Her sitter Sundby med tårer i øynene før sønnens hjerteperasjon: – Jeg er dritredd

Økten i treningslokalene til lillebroren Sondre i Holmenkollen er unnagjort. Han sitter mutters alene. Det er midten av oktober. Dagen etter skal han følge sønnen og være sammen med ham i to dager på Rikshospitalet. Markus er syv år og har opplevd å få hjerteflimmer flere ganger den siste tiden.

Sundby titter inn i kameraet.

– Av og til kjenner jeg på at når jeg er på trening... Så er jeg ikke så gira på å dra hjem. Livet med trening er ganske enkelt. Trene. Presse seg. Tenke på seg selv. Ryggen er vond. De bekymringene som er her, de er så små at det er piss i havet. Men nå har jeg ikke lyst til å dra hjem, sier Sundby.

Det er i NRK-dokumentaren «Sundby mot verden» som slippes lørdag at 36-åringen for første gang avslører utfordringen familien fikk i fanget i oktober i fjor.

NRK TV: Se episode 1 «Vraket fra landslaget» her

NRK TV: Se episode 2 «Familien og toppidretten»

Sterkt preget

Sykehusbesøket og inngrepet som måtte gjøres kom litt uventet. Han hadde tenkt at det har vært nok med den vonde korsryggen. Tenkt at det koster mer enn nok å være ektemann, far til tre og toppidrettsutøver som vil til VM i Oberstdorf.

Men det som skjedde i oktober preget ham stort. Markus på syv år hadde riktignok slitt med flimmer en stund. Men nå hadde det gått for langt. Nok en stressfaktor i livet til Sundby, men mye mer alvorlig enn alt annet.

Hentet ut av Nordmarka med helikopter

Han har selv slitt med hjerteflimmer gjennom karrieren. For rundt ti år siden kjente han virkelig på hvor ubehagelig det kan være. Han ble plukket ut av Nordmarka i Oslo med helikopter. Sundby hadde fått hjerteflimmer. Siden har den regjerende verdensmesteren på 15 kilometer hatt stor angst for hjerteproblemer.

Selv denne sesongen må han roe ned intensiteten på enkelte økter fordi han kjenner på flimmer-tendenser. I dag kaller Sundby seg for en av idrettsutøverne i Norge som er mest utredet for hjertet.

– Jeg blir jo redd

Dagen før operasjonen opptar Markus’ situasjon ham mye. Øynene blir våte mens han i dokumentaropptakene snakker om situasjonen. Så triller tårene fra øyekroken hos 36-åringen.

– Jeg blir jo redd. Uten at jeg kan vise det til ham. Jeg synes det er veldig ubehagelig at han for eksempel har 220 i puls i tre timer på sofaen. Alt annet blir uviktig. Det var dette vi fokuserte på i en periode der.

– Jeg var redd for at det ikke skulle bli bra. Det finnes jo en risiko for det, sier Sundby i dag, før han skal gå uhyre viktige renn under norgescup på Lygna.

Røa-løperen forteller at alt annet fokus forsvinner når det skjer noe med barna av medisinsk art. Det var ikke bare tre dager på sykehuset, men et krevende halvår. Uvisshet om hvordan familien skulle håndtere situasjonen.

– Har en unik evne

En av hans nærmeste støttespillere, lillebror, venn og trener – Sondre Sundby – forteller at han var mer en bror enn trener i denne perioden. Det handlet om å ta vare på hverandre.

– Men likevel fikk Martin og jeg trent. Det kan ha vært viktig. Man får blåst ut, tenkt på andre ting og vært sammen. Det tror jeg egentlig kan være fin medisin, sier han, og legger til at alt som skjedde på treningsmølla kom i andre rekke i den perioden.

– Vi har vært gjennom en del «trøkker» før. Alt fra skader, til at det står om livet. Slik det var med pappa før Seefeld. Martin har jo en unik evne til også å klare å gjøre jobben sin. Det er imponerende og kanskje lettere å gjøre jobben når man er to om det.

Sundby sier at det går bra med sønnen i dag. Legene fikk gjort det de skulle. Prosedyren på Rikshospitalet var god og det har ikke vært problemer siden den gangen.

– Vi krysser fingrene for at det ikke kommer tilbake, selv om vi vet det kan skje. Vi håper han kan være frisk fremover og slippe å plages mer med dette her. Men vi har i bakhodet at vi kanskje må gå en runde til på dette på et senere tidspunkt.