Hopp til innhold

Ingrid Wigernæs er død

Ingrid Wigernæs var pioneren som fekk langrennsjentene fram i lyset.

Ingrid Wigernæs

PIONEREN: Ingrid Wigernæs kjempa mot sterke fordommar og krefter, og makta å setje kvinnene på langrennskartet

Foto: Ntb / NTB

Dottera Ine Wigernæs bekrefta søndag til NTB at Ingrid Wigernæs gjekk bort laurdag. Ho blei 95 år gammal og døydde med familia rundt seg. Familia er innforstått med at dødsfallet omtalast.

Ho var ikkje den første kvinna som konkurrerte i langrenn for Noreg, men ho er kanskje den som har sett mest spor etter seg i norsk kvinnelangrenn.

Ho omtala laget sitt på 60-talet som «jentut'n». Det betyr jentene på hennar dialekt, og blei eit omgrep som framleis er knytte opp til pionerane i langrenn for kvinner, i ei tid då jentene måtte kjempe mot fordommar både i presse og forbund for i det heile teke å få lov å gå.

Det var i denne «settingen» Ingrid Wigernæs vaks fram som ei av dei aller største i norsk skihistorie.

Heime i Hemsedal, der ho var fødd i 1928 og bar namnet Ingrid Løken, gjekk ho på ski som andre born og ungdommar ute på bygda.

– Då eg vaks opp, var ski leik og transportmiddel. Vi var mange ungar i grenda, og flaug ut i snøen med skia så snart vi hadde gjort lekser, sa Wigernæs (til frilansjournalist Elizabeth Lingjærde).

Men ho var ikkje meir enn 16 då ho flytte frå bygda og inn til Oslo like etter at krigen var slutt. – For å lære betre å spele trekkspel, som ho forklarte det med.

Der fekk ho seg kontorjobb. Den treivst ho godt med, men sakna det aktive livet. Det blei det for lite av, sjølv om ho gjekk i marka både sommar og vinter.

Bondeheimen og sko nummer 47

Ingrid Wigernæs i monolittrennet 1954

FØRSTE LØPET: Ingrid Wigernæs i fint driv i Monolittrennet i Frognerparken på nyåret i 1954, hennar første konkurranserenn og i lånte ski og sko

Foto: Aktuell / NTB

Vendepunktet kom på Bondeheimen, eit samlingspunkt for innflyttarungdom i hovudstaden. Ho gjekk ofte dit for å ete, og kom i kontakt med BUL og organisert idrett. Der tok ho til å konkurrere, både i langrenn og orientering.

Vi reiste til klubbhytta i Nordmarka så ofte som vi kunne, har ho fortalt til idrettsveteraner.com.

Det var i det miljøet ho møtte Lars Tjærum, også han frå Hallingdal.

– Han overtalte meg til å starte i Monolittrennet i Frognerparken i 1954. Eg fekk låne utstyr av Lars – ski som målte 215 centimeter, og sko nummer 47, har Wigernæs fortalt.

Det var i idrettsmiljøet ho møtte Leif Wigernæs. Det førte henne til Romerikslaget, og jonsokaftan 1955 blei det bryllaup. Ingrid tok etternamnet som ho blei kjend under.

«Slimete striper på strategiske stader»

Langrenn for kvinner var ikkje berre-berre på 50-talet. I OL i Oslo var det på programmet, men slett ikkje med norsk velvilje. Tvert imot. NM blei det først i 1954.

– Langrenn var ikkje kvinneleg nok, slo avisene fast, og omtalene av kvinnene som trassa motstanden og gjekk, blei nærmast latterleggjort.

«De hadde slimete, sveitte striper på strategiske stader. De kvinnelege tilskuerane måtte føle seg fornedra på sitt kjønns vegne», skildra ei avis eitt av dei første langrenna der kvinner fekk delta.

Ingrid Wigernæs

STYGT? Dette er ikkje kvinneleg, meinte både presse og forbund på 50-talet.

Foto: Ntb / NTB

Også legane åtvara kvinnene mot å drive med så tung fysisk aktivitet. Det kunne vere skadeleg.

Det var desse fordommane Ingrid Wigernæs måtte kjempe imot, og greidde å knuse.

Ho deltok på 10 km i OL i Cortina i 1956, men blei berre nummer 27. Til OL i Squaw Valley i California hadde ikkje Noreg råd å sende kvinner.

I Innsbruck i 1964 gjekk det litt betre, med 12. og 15. plass på 10 og 5 km, men langt unna pallen. Sovjetrussarane dominerte, saman med svenskar og finnar, som hadde kome mykje lenger i kvinnelangrenn.

Einaste kvinnelege landslagstrenar

Men kvinnelangrenn hadde fått både ein gryande aksept og eit godt miljø her heime. Ikkje minst på grunn av Wigernæs’ arbeid i Romerikslaget og andre skimiljø i landet. Ho var medverkande til at skitinget i 1964, mot tilråding frå styret, innførte kvinnestafett som NM-øving.

Då det stunda til VM i Oslo i 1966, hadde 38-åringen to stafettgull og fem individuelle NM-gull bak seg.

Men viktigare var det at tilstrøyminga av unge jenter til skiløypene var aukande. Det gav optimisme. Ingrid Wigernæs fekk ansvaret som landslagstrenar på deltid i 1965 – til dags dato den einaste kvinna som har vore landslagstrenar i langrenn.

– Eg trur «jentut’n våre» skal ha ein sjanse til å kjempe om medalje i stafetten, sa ho før VM opna. Det var ei nokså breial utsegn, men det skulle vise seg at Wigernæs visste kva ho snakka om.

Gjennombrotet med VM-sølv

Jentut'n, med Inger Aufles, Birger Mørdre, Ingrid Wigernæs

JENTUT'N: Trioen som slo gjennom med VM-sølv i 1966: Inger Aufles, Berit Mørdre og Ingrid Wigernæs

Foto: Erik Thorberg / NTB

For gjennombrotet for norsk kvinnelangrenn kom på avslutningsdagen i Holmenkollen. Verken TV eller radio sende 3 x 5 kilometer direkte, fordi gudstenesta trumfa sporten denne søndagsføremiddagen.

Men det TV kunne vise i opptak litt seinare på dagen, var utruleg. Ingrid Wigernæs gjekk første etappe.

– Eg låg sist ei stund, men greidde å ta innpå. På Gratishaugen var beina som to strikkepinnar. Men så sa eg «Gud, no må du hjelpe meg til mål». Og det gjorde han visst, sa Wigernæs om sin etappe.

Inger Aufles på andre etappe heldt også godt følgje, og kunne sende Berit Mørdre ut framfor sine nordiske konkurrentar.

Innspurten blei dramatisk. Svenske Toini Gustafsson gjekk forbi nokre hundre meter før mål og fekk ei tilsynelatande trygg luke.

Der stod Wigernæs og ropa. – Hoks at du e sterk i arma, Berit, ljoma Hemsedal-dialekta over stadion. Og Berit Mørdre brukte kjempekreftene sine til å stake Noreg inn til eit svært overraskande VM-sølv.

– Du gir deg vel ikkje no etter denne prestasjonen? spurde NRKs Øivind Johnsen.

– Jau, no gir eg meg. No har vi knytte band mellom gammalt og nytt. Eg er glad for å ha halde koken heilt til slutt, svarte veteranen på 38 år.

NRKs intervju med «jentut'n»:

Ski-VM i 1966.

LA OPP: – No gir eg meg. No er det slutt, sa Ingrid Wigernæs rett etter sølvstafetten i Holmenkollen

Knusande suverent OL-gull

Wigernæs heldt ord og la opp etter Oslo-VM. Men ho var framleis landslagstrenar under OL i Grenoble dei franske alpane to år etterpå, og hennar lagvenninner frå sølvlaget var betre enn nokon gong.

På 10-kilometeren kunne dei ikkje gjere noko med Toini Gustafsson. Men Berit Mørdre og Inger Aufles tok sølv og bronse, og heldt russarane heilt borte frå pallen.

Dette lova godt for stafetten. Og forventningane blei meir enn innfridd. 3x5 kilometer stafett i Autrans utanfor OL-byen Grenoble skulle bli det store høgdepunktet i norsk kvinnelangrenn, eit høgdepunkt det skulle ta mange år å overgå.

Babben Enger Damon hadde erstatta Ingrid Wigernæs sidan sølvlaget i Kollen, og var tredje kvinne på laget. Aufles starta, Damon gjekk andreetappen og Mørdre var ankerkvinne.

Aufles gjekk tidleg frå konkurrentane, og Noreg var klart best heile vegen. Sverige blei slått med 21 sekund, og det frykta laget frå Sovjetunionen blei vist til bronseplass, slått med 43 sekund av «jentut’n».

Det utløyste sjølvsagt enorm nasjonal glede. «Beste jentene i verda» stod det i telegrammet frå statsminister Per Borten.

Landslagstrenar Ingrid Wigernæs kunne juble hemningslaust.

– Eg trur ikkje gutane i same grad som jentene gledde seg over stafettgull, men det heng vel saman med at dei er betre vant med å vinne gull, sa Ingrid Wigernæs. Mennene hadde vunne eit suverent stafettgull dagen før.

– Brende lyset mitt i begge endar

Wigernæs trena laget ein sesong til, men i 1969 gav ho seg etter fire strevsame år i jobben. – Eg kjende det som om eg hadde brent lyset mitt i begge endar, sa ho.

I ettertid kritiserte ho Noregs Skiforbund for manglande satsing på kvinnene.

– I 1966 hadde vi flaks med smurningen. I 1968 hadde vi flaks fordi det var eit generasjonsskifte hos russarane og delvis også hos svenskane. Det fanst ikkje forståing på ansvarleg hald. Langrenn var for gutane, jentene fekk klare seg sjølv, sa Wigernæs i eit intervju med Aftenposten i 1985.

Det skulle gå lang tid før norske langrennsjenter markerte seg i verdstoppen igjen. Ikkje før i 1982, neste gong ski-VM gjekk i Oslo. Først i oppkøyringa til det meisterskapet blei jentene satsa på i tilnærma same grad som gutane.

Plate og bok

SONG: Ingrid Wigernæs gav som fleire av dei andre langrennsløparane på 60-talet ut plate. Her framfører ho «Jentut'n våre» frå eit skishow i operaen

På 60-talet var det ikkje uvanleg at dei fremst skiløparane song inn plater. Ingrid Wigernæs gjorde det og. Tittelen? Sjølvsagt «Jentut’n våre», med eit aldri så lite spark til dei som ikkje trudde på eller støtta langrennskvinnene. I 1967 gav ho også ut boka «Mot mål med jentut’n».

Ingrid Wigernæs har fått sin statue. Den er laga av biletkunstnaren Merete Sejersted Bødtker og plassert i heimbygda Hemsedal.

Initiativet kom frå polfarar Liv Arnesen i nettverket Damenes Skiklubb – ein klubb som blei stifta i 1931 og gjenoppliva i 2003, med visjon «å fremme ski- og turglede i nettverk for damer, støtte damer som trakkar nye løyper og synleggjere damers skihistorie», som det står i føremålsparagrafen.

Den paragrafen kunne ikkje passe betre for nokon enn for pioneren Ingrid Wigernæs. Ho som stod bak gjennombrotet for langrenn for kvinner.

Sportsnyheter

Narve Gilje Nordås intervjues av Ida Nysæther Rasch om bronsemedaljen i VM i Budapest.

Nordås angrar etter NRK-intervjua: – Det der er ikkje meg

VM-bronsevinnar Narve Gilje Nordås kviknar som regel til når han får mikrofonen i ansiktet, men VM-håpet kjem med ei avsløring til NRK.

Siste nytt

  • Semifinaletap for norsk Groningen-trio

    Det blir ingen nederlandsk cupfinale for de norske Groningen-spillerne Johan Hove, Isak Määttä og Kristian Lien. Feyenoord vendte til 2-1 i semifinalen.

    Hove og Määttä spilte fra start foran 46.000 tilskuere på De Kuip i Rotterdam, mens Lien fikk et kort innhopp på tampen av kampen.

    Groningen er på 6.-plass i 1. divisjon og med i opprykksjakten. Laget sjokkerte Feyenoord ved og ta ledelsen ved Laros Duarte etter en halvtimes spill. Samme mann hadde også et stolpetreff i første omgang.

    Feyenoord hevet seg etter pause. Dávid Hancko utlignet i det 62. minutt, og sju minutter før full tid ble innbytter Ondrej Lingr matchvinner tre minutter etter at han kom inn.

    Hove spilte hele kampen for Groningen, mens venstreback Määttä ble byttet ut i det 78. minutt.

    Feyenoord møter Nijmegen i cupfinalen 21. april. Også den kampen spilles på De Kuip. (NTB)

    Johan Hove
    Foto: JEROEN PUTMANS / AFP
  • Rashford ut mot kritikerne: – Vis litt menneskelighet

    Marcus Rashford sier at de som trekker hans lojalitet til Manchester United i tvil må vise «mer menneskelighet».

    26-åringen har scoret bare fem mål for klubben denne sesongen, og han har måttet tåle kritikk for innstillingen etter flere uheldige episoder.

    – Om min lojalitet til United trekkes i tvil, må jeg si fra, skriver Rashford i en artikkel for The Players' Tribune.

    – Det er som å trekke min identitet i tvil, alt jeg står for som menneske. Jeg vokste opp her og har spilt for klubben siden jeg var gutt.

    Rashford ble utviklet i klubbens akademi og har scoret 128 mål på 391 kamper for Manchester Uniteds førstelag. Forrige sesong scoret han karrierebeste 30 mål, men denne sesongen har det gått tyngre.

    – Jeg tåler kritikk. Jeg kan takle overskrifter, kritikk i podcaster, sosiale medier og aviser. Jeg tåler hva som helst, men om dere sår tvil om lojaliteten til klubben, min kjærlighet til fotball, og trekker familien min inn i det, så vil jeg be om at dere viser litt mer menneskelighet, skriver Rashford. (NTB)

    Marcus Rashford
    Foto: Jon Super / AP
  • Supporterangrep i Bilbao: – Flere alvorlig skadd

    Et 60-talls personer skal ha vært involvert i et angrep på Atletico Madrid-supportere i Bilbao.

    Angrepet skjedde i en bar tilknyttet San Mames stadion, der Athletic Bilbao tok imot Atlético Madrid i semifinalen i den spanske cupen torsdag kveld.

    Semifinalen ble utsatt i en halvtime som følge av at Atletico Madrids lagbuss ble hindret og forstyrret i sin tur på vei til stadion.

    Flere Atlético Madrid-supportere måtte til sykehus, opplyser klubbpresident Enrique Cerezo.

    – Flere er alvorlig skadd, sier Cerezo i et TV-intervju.

    Vinneren av semifinalekampen møter Mallorca i finalen.

    Supportere av hovedstadsklubben skal ha blitt angrepet av såkalte ultras tilknyttet Athletic Bilbao. (NTB)

    Copa del Rey - Semi Final - Second Leg - Athletic Bilbao v Atletico Madrid
    Foto: Vincent West / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal