Graham Hansen om EM-forskjellene: – Det er en ond sirkel

Forrige EM i Nederland satte rekorder på løpende bånd. Nå, fem år senere, har kvinnefotballen tatt kvantesprang. Det siste året er det satt tilskuerrekorder over hele Europa, inkludert Norge.

Uefas kvinnefotballsjef Nadine Kessler uttalte før EM at mesterskapet gir dem en plattform å bygge videre på.

– De store stegene til kvinnefotballen vil fortsette å endre folks oppfatning til det positive, men vi ønsker å gjøre mer, sa Kessler.

Men hvor mye har de investert i mesterskapet?

Uefa har trukket frem at EM-potten er doblet fra 8 til 16 millioner euro. Samtidig økte herrenes premiepott med 70 millioner euro.

Totalt var premiepotten til herrene på 371 millioner euro. Eller sagt med andre ord: Kvinnenes premiepenger utgjør 4,3 prosent av herrenes.

– Jeg er ikke overrasket, for jeg vet at holdningen innad i UEFA er at kvinnefotballen fortsatt er et tapsprosjekt, sier Caroline Graham Hansen til NRK.

– Annenrangs turnering

Hun vant alt i Spania forrige sesong med Barcelona og fylte Camp Nou med over 90 000 tilskuere to kamper på rad. I tillegg er det satt publikumsrekorder over hele Europa. Hansen føler Uefa henger etter.

– Det at det er så store forskjeller fortsatt er bare trist. Jo mer penger Uefa legger i potten, jo mer penger vil folk bruke på å ruste opp lagene sine for da ser de at det er penger å tjene. Da vil produktet bli bedre for de som kommer og ser på. For meg er det klart at det burde vært investert mer, sier Hansen og legger til:

– Det føles som en ond sirkel, og man hører det fra ulike hold, at det er mange gamle holdninger som gjøre at ting blir bremset ned.

Heller ikke NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt er videre imponert.

– Med dette sender Uefa fortsatt ett eneste signal: Kvinner og jenter er annenrangs fotballspillere og EM en annenrangs turnering for dem, hvilket er det stikk motsatte av hva de burde gjøre, sier Saltvedt.

Niso-leder Erlend Hanstveit deler frustrasjonen over ulikhetene. Hanstveit jobber aktivt med sine nordiske kolleger for å utjevne forskjellene. Både mot Uefa, Fifa og den globale spillerorganisasjonen Fifpro med 65.000 spillere. Han peker på flere ting som må endres.

– Det handler om alt fra å produsere kolleksjoner som passer for kvinner, for det har heller ikke vært selvsagt frem til nå, til antall kameraer, hvordan man reiser, hvor man bor og så videre. Det er hele økosystemet som må endres, sier Hanstveit.

– To steg frem, ett tilbake

Forskjellene viser seg også på andre områder enn prispenger og stadionfasiliteter. Under fjorårets EM var det 36 kameraer på samtlige stadioner og kamper. I kvinnenes mesterskap vil det kun være 15 kameraer under gruppespillet, og 21 under finalen.

Altså færre enn det var under samtlige kamper i herrenes EM i fjor.

– Det kommer ikke til å skje en revolusjonerende utvikling på en dag, det er jevnt og trutt da. To steg frem, ett tilbake, sier Ada Hegerberg til NRK.

Mesterligavinneren sier hun har et veldig delt forhold til forskjellene som er mellom mesterskapene. Det viktigste for spissen er å prøve å påvirke for at ting blir litt bedre for hver dag.

– Vi er bare nødt til å prestere, og hele tiden pushe på så hjulet bare fortsetter å rulle, sier Hegerberg.

Tross det store gapet mellom de to mesterskapene, så har ting blitt bedre.

– Men så er det jo sånn at det går oppover for herrene også, så gapet blir ikke mindre. Vi opplever at ting blir bedre og bedre for oss, men hvis man sammenligner med dem så er det en stor forskjell, sier Ingrid Syrstad Engen.

Markedskreftene bestemmer

Uefa tar lite selvkritikk for de økonomiske forskjellene mellom mesterskapene.

– Uefa bruker mer penger på kvinnefotball og deres mesterskap enn noen gang, skriver medieavdelingen i en e-post til en NRK.

– Vi bruker en modell som er lagd for å sikre langsiktig bærekraft for kvinnefotballen. Pengene som blir fordelt reflekterer overskuddet og kostnadene for mesterskapet, og er på lik linje med andre Uefa-mesterskap.

Professor i markedsøkonomi ved NTNU, Harry Arne Solberg, har forståelse for argumentasjonen.

– Markedskreftene er ikke politisk korrekte, og Uefa kan ikke bestemme prisene. Damefotballen kommer til å øke i verdi, men så står ikke herrefotballen stille, heller. Men det tar kanskje kortere tid i landslagsfotballen kontra klubbfotballen fordi konkurransen er mindre, sier Solberg til NRK.

– Burde Uefa investert mer av egen lomme for å heve produktet?

– Til en viss grad så kan de subsidiere, for de har store inntekter fra herrefotballen. Men så kan de heller ikke bestemme om det blir budkrig om rettighetene, sier Solberg.

– Kommer ikke av seg selv

Hanstveit savner en tyngde bak meningene til Uefa, og savner en skikkelig investering i kvinnefotballen.

– Når Uefa slår seg selv på brystet med at de har doblet fra 8 til 16 millioner euro, men samtidig øker herrenes pott med 70, er det ikke nok tyngde bak meningsviljen, sier Hanstveit.

– Den logikken man må bruke, er at man må investere for å få resultater. Den investeringen må skje uten at det betaler seg tilbake umiddelbart, mener Niso-lederen.

Han er med andre ord uenig med både Uefa og Solberg.

– Man har bygd opp herrefotballen i 100 år, og der genererer penger seg selv automatisk. For å få til kvinneløftet må man investere skikkelig. Det kommer ikke av seg selv. Jeg sier ikke at Uefa tror det, men jeg skulle ønske at de var mer fremoverlente, sier Hanstveit.

Saltvedt deler denne oppfatningen.

– Med den gledelige økningen av oppmerksomhet rundt kvinnenes fotball i hele Europa de siste årene, også i mediene, burde Uefa også følge opp dette. De har definitivt pengene, men de mangler åpenbart viljen, sier Saltvedt.