Iversen fikk nok og «rømte» fra langrennsboblen etter VM-gullet: – Det har vært ekstrem pågang

– Det har vært ekstrem pågang. Jeg har prøvd å logge av og slappe av, egentlig. Jeg har prøvd å summe meg litt, nyte det, tatt livet helt med ro, drukket litt rødvin og spist god mat. Jeg har forsøkt å lande skikkelig og har ikke rørt meg en meter siden jeg kom hjem.

Han måtte rett og slett spørre ledelsen om tillatelse til å reise hjem. Det fikk han innvilget. Mens størsteparten av VM-troppen satte seg i biler og buss i retning verdenscupavslutning i Sveits på mandag, satte Iversen kursen mot Norge.

Siden har det vært stille fra ham. Han har rett og slett koblet av alt. Samtidig har han levd i det uvisse etter 50 kilometeren søndag. Leverte han et gull- eller sølvløp?

Fortsatt ufortjent

For stille har det ikke vært rundt Johannes Høsflot Klæbo og Norges Skiforbund. De forberedte og leverte en anke på juryens avgjørelse om å diske 24-åringen fra gullet på 50 kilometeren sist søndag.

Onsdag ble anken trukket. Og dermed er det ingen tvil om at Iversen vant gull foran Aleksandr Bolsjunov og lagkompis Simen Hegstad Krüger.

Iversen har ikke kommentert noen ting siden han forlot Tyskland for fire dager siden. Men nå kaller trønderen det for en god følelse. Han ble glad, selv om han fortatt sier at det var ufortjent.

– Lettere å treffe folk

– Men jeg er samtidig glad vi slapp å leve i uvisshet. Det hadde plaget meg å vente i månedsvis. Hva skal man si når noen kaller meg verdensmester? Nå ble det førsteplass. Det er lettere å treffe folk. Det er en god følelse.

Han forteller at han var nødt til å blokkere ut det meste som handlet om femmila.

– Jeg håpet i hvert fall å ha svaret før denne helgen. For meg handlet det om å komme seg hjem, nyte og kjenne på følelsen av å ha lyktes. Det unner jeg meg selv. Om det hadde blitt sølv eller gull, så har jeg lyktes uansett. Jeg har kjent på hvordan det er å få dette til.

Hyller Klæbo

Iversen er samtidig full av beundring for lagkompis Klæbo.

– Jeg synes det er ekstremt det han har vist etter målgang på søndag. Spesielt den kvelden da vi kom tilbake til hotellet. Han slappet av, kom på middag, smilte og tok bilder. Det betydde veldig mye for meg at han kunne være med. Det var god stemning og langt over det man kan forvente.

– Jeg har holdt kontakt med ham de siste dagene. Det har vært ekstremt kjipt for ham, selvfølgelig. Helt brutalt. Selv om jeg også synes det har vært kjipt, så er det mye verre for ham.

Iversen forstår at Klæbo etter hvert ville legge hele hendelsen bak seg. Han mener idrettsutøvere higer etter følelsen av å komme først til mål og at det er der det skal bli avgjort.

– Å bli verdensmester i en rettssak i sommer, det er ikke det samme. Og det viktigste for ham er det han fikk vist. Han har vist seg fra en stor side. All ære og takk for det, det hjalp også mye for min del, at han faktisk unt meg det.

– En absurd situasjon

Det har også vært spesielle dager for Simen Hegstad Krüger. Lyn-løperen krysset målstreken på fjerdeplass på femmila i VM.

Da Klæbo ble disket ble Krüger tilkjent bronsen og måtte på medaljeseremoni. Bronsen var et endelig faktum da Klæbo trakk anken onsdag.

– Det har vært en absurd situasjon, egentlig. Det har vært veldig spesielt og det står stor respekt av valget Johannes gjør. Den følelsen som betyr noe for ham er å krysse målstreken først og der og da få det gullet han fortjener.

– Jeg skjønner at det å få en VM-tittel så mange dager etterpå aldri vil bli det samme. For min egen del vil jeg alltid føle jeg ble nummer fire i det rennet.

Han forteller at han vanligvis ville vært storfornøyd med å ta en medalje på en 50 kilometer. Han gjentar at det føles som en fjerdeplass.

– Jeg følte da jeg stod på pallen og fikk den medaljen at jeg var litt feilplassert. På samme tid syns jeg at jeg gjorde et godt skirenn jeg var fornøyd med, men vil nok aldri føle at jeg fortjener den medaljen.

Myra og skogen

Mens Krüger skal fullføre verdenscupsesongen i Engadin-dalen i Sveits med to løp til helgen, har Iversen beina godt plantet på norsk jord og fått tid til litt refleksjon.

Trønderen mener det er mange faktorer som har gjort ham til verdensmester. Han vil imidlertid trekke frem én spesiell ting: Det er at han har løpt den samme tretimersrunden i myra og skogen som starter bare et steinkast fra huset hans i Meråker.

Gjennom mange år og mange ganger i årets oppkjøring.

– De lange, gode og rolige treningsturene har gitt meg en helt spesiell grunnstyrke, sier Iversen om runden som ble kalt «Estil-runden» nå bare heter «Emil-runden».

– Jeg synes det er spesielt

Han liker spesielt tanken på at hans tidligere mentor og læremester Frode Estil gjorde det samme tilbake i tiden. Han peker også på det morsomme faktum at han har gått i Estils fotspor.

De har begge vunnet NM-gull i Meråker, de har begge VM-gull på 50 kilometer fra nettopp Oberstdorf.

– Jeg synes det er spesielt. Ringen er på en måte sluttet, sier Iversen.