NRK har i høst og vinter jobbet med å undersøke hvorvidt toppidretten er likestilt, og håndballstjerne Veronica Kristiansen tror knapt det hun hører når NRK presenterer funnene fra likestillingsundersøkelsen. Tallenes tale er nemlig helt tydelig: Norske toppidrettsherrer tjente drøyt 100 millioner mer enn norske toppidrettskvinner i fjor.
– 100 millioner mer?, utbryter en sjokkert Kristiansen.
– Det er jo ikke rettferdige tall, er det det? Nei, svarer hun på sitt eget spørsmål.
Og det er ikke bare i det totale regnestykket at forskjellen er stor. Også innad i håndballen er kvinnene soleklare inntektstapere. En mann på håndballandslaget tjener i snitt en halv million kroner mer enn en dame på håndballandslaget.
Kristiansen synes ikke at det er rettferdig.
– Det er jo ikke. Det syns jeg ikke. Altså, uansett hvor god du er, så skal du tjene det du er verdt. Selv om du er dame eller mann, slår hun fast.
- Bakgrunn: Sjekk tallene som ryster Idretts-Norge
– Det var ganske ekstremt
Landslagsvenninne Camilla Herrem skvetter også skikkelig til på grunn av de store forskjellene mellom kjønnene.
– Det syns jeg ikke er rettferdig. Jeg syns vi legger like mye tid i det begge to. Det er en ganske høy sum. Jeg vet ikke om det har med sponsorinntekter eller hvor mye man får inn i klubben som gjør at det er så store forskjeller. Det var ganske ekstremt, ja, sier hun om differansene innad i håndballen.
– Det er en vekker, oppsummerer landslagsmålvakt Kari Aalvik Grimsbø.
Kaptein Stine Bredal Oftedal setter heller ikke pris på tallene hun får presentert.
– Jeg tenker selvfølgelig at det er kjedelig. Mest sannsynlig så legger man ned veldig likt arbeid i mengde og alle de tingene der, sier landslagskapteinen, før hun trekker frem at det er vanskelig å gjøre noe med det, når markedet og publikum gjør at herreidretten drar inn mest penger.
– Jeg føler bare at jeg må godta det. Men jeg sier ikke at vi ikke skal streve etter at vi skal oppnå det samme. For det syns jeg virkelig. Og det tror jeg kanskje til en viss grad burde være mulig, mener Bredal Oftedal.
Kjønnsforskjeller
i idrettsnorge
NRK har sammenlignet lønnen til
55 kvinnelige og 55 mannlige
toppidrettsutøvere
131
millioner
31
millioner
Kjønnsforskjeller
i idrettsnorge
NRK har sammenlignet lønnen til
55 kvinnelige og 55 mannlige
toppidrettsutøvere
131
millioner
31
millioner
Kjønnsforskjeller
i idrettsnorge
NRK har sammenlignet
lønnen til 55 kvinnelige
og 55 mannlige
toppidrettsutøvere
131
millioner
31
millioner
– Føler at menn ofte blir satt foran
Også skiskytter Tarjei Bø må få tallene servert to ganger før han klarer å ta innover seg hva de faktisk forteller.
– Jeg synes det høres ekstremt ut. Det er en meget stor forskjell, sier 29-åringen.
Han har ikke inntrykk av at det er likestilling i toppidretten.
– Nei, egentlig føler jeg ikke det. Jeg føler at menn ofte blir satt foran, i visse idretter. Og det synes ikke jeg noe om, svarer Bø, og legger til:
– Jeg synes fotballandslaget gjorde en bra greie med å gi fra seg sin lønn for at damene skulle tjene det samme. Og jeg synes helt ærlig at damene bør tjene helt likt som menn, uavhengig av kjønn. Norge tar bra steg i den retningen, men de tallene viser at det er et stykke igjen.
– Hva gjelder penger, så er det forskjell
Astrid Uhrenholdt Jacobsen synes heller ikke at det er likestilling i toppidretten.
– Ikke overalt, nei. Hva gjelder penger, så er det forskjell. Noen aktører er veldig konsekvente på at det skal være det samme for samme på prestasjon, mens noen er delvis åpne på at det ikke er det, forklarer skiesset.
Hun påpeker at det har skjedd mye siden hun kom inn i langrennssirkuset.
– Første gang jeg gikk junior-VM hadde Fischer forskjellige bonuslister for kvinner og menn, og det var en helt åpen greie. Så det har skjedd mye på 12 år. Vi må bare fortsette å jobbe for at det skal bli likt.
– Hva synes du om at det ikke likt allerede?
– Jeg tenker at det både er opp til oss og gutta og stille spørsmål hvis man ser at det er forskjeller, avslutter Uhrenholdt Jacobsen.
– Jeg tror hverken gutter eller jenter synes det er greit.
Langrennskollega Ingvild Flugstad Østberg forventet ikke at forskjellene skulle være så enorme som NRKs undersøkelse viser.
– Oi, det var et vanvittig tall. Jeg må si at jeg synes det er synd at det er sånn, svarer 27-åringen.
I likhet med Tarjei Bø, trekker hun frem lønnskuttet til fotballandslaget som et eksempel til etterfølgelse, og hun er klar på at det må jobbes for å få mer likestilling i toppidretten.
– Jeg tror hverken gutter eller jenter synes det er greit. Jeg synes vi skal jobbe for at det skal jevnes ut. Man skal få lønn og bli behandlet ut fra hva man gjør og hva man presterer, ikke om man er mann eller kvinne, konstaterer Flugstad Østberg.
– Har du inntrykk av at det er likestilling i toppidretten?
– Det er et stort spørsmål. Det kommer helt sikkert an på hvilke områder det er. Vi har jo sett tilfeller der det har vært gjort forskjell på premiepenger til jenter og gutter, og den biten der. Det synes jeg vi har kommet litt for langt til at det skal være forskjeller på, svarer Gjøvik-jenta.
– Vi har all rett til å få like mye
Ragnhild Haga, landslagsløper i langrenn, misliker kjønnsforskjellene, men tror forskjellen speiler det samfunnet vi lever i:
– Det var ganske mye. Kanskje det reflekterer litt resten av samfunnet. Menn generelt er kanskje flinkere til å kreve høyere lønn, sier hun, og legger til;
– Det er dumt at det er forskjeller.
Skøyteløper Ida Njåtun liker heller ikke tallene NRK presenterer.
– Jeg synes ikke at det er riktig. Vi står ganske litt i idretten, kvinner og menn. Det er ingen grunn til at kvinner skal tjene såpass mye mindre enn menn. Vi legger ned akkurat samme innsats som det mennene gjør, og vi har all rett til å få like mye betalt som det mennene gjør, sier hun bastant.
Njåtun tror de store forskjellene skyldes holdninger som henger igjen fra gammelt av.
– Jeg tror det er historisk – hva som har vært vanlig å gjøre før. Det går mer og mer mot bedre likestilling, men vi ser jo på de tallene at det fortsatt er et stykke å gå, avslutter hun.