Hegerberg åpner seg om landslaget: – Føler meg urettferdig behandlet

24-åringen møter NRK i det som har vært hennes hjemby siden i fjor sommer, Birmingham. Hun har en sjelden fridag uten fellestrening. Temperaturen er langt behageligere enn i Norge. Sola skinner.

Hun har frem til i dag ikke villet snakke med journalister. Ikke om at søsteren Ada sluttet på landslaget, og ikke om at hun selv ble vraket - akkurat samtidig som søsteren trakk seg ut.

Men nå er hun klar for å prate.

Andrine Stolsmo Hegerberg smiler. Det var det en lengre periode hun ikke gjorde.

– Jeg har lært meg å leve mer i nuet, rett og slett.

For det har vært en turbulent, og ikke minst tøff, høst. Etter det som ble en tung sommer – sportslig sett.

Det har tatt tid å komme over det, men nå vil hun fortelle hvordan hun har opplevd tiden etter Norges EM-fiasko. En tid som har fått store konsekvenser for fotballkarrierene til begge søstrene Hegerberg.

– Jeg vil ikke syte og klage for mye, men jeg kjenner samtidig at jeg har lyst til å stå opp for meg selv. Jeg har fått litt nok, uten at jeg skal gå til angrep på noen, sier Andrine Hegerberg til NRK.

Vraket to ganger

Det er snart to måneder siden nyheten nærmest slo ned som en bombe i hjemlandet. En av verdens beste kvinnelige fotballspillere, Ada Stolsmo Hegerberg, sa nei til landslaget. I en alder av 22 år. Grunnene var mange, men dårlige forberedelser og svak kommunikasjon ble gjentatt.

Samme kveld var det landslagsuttak. Andrine stod ikke på lista over de 18 Martin Sjögren valgt ut til VM-kvalifiseringskampene mot Slovakia og Nord-Irland. Hun hadde fått beskjed noen timer i forkant. Det ble på en måte dobbelt opp for jenta fra Sunndal.

VG skrev at Andrine var blitt «ofret». Ekspertene stusset også. Selv gikk hun bare ut på Twitter og skrev at hun ikke hadde takket nei til Norge. Landslagssjefen uttalte at hun var vraket av «sportslige grunner». Det var også beskjeden Andrine forteller at hun fikk.

– Jeg sitter her med sju målgivende på de tre siste kampene, og før det hadde jeg fire målgivende i sju kamper, så jeg føler jeg har noe der å gjøre. Jeg føler meg rett og slett litt urettferdig behandlet, sier hun, etter også ha blitt utelatt til VM-kvalifiseringskampen mot Nederland denne uka.

Hun har vært en del av landslagssystemet fra hun var i tenårene. Siden debuten i 2012 har hun spilt jevnt for a-landslaget.

– Jeg spilte jo en ganske viktig rolle frem til EM, og så er det plutselig ikke plass til meg i troppen lenger. Det har vært en rar periode, helt ærlig.

– At du ble ofret, er det en tanke som har slått deg?

– Det er klart det er det er det. Det er mange tanker som har slått meg, og det føltes litt håpløst der og da. Jeg har en usikker periode foran meg også, og det er vanskelig å gi noen gode svar. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få spille landskamp igjen, men jeg har klart å slå meg til ro med det, svarer Andrine Hegerberg.

– Følte meg som en zombie

Temaet er enklere å snakke om nå enn det var for to måneder siden, selv om hun fortsatt tar noen pauser før hun svarer på spørsmål. Klubben hjalp henne igjennom det hun selv omtaler som en tøff tid, med samtaler og fokus på trening og fotballen.

– I starten merket jeg at det var vanskelig for meg å se fremover. Jeg følte meg litt som en zombie, som bare møtte opp på trening. Samtidig fikk jeg veldig mye støtte.

– Det fikk også Ada, mer enn jeg hadde trodd faktisk. Men da det begynte å roe seg ned rundt Ada, og hun kom seg i mine øyne godt ut av det, så kjente jeg at det var veldig tungt for meg. Jeg følte meg alene. Da var Birmingham gode å ha. Jeg er så takknemlig for jobben de har gjort for meg, understreker midtbanespilleren.

Hun vil ikke spekulere i om hun tror hun fortsatt hadde vært en del av troppen hvis søsteren også var det.

– Det kan man gruble seg i hjel på, så fokuset mitt her å ha det bra med meg selv og med den fotballkarrieren jeg har nå.

Hun viser frem sin nye hjemby. Kamparenaen de deler med et tredjedivisjonslag, og som har en slitt pub bak spillerbenkene. Treningsområdet hun bruker de fleste dagene på. Andrine Hegerberg leier en leilighet i nærheten.

Det var her hun var da Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget. De hadde hatt tett kontakt, og storesøsteren var ikke av dem som var overrasket.

– Det var noe som hadde bygget seg opp over tid, så til slutt fikk vel Ada nok og tok det valget. Så synes jeg folk skal være så profesjonelle at de kan skille mellom meg og henne, selv om vi er søstre.

Kjenner seg ikke igjen i uro-kritikk

At Norges Fotballforbund sa de var skuffet over valget til Lyon-spissen, og landslagssjef Martin Sjögren innrømmet overfor NRK at de hadde hatt interne utfordringer under EM, forstod hun derimot lite av.

– Jeg så han sa det, og stusset litt. Jeg vet Ada gikk i garderoben etter Belgia-kampen selv om vi var enige om å bli igjen, jogge ned og ta en prat. Jeg vet ikke hva annet enn det han mener. Gruppa har egentlig vært ganske tett, og jeg har ikke opplevd uro eller noe som ikke skulle vært innad i spillergruppa.

– Forstår du valget Ada har gjort?

– Det handler ikke om jeg har forståelse for det valget. Det er noe hun får stå for selv, så får resten fortsette å jobbe uten Ada på laget.

Også under EM skapte en Hegerberg-vraking overskrifter. Etter å ha spilt fast i flere kamper med flagget på brystet, fikk ikke midtbanespilleren spille den første EM-kampen mot Nederland.

Mot Belgia startet hun, uten at det bidro til seier for Norge, før hun igjen ble henvist til benken mot Danmark.

– Jeg følte jeg satt laget foran meg selv på en bra måte, selv om jeg var skuffet.

Siden hun ikke lenger er en del av troppen, forteller hun at hun ikke vet resultatet av den planlagte EM-evalueringen. At hun hverken kjenner til hva landslaget ønsket å forbedre, eller har bestemt at eventuelt skal endres.

Hun deler uansett noen av de samme synspunktene. Blant annet at forberedelsene til EM var for dårlige. Hun håper også kommunikasjon har vært et tema etter mesterskapet.

– Det er flere enn meg som har reagert på den biten. Det er alltids lov å gjøre feil, og man lærer mye av motgang, og jeg regner med at kommunikasjon er et punkt som blir tatt opp.

Samtidig påpeker hun at hun har trivdes godt i laget, og at søsteren sa ikke følte hun passet inn, er ikke noe som gjelder henne.

– For min del har det vært mye usikkerhet rundt landslaget egentlig. Også utenomsportslig. Jeg ønsker ikke å gå inn på for mange hendelser, men det er mange forstyrrende elementer og mye støy. Ting som ikke handler om fotballen, forteller Hegerberg uten å ville utdype ytterligere.

– Er Hegerberg-familien vanskelig å ha med å gjøre?

– Jeg vil ikke tro det.

Hun tar en pause før hun fortsetter.

– Men det er vel kanskje noen som synes det er vanskelig at vi ikke finner oss i absolutt alt.

Og det har Andrine Hegerberg forståelse for at kan være provoserende for noen.

– Vi er begge personer og spillere som tør å ha meninger, og som står for det vi mener. Det kan hende vi har utfordret litt for mye til tider, eller at noen har følt seg utfordret, men jeg vil ikke gå etter fotballforbundet eller svartmale noe, for jeg vet at det er en del gode personer i systemet.

– Sett i ettertid, hva kunne dere gjort annerledes?

– Om noen mener jeg skulle gjort noe annerledes, så er det fint om jeg får innspill på det, så jeg kan jobbe med det. Da kunne jeg forklart valgene mine og vi kunne hatt en dialog. Men nå kjenner jeg bare at fokuset mitt er her i klubben.

Klar for mer landslagsspill

Likevel er hun klar for videre landslagsspill – om hun er ønsket. Om hun og søsteren noen gang spiller sammen igjen med flagget på brystet, vet hun ikke.

– Det må man ta med henne, men jeg har jo ikke sagt nei. Jeg er disponibel jeg, om de har lyst til å ha meg der. Men jeg vet ikke, så derfor ligger fokuset på meg selv og klubben nå.

I bilen, som hun har tatt med seg fra Norge, forteller hun om hvor godt hun trives i Englands nest største by.

Og nå er også fotballgleden tilbake.

– Alt ble litt snudd på hodet, men den tyngre tiden dyttet meg litt ut. Jeg har en genuin glede over å gjøre det bra på banen igjen. Det er godt å ha den, og ikke tenke så mye ellers. Det har gjort det enklere for meg. Jeg har ikke peiling på hvor jeg er om fem år, men jeg håper jeg har det artig med det jeg gjør, slår Andrine Stolsmo Hegerberg fast.