Thea (21) fikk blodpropp - etterlyser mer forskning

Thea Soraya Hjelleset (21) fikk blodpropp i lungen. Hun tror det skyldes p-pillene hun tok.

Thea Soraya Hjelleset - 4

Thea Soraya Hjelleset håper det satses mer på forskning om blodpropp som bivirkning av p-piller.

Foto: Frida Moberg / NRK

Den 21 år gamle studenten, Thea Soraya Hjelleset, i Stavanger trodde hun hadde trent for hardt en dag i februar.

– Jeg trodde det var gangsperre. Så ble det tyngre og tyngre å puste og jeg ble svimmel.

Det hele endte med at hun havnet på sykehus.

– Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde blodpropp i lungene, og at jeg skulle få behandling.

– De er nesten helt sikre på at det var prevensjonen som slo det ut.

Thea Soraya Hjelleset på sykehus med blodpropp i lungene i februar i år.

Dette bildet tok Thea da hun lå på sjukehuset i februar.

Foto: Privat

Ikke norsk forskning siste ti år

– Det er nok fortsatt for få unge jenter som vet om risikoen, mener blodproppforsker Sigrid Brækkan.

Hun sier at selv om det har vært økt fokus på blodpropp som bivirkning av p-piller de siste åra, er det fortsatt slik at ikke alle unge kvinner har så mye kjennskap til sjukdommen og symptomene.

– Derfor er det viktig at dette blir godt kommunisert til unge kvinner, sier Brækkan.

Sigrid Brækkan er professor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og forsker på blodpropp ved K.G. Jebsen – Senter for tromboseforskning (TREC). Hun forteller at det ikke er gjort noe systematisk forskning på sammenhengen mellom blodpropp og p-piller her i landet de siste ti åra.

Blodproppforsker Sigrid Brækkan

Professor Sigrid Brækkan er blodproppforsker.

Foto: Kristian L. Forsberg

Hvorfor ikke?

– Nå er jo blodpropp en ganske sjelden tilstand hos unge jenter, og det betyr at det er vanskelig å få inn nok informasjon til å gjøre ordentlige undersøkelser, svarer Brækkan.

Hun opplyser om at Danmark har hatt gode helseregistre lenge, og at det der er gjort en del studier på dette.

– Nå har vi etterhvert fått gode registre her også og for å forske må man sette sammen informasjon fra flere type helseregistre. Den nasjonale helseanalyseplattformen kommer nå i Norge. Det vil gjøre det enklere med slike studier, forklarer hun.

Hun poengterer at det er viktig å forske mer.

– Det er vanskelig å forutsi hvem som har risiko for å få blodpropp, og vi må forske mer for å få mer kunnskap, så man kan forebygge bedre.

Brækkan sier at det ikke alltid er så lett å fastslå om p-pillene er en direkte utløsende årsak til en blodpropp.

Basert på tall fra en dansk studie, ser det ut til at om lag 25 % av alle blodpropptilfeller blant kvinner i alderen 15–49 år kan tilskrives bruk av p-piller.

P-piller og blodpropp

Thea forklarer at hun blei redd. Hun hadde aldri vært innlagt på sjukehus tidligere, og pga. alle koronatiltakene, lå hun der helt aleine.

– Jeg følte meg liten og redd. Det var hele situasjonen som gjorde det, sier hun. Thea holdt telefonisk kontakt med mora, men sier hun likevel opplevde en indre frykt.

Litt over en måned senere velger hun nå å snakke med NRK, fordi hun mener det er for lite fokus på risikoen for å få blodpropp dersom du bruker p-piller med østrogen. Det var framtida.no som først fortalte Theas historie. https://framtida.no/2021/03/02/thea-21-fekk-blodpropp-i-lungene-trur-p-pillene-har-skulda

– Jeg begynte med p-piller da jeg var 16 år og naiv.

Hun forteller at hun har gått på flere typer p-piller.

– Jeg har jo fortalt både leger og gynekolog at jeg, som er adoptert, ikke veit noe om hvilke sykdommer som finnes hos mine biologiske foreldre, sier Thea.

Nå ønsker Thea seg mer informasjon fra helsepersonell om risikoen for blodpropp når du bruker p-piller med østrogen. For hun tror det er p-pillene som forårsaka blodproppen hun fikk i lungene.

Thea Soraya Hjelleset - 6

Thea Soraya Hjelleset i Stavanger, må ta blodfortynnende medisin hver dag, etter blodpropp i lungene.

Foto: Frida Moberg / NRK

Kampanje for å skrive ut p-piller med lavest risiko

Blodproppforskeren i Tromsø mener at det har vært økt fokus på blodpropp som bivirkning av p-pillebruk de siste ti åra.

– Blant annet har det vært mer fokus på å anbefale de p-pillene som gir lavest risiko, sier hun. Og viser til at Legemiddelverket hadde en kampanje i 2010.

Brækkan forteller om en norsk studie fra tidsrommet 2008–2016.

– Den viste at andelen førstegangsbrukere som startet med «lavrisiko p-piller» økte fra 41 % i 2008 til 80 % i 2016. En klar forbedring i bruksmønster, sier professor Sigrid Brækkan.

Tall fra Statens legemiddelverk for de siste ti åra viser at 78 fikk blodpropp av p-piller, to døde av prevensjonsmidler.

Ifølge overlege Sigurd Hortemo er det imidlertid grunn til å nyansere de to dødsfallene litt.

Sigurd Hortemo

Overlege og medisinsk rådgiver i Statens legemiddelverk, Sigurd Hortemo.

Foto: Oda Marie Midbøe

– Det siste tilfellet av død knyttet til bruk av prevensjon med østrogen var i 2011. En ung kvinne som brukte prevensjon med østrogen, døde av blodpropp i lungene. I dette tilfellet var det også andre faktorer som kunne bidra til utvikling av blodpropp, forklarer Hortemo.

Han sier at det andre tilfellet med død var i 2018.

– Dette var ikke blodpropp i vene, men en situasjon der en kvinne over 40 år, som brukte minipille, prevensjon uten østrogen, fikk hjerteinfarkt. Sammenhengen mellom bruk av minipille og infarkt er usikker, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

– Mannen er standard i medisinsk forskning

Mathilde Tybring-Gjedde

Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener mannen er standard i medisinsk forskning.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre. Hun mener det har vært sånn altfor lenge. – Det tar tid å omstille dette i helsetjenesten, men vi er på vei, sier hun.

Og sier at regjeringen nå har bestilt en større offentlig utredning om kvinnehelse, for første gang på 20 år.

– Den skal legge til rette for mer forskning på sykdommer som rammer kvinner, og om kvinners helse i ulike sosiale lag. I tillegg har vi foreslått at regjeringen øker bevilgningene til forskning på kvinnehelse i revidert nasjonalbudsjett til 10 millioner kroner, sier Tybring-Gjedde.

Blodfortynnende medisin

Thea Soraya Hjelleset studerer på andre året for å bli barnevernspedagog og har fått et litt annerledes semester. Etter behandlinga på sjukehuset har hun fått blodfortynnende medisiner hun må ta daglig. Medisinen brukes for å behandle og løse opp blodpropper, eller for å forebygge blodpropp.

Thea Soraya Hjelleset - 10

Thea skal til ny kontroll på sjukehuset i mai etter blodpropp i lungene i februar.

Foto: Frida Moberg / NRK

En kjent bivirkning ved medisinen hun får, er svimmelhet.

– I begynnelsen var jeg svimmel. Nå er det bedre, forteller hun.

I mai skal hun til ny kontroll og håper hennes historie skal få andre unge kvinner til å stille spørsmål til helsepersonell når de ber om prevensjon.

– Jeg ønsker ikke at mine barn skal gå på prevensjonsmidler om det ikke blir gjort noen forskning de neste ti årene heller.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger