– Jeg har fått flere meldinger fra andre som spør meg hvordan jeg klarte det, både fra utenlandske og norske jenter som er inspirert av reisen og karrieren min hittil. Det er selvsagt veldig kjekt å være forbilde for så mange, sier tirsdagens debutant Rugile Maria Rulyte.
Før Armenia-kampen, der Norge til slutt vant 10-0, var det tolv år siden en utøver med innvandrerbakgrunn spilte en landskamp for Norge på kvinnesiden.
Da fikk Nasra Abdullah én omgang for Norge i en treningskamp mot Sverige. Før Armenia-kampen var hun den eneste spilleren med to utenlandsfødte foreldre som har representert det norske A-landslaget.
– Det er bare å erkjenne at vi ikke har nok jenter med flerkulturell bakgrunn som velger fotball. Man har prøvd mange ulike ting, men den koden er ikke knekt, innrømmer toppfotballsjef Lise Klaveness overfor NRK.
– Det er rett og slett et manglende rekrutteringsgrunnlag, sier Klaveness.
Har forbilder på landslaget
Rulyte er usikker på hvorfor det ikke er flere med innvandrerbakgrunn på Norges kvinnelandslag.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si til det. Det er ikke alle som flytter hit som er idrettsutøvere, og det er ikke alle som flytter hit for å bli det. Det gjorde ikke jeg, for å si det sånn, sier Rosenborg-keeperen.
– Hvor viktig er det med forbilder, som du kanskje har blitt nå?
– Det er viktig. Jeg har mange forbilder, og det er flere på landslaget som er forbilder for meg. Jeg bare håper at små jenter og gutter kan lære litt og virkelig ta seg sammen og gjøre det skikkelig når det gjelder som mest.
Det er riktignok et par spillere med én utenlandskfødt forelder. Maria Thorisdottir er halvt islandsk og har lenge vært en nøkkelspiller for Norge. Et annet eksempel er Celin Bizet Ildhusøy, som er halvt cubansk og fikk debuten sin mot Amrenia tirsdag.
Større mangfold på herresiden
Klaveness påpeker at det er stort mangfold på herresiden, der det i mange år har vært spillere med innvandrerbakgrunn. Nå ønsker hun å se det samme på kvinnesiden.
– Vi ønsker å nå høye mål i kvinnefotballen, vi ønsker å ta medalje i store mesterskap og det å gå glipp av denne stadig voksende rekrutteringsfasen er jo ikke noe godt, sier toppfotballsjefen.
KRITISK: Lise Klaveness innrømmer at koden ikke er knekt for å få med jenter med innvandrerbakgrunn.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBLandslagssjef Martin Sjögren mener de må benytte seg av mangfoldet i Norge.
– Jeg tenker at det finnes en veldig stor kraft der, som forhåpentligvis kan komme mer og mer fremover. Jeg synes det er en ting man må jobbe bevisst med og jeg tror det finnes et stort potensial der, sier landslagssjefen.
FØLGER MED: Martin Sjögren sier han håper mangfoldet på landslaget øker de neste årene.
Foto: Naina Helén Jåma / NTBKunne spilt for Litauen
Nå er det i alle fall én spiller med innvandrerbakgrunn på det norske kvinnelandslaget. Men foreløpig er det Cecilie Fiskerstrand som er Sjögrens soleklare førstevalg mellom stengene.
Likevel er det uaktuelt for Rulyte å spille for Litauen, selv om hun skal ha fått tilbudet.
– Jeg ville ikke vært med det litauiske laget, og jeg har sagt nei til dem. Jeg har sagt mer enn ja til det norske. Det er her jeg vil spille fotball, og jeg vil ikke bruke tid på noe annet, sier keeperen, som fikk en spesiell debut.
Tirsdagens kamp mot Armenia startet litt trått, men til slutt rant målene inn. Så kom en tjukk tåke, noe som førte til at de norske spillerne måtte bli én natt til i Armenia. De avsluttet kampen onsdag morgen og vant 10-0.
Norge har fremdeles ikke sluppet inn mål i VM-kvalifiseringen. De leder gruppen sin.
