For det har ikke vært lett de siste to snaue månedene.
Holund har stort sett hatt en fantastisk tid som pappa til lille Håkon (1) sammen med samboer Anne Marie Dalen.
Over ett år har gått siden de ble foreldre for første gang. Og som ettåring, ser den regjerende verdensmesteren at det blir mer enn bare bleieskift og mating. Håkon har blitt aktiv og har begynt så smått å lære seg ord. Rett og slett fått personlighet, sier Holund og smiler.
Startet med infeksjon i sommer
Men han blir litt mer alvorlig når NRK spør hvordan det har vært deler av sensommeren og nå i høst.
Det startet bare noen dager før Blinkfestivalen i begynnelsen av august. Sønnen, som har lært å gå og er svært aktiv, rev ned et krus med nytrukket kaffe fra et bord og fikk den varme drikken utover hele armen.
– Det var maks uflaks. Men vi måtte inn på Ullevål sykehus. Han fikk behandling der, forklarer Holund – og fortsetter:
– Men han fikk også en infeksjon i såret. Han måtte gå nesten to uker på antibiotika. Det skjedde dagen før jeg skulle reise til Blinkfestivalen. Det ble feil å gå rulleskirenn mens han lå på sykehuset.
Alvorlig form for betennelse
Lite visste Holund at det skulle blir enda mer alvorlig for sønnen, da 32-åringen siste uken av august satte seg på flyet for å delta på høydesamling med resten av landslaget i Livigno i Italia.
Det er en av få anledninger i årets sesongoppkjøring til å trene i høyden og den tynne lufta, slik forholdene blir under OL i Beijing februar neste år.
Men etter 12 dager med trening fikk han telefonen som skulle snu opp ned på tilværelsen. Og førte til en hastereise hjem til Oslo.
– Håkon hadde akkurat startet i barnehagen. Han ble syk der etter en ukes tid, men ble ikke frisk igjen. Han hadde dårlig almenntilstand og feber en ukes tid. Men de klarte ikke finne noe, heller ikke på legevakten.
– Men en morgen våknet han og var hoven i og rundt det ene øret. Det viste seg at det var en alvorlig form for ørebetennelse, som kalles akutt mastoiditt. Det er alvorlig hvis man ikke får rask behandling.
For pappa Holund ble dagen der øret til sønnen hovnet og han senere lå på Rikshospitalet forferdelig.
– Det handlet om å komme meg til Zürich og hjem så fort som mulig. Det var ingen hyggelig beskjed å få. Jeg visste at han var dårlig, at barn blir syke, får feber. Men jeg trodde ikke det var så alvorlig.
– Da jeg skjønte dét ble det en veldig lang reise hjem. Jeg rakk bare morgenflyet dagen etter. Jeg sov ikke mye den natten. Det var en veldig dårlig natt, for å si det sånn.
– Skjønner at det er alvorlig
Allroundtrener Eirik Myhr Nossum forteller at hans mangeårige elev i både Lyn ski og på landslaget kom til ham den kvelden han fikk vite det.
– Han forklarte hva det var og at han måtte hjem. Jeg har kjent Hans Christer i mange år. Når han er såpass tydelig, da skjønner jeg at det er alvorlig.
– Den eneste tingen som står i hodet mitt da er å få ham hjem så fort som mulig og prøve å ivareta hans og familiens interesser. Heldigvis gikk det ganske fort. Det var ikke mange minuttene fra han ga meg beskjed til han satt i bilen og var på vei til Zürich, sier Nossum.
På spørsmål fra NRK om hvor alvorlig det var, svarer Holund slik:
– Den betennelsen ikke bra. Man kan få varige mén hvis det ikke blir behandlet. I begynnelsen var vi spent på om han fikk behandling raskt nok og de fikk det under kontroll. Han var veldig syk før de første dagene på sykehuset, sier landslagsprofilen.
– Han har levd som en konge
Etter en uke på sykehus, en antibiotikakur som har tatt knekken på bakteriene, og ettersom sønnen har kviknet til den siste perioden og alt ser ut til å ha gått greit, føler landslagsløperen at det går an å snakke åpent om hendelsene.
– Nå er han ganske pigg. Etter en uke på sykehuset har vi prøvd å få i ham mest mulig mat. Han har levd som en konge den siste uken. Det ser ut som energien er tilbake, sier Holund og humrer.
Han har i det hele tatt fått et nytt perspektiv på livet etter over et år som pappa.
– Jeg tenker som en annen mann. De problemene jeg hadde for halvannet til to år siden er byttet ut med andre problemer og bekymringer. Man får et annet syn på ting, mer ansvarsfølelse. Det som gir meg størst glede i dag er å leke med sønnen min og se at han utvikler seg og lærer nye ting, sier Holund.