Haga fikk blodpropp under samling: – Det var et sjokk

Bare noen få har visst hva som skjedde i kulissene i midten av september i fjor og hva slags sportslige konsekvenser det fikk for henne.

Haga har ikke ønsket å bruke energi på det, eller la det forstyrre oppladningen hennes til det som var en viktig mesterskapssesong.

Men nå er hun klar for å fortelle.

Fordi hun har latt seg engasjere i det hun mener er årsaken til blodproppen som satte henne ut i cirka en måned.

Og fordi hun tenker at hennes historie viser at det kan skje alle. At også godt trente mosjonister eller eliteutøvere må være oppmerksom på symptomene.

Startet med stølhet

Først spoler vi tiden tilbake til september 2020.

Forholdene på Hafjell var upåklagelige denne høstuken og en av de første samlingene for damer elite. De hadde nesten ikke fått møte hverandre på grunn av koronapandemien.

Haga forteller i dag at hun hadde følt seg i litt dårlig form før hun ankom samlingen. Blant annet hatt litt høy puls i forkant.

Hun deltok på de to første av det som egentlig skulle bli mange hardøkter, men de gikk dårlig. Haga var bakerst, følte seg fortsatt dårlig og var bekymret for formen.

– Det startet egentlig med at vi første dagen løp veldig mye nedover på en løpetur. Etter det ble jeg støl i den venstre leggen. Men etter hvert haltet jeg veldig bare jeg gikk til matsalen. Da var vi på dag to av samlingen...

– Begynte å få en dårlig magefølelse

Hun fortsatte å trene på dag to og tre.

– Det ble verre og verre å gå til matsalen. Det stakk så i foten da jeg slapp den ned fra sengen eller fra stolen på grunn av den manglende blodgjennomstrømningen. Jeg hoppet for å få i gang benet. Jeg humpet stort sett rundt, sier Haga.

Det var heldigvis både fysioterapeut og lege til stede på Hafjell. De så på beinet hennes, men trodde først i likhet med Haga selv at det handlet om stølhet og at hun muligens hadde pådratt seg en strekk.

Hun hadde ingen hevelser eller forandring i huden, som kan være symptomer på blodpropp. Slutten av samlingen viet hun tiden sin i styrkerommet.

– Men det ble så vondt på natten også. Jeg klarte ikke å komme meg ut av sengen og det stakk i foten. Jeg begynte å få en dårlig magefølelse.

– Et sjokk

På siste samlingsdag tok Haga og landslagets fysioterapeut affære og dro sammen til en klinikk på Lillehammer.

– De fant ut av det var en tett vene. En blodpropp i beinet. Det var et sjokk, sier hun.

Haga sier det ikke er noe arvelig blodpropp i familien. Men faren hennes hadde blodpropp i lungene for noen år siden, forteller hun.

– Derfor har jeg veldig dårlige assosiasjoner til blodpropp. Jeg ble veldig redd. Jeg ble skremt da jeg lå på benken for å bli undersøkt.

Byttet p-piller tre uker før samling

Deretter bar det på sykehus. Det ble ikke gjennomført noen inngrep, men Haga ble behandlet og blir fortsatt nå i april behandlet med blodfortynnende medisin.

– Jeg måtte ta piller morgen og kveld. I september handlet det bare om å gjøre det, være hjemme og sitte og vente til den proppen løsnet. Det gikk ni dager der jeg ikke fikk lov til å gå til postkassa en gang. Jeg er ikke så tålmodig, men jeg måtte bare ta det med ro.

Når NRK spør om hva hun tror er grunnen til proppen i beinet, svarer hun følgende:

– Legene og jeg tror det handlet om at jeg byttet p-piller tre uker før jeg dro på samling. Så mest sannsynlig var det trigget av hormonell prevensjon.

Siden den gang har Haga lest mye om den mulige sammenhengen mellom bruk av p-piller og blodpropp. Spesielt interessant fant hun NRKs artikkel om 21 år gamle Thea fra forrige uke.

Fokus på p-pilleanbefaling

I den saken ble blant annet Sigrid Brækkan intervjuet. Hun er professor ved UiT (Norges arktiske universitet i Tromsø) og forsker på blodpropp ved Senter for tromboseforskning (TREC).

Når NRK i dag spør om hun vet om tilfeller av idrettsutøvere som har fått blodpropp, trekker hun frem tennisspiller Serena Williams. Men i det tilfellet var det ikke p-pillerelatert, men etter en skade i foten og en lang flytur.

Brækkan forteller også at det ikke er gjort noe systematisk forskning på sammenhengen mellom blodpropp og p-piller i Norge de siste ti årene, og at det ikke alltid er så lett å fastslå om p-pillene er en direkte utløsende årsak til en blodpropp.

Men forskeren opplyser om en dansk studie, der det ser ut til at om lag 25 prosent av alle blodpropptilfeller blant kvinner i alderen 15-49 år kan tilskrives bruk av p-piller. Og at det har vært et økt fokus på bivirkningene.

– Blant annet har det vært mer fokus på å anbefale de p-pillene som gir lavest risiko, sier hun og viste til at Legemiddelverket hadde en kampanje i 2010. En norsk studie fra mellom 2008 og 2016 viste dette:

– At andelen førstegangsbrukere som startet med «lavrisiko p-piller» økte fra 41 prosent i 2008 til 80 prosent i 2016. En klar forbedring i bruksmønster, sier professor Sigrid Brækkan.

– Ingen er udødelige

Medisinsk ansvarlig og landslagslege i langrenn, Øystein Andersen, påpeker at også idrettsfolk kan få vanlige skader, plager, sykdommer når NRK spør om hvordan han opplevde Hagas blodpropp.

– Man må tørre og huske å gå den vanlige medisinske veien med de som er spreke. Det er viktig. Ingen er verken udødelige eller skånet for å få vanlige type komplikasjoner og sykdommer.

– Det er lett å tenke at så lenge man er ung og sprek, så er alt typisk idrettsrelatert. Det trenger det ikke være, sier han.

– Lite kunnskap

Haga sier hun alltid har vært klar over at p-pillebruk kan innebære bivirkninger, men tenkte ikke at det skulle ramme henne selv.

– Jeg tenker at jeg trener, det holder blodsirkulasjonen i gang og jeg var litt naiv sånn sett. Det er jo viktig å ikke bekymre seg unødvendig også. Men det er viktig at folk vet risikoen ved det og vet hvilke symptomer man skal være på utkikk etter ved bruk av p-piller.

– Får man uvanlig vondt i en legg eller blir tungpustet uten grunn, må man oppsøke lege. Min erfaring er at det er enda vanskeligere å fange opp symptomene på blodpropp hvis du i tillegg er ganske aktiv.

– I tillegg opplevde jeg at det var lite kunnskap om når jeg kunne begynne å trene og være i aktivitet igjen. Det var vanskelig å finne svar, sier Haga.

Høyre lover mer forskning

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, sier at regjeringen nå har bestilt en større offentlig utredning om kvinnehelse, for første gang på 20 år.

– Den skal legge til rette for mer forskning på sykdommer som rammer kvinner, og om kvinners helse i ulike sosiale lag. I tillegg har vi foreslått at regjeringen øker bevilgningene til forskning på kvinnehelse i revidert nasjonalbudsjett til 10 millioner kroner, sier hun.

Satt tilbake over en måned

Blodproppen preget Haga denne sesongen og inntraff på et tidspunkt der utøverne legger inn det avgjørende støtet med hardtrening før sesongstarten. «Timingen var dårlig», sier hun og smiler litt.

Det er trener Pål Gunnar Mikkelsplass som følger opp Åsen-løperen. Han opplevde blodproppen som en alvorlig og skummel sak.

Først tre uker etter hendelsen fikk eleven lov å kjøre det han kaller en forsiktig intervall.

– Ragnhild er jo vanligvis en litt «slow starter». Hun pleier ikke å være rå første halvdel av sesongen. Med dette i tillegg ble hun satt tilbake én og kanskje én og en halv måned.

Haga slet med å nærme seg de aller beste rent tidsmessig de fleste rennhelgene frem til midten av januar. Under NM i Granåsen hadde hun virkelig kniven på strupen for å kvalifisere seg til VM.

– Jeg kom inn i sesongen på hæla. En måned uten hardøkter i høst gjorde mer negativt enn jeg håpet. Det var slitsomt å jage uttak og hele tiden rekke ting fordi jeg startet i dårlig form, tenker Haga i dag.

Oppturen kom i NM og utover

Men hun leverte da presset var størst. Haga tok NM-sølv på favorittdistansen 10 kilometer i fri teknikk.

Oppturen fortsatte inn i den avgjørende verdenscuphelgen i Falun. Hun kvalifiserte seg til VM og ble nummer syv på ti kilometeren i Oberstdorf.

Det skilte bare 19 sekunder opp til Ebba Andersson på bronseplass.

– Progresjonen ble veldig bra utover vinteren. VM var bra, men jeg tror egentlig hun underpresterte litt på det tidspunktet. Men når du får det på avstand så tok hun godt vare på sjansen sin, men hun var kanskje i bedre form enn hun viste, vurderer Mikkelsplass.

Enda mer motivert

I disse dager venter Haga svar på flere prøver, tror hun snart skal slutte på medisiner og regner med at det vil gå bra med kroppen.

– Det handler bare om å være ekstra oppmerksom på symptomer. Når det gjelder p-pillebruk så får jeg ikke gå på noe hormonelt. Hvis du har en blodpropp, må du kutte alt som er av østrogen.

– Da er det bare få alternativer igjen. Jeg måtte bytte til noe som halverer blodpropprisikoen sammenlignet med det jeg tok da jeg fikk det. Da er jeg tryggere på sikt, sier Haga, og legger til at hun kun kan bruke minipiller eller spiral uten østrogen.

Det som skjedde sist høst og VM-sesongen generelt har gjort Haga om mulig enda mer motivert til kommende OL i Beijing.

– Fordi jeg følte det var så mye nesten. Så var plutselig sesongen slutt. Alt som har skjedd motiverer veldig, sier Ragnhild Haga.