Hattestad gir seg som landslagstrener etter krevende hjemmesituasjon: – Har gått utover fokuset mitt

39-åringen bekrefter overfor NRK mandag at han har bestemt seg for å gi seg. Han ble presentert som landslagstrener for damene i tospann med Ole Morten Iversen i mai 2020, men det ble bare med toårskontrakten.

– Jeg synes jo det har vært to veldig fine år med damene. Men det har vært krevende terreng å manøvrere seg i. Mye handler om korona. Det får man ikke gjort noe med, men det mest krevende i mitt tilfelle er at jeg har en hjemmesituasjon som har gjort det enda mer utfordrende.

– Dratt i ro retninger

Hattestad fikk en datter sist sommer. Han har savnet og hatt dårlig samvittighet for at han ikke har vært mer hjemme. Den tidligere OL- og verdensmesteren har følt at han ikke har strukket til på begge fronter.

– Som landslagstrener skal du være tilgjengelig hele tiden. Sånn skal det være. Jentene fortjener det. Det hadde jeg forventet selv om jeg var utøver, sier Hattestad og fortsetter:

– Jeg ble dratt i to retninger når jeg var hjemme. Det har vært krevende spesielt i år og gått utover fokuset mitt, sier han.

Hattestad føler han har vært en dårlig pappa. Den følelsen har han hatt hele vinter.

– Jeg tror ikke man får gjort en god nok jobb da. Jobben har vært prioritert hele tiden. Men man kjenner på samvittigheten, at man skulle vært mer hjemme. Jeg synes det har vært vanskelig, sier han.

Ga utøverne beskjed på evalueringsmøte

Han har brukt mye tid på å tenke. Hattestad synes tross alt jobben som landslagstrener har vært morsom og han mener det er en fantastisk gruppe med utøvere å jobbe med.

Søndag kveld hadde gruppa en evaluering på utøverhotellet i forbindelse med NM-konkurransene i Harstad. Han informerte dem om avgjørelsen, men sa også følgende:

– At det å legge seg på kvelden og glede seg til neste dag der man skal ut på økt med dem, det er et bevis på at man synes det er morsomt det man holder på med. Jeg har jo fortsatt den driven.

Dermed har begge damelandslagstrenerne gitt seg etter OL-sesongen og langrennssjef Espen Bjervig må få på plass et helt nytt team i løpet av våren.

– Har ikke følt meg truffet

For noen uker siden ble det kjent at Ole Morten Iversen gir seg som landslagstrener. I kjølvannet av hans varslede avgang etter sesongslutt, har flere av utøverne hans offentlig snakket ut om mulige nye trenerkandidater.

De har også snakket om hva de har savnet gjennom sesongen og hvilke kvaliteter de ønsker seg i en ny trener. Som mer engasjement, mer tilstedeværelse, for å nevne noe.

På NRKs spørsmål om han har følt seg truffet av dette og hvordan han har opplevd det, svarer Hattestad at han føler han har gjort en så god jobb som han kan gjøre.

– Så har jeg registrert hva de har sagt. Jeg har ikke følt meg truffet, men jeg har reflektert rundt det, sier han.

– Det har vært kompromisser

Han påpeker at elitelaget har prioritert å være et stort lag. Den 11 kvinner store troppen består av både rene sprintere, rene distanseløpere og utøvere som behersker begge «disipliner».

– Den delen har vært krevende for min del. Jeg har savnet å sette en kurs for treningsjobben man spesielt gjør i sprint.

– Hva synes du om retningen i dag, der man samler både sprintere og distanseløpere i ett lag?

– Det er fordeler og ulemper ved det. Fra mitt ståsted synes jeg vi kunne ha tydeliggjort enda mer enn det vi har gjort i vinter. Det har vært kompromisser når løpergruppa har så forskjellige styrker. Men det er bra sosialt og for samholdet.

– Men når man ikke følger den samlingsplanen man har laget, så mister man den driven som lag. Det mister man ved å være et så stort lag. Det ville vært annerledes med en mer homogen gruppe.

Han vil ikke konkludere her og nå om det burde vært et rent sprint- og distanselag.

– Men jeg er litt betenkt. Vi var nok flinkere i fjor, det året jeg kom inn. Da hadde vi færre kompromisser i utøvergruppa.

– Mister trykket på sprint

Han forsøker å forklare hva han mener med et eksempel. Før samlinger lager trenerne en rammeplan, der det er åpninger for individuelle tilpasninger.

Noen trener mindre, andre mer. Med en mer homogen sprintgruppe kunne de hatt mer innslag av fart på intervallene.

På en samling ønsket Hattestad at sprinterne skulle ha fire ganger tre minutter med høy fart og gode pauser.

– Så var ønsket at alle skulle trene sammen. Da endte den økten med å bli seks ganger tre minutter med kortere pauser. Ønsket var at vi skulle trene mer sammen. Det er et banalt eksempel. Men over tid så mister man den driven og trykket på sprint, mener han.

– Er det en for krevende utøvergruppe?

– Ja, men det er en fantastisk gruppe. Det er så mye kunnskap. De er jo helt rå de jentene. Jeg er veldig glad for å ha vært med dem.

– Hva skal du gjøre når du gir deg 1. juni?

– Nå er jo dette ganske ferskt. Foreløpig har jeg en plan om å bli kjent med datteren min. Noen kaller det pappaperm. Så skal jeg bruke tiden min fremover på hva jeg har lyst til å drive med videre, sier Hattestad.