneprosjekter er ikke nok. Det vil bare være små drypp der du kan få en vinner eller to. Men skal du få en positiv utvikling mot større likestilling må du ha et kontstant trykk på dette.