Hopp til innhold

Milliongap mellom Noreg og Sverige – NFF varslar grep

Dei svenske spelarane får over dobbelt så mykje utbetalt i EM-bonusar som dei norske. No lovar Norges Fotballforbund endringar.

Fridolina Rolfö og Ada Hegerberg

EM-KLARE: Fridolina Rolfö og Ada Hegerberg blir viktige brikker for høvesvis Sverige og Noreg.

Foto: MICHAEL ERICHSEN/MARIUS SIMENSEN / Bildbyrån

Sverige har nemleg presentert ein rekordstor avtale til denne meisterskapen, der dei blågule er blant favorittane.

Dei svenske summane for deltaking og eit eventuelt EM-gull er langt større enn dei norske.

Der Sverige gir 254.000 kroner (261.000 svenske kroner) til kvar spelar for å delta, er det norske beløpet på 81.000 kroner.

Beløpet stig gradvis utover i meisterskapen. Dersom Sverige går heile vegen og tek EM-gull, vil spelarane tene 563.000 kroner kvar – totalt 12,9 millionar kroner.

Dersom Noreg sikrar EM-gull, vil kvar spelar få 210.000 kroner – cirka 5 millionar totalt.

Norge- New Zealand (2-0) i fotball for kvinner

Ada Hegerberg og landslaget jubla over siger over New Zealand på Ullevaal nyleg. Men summen for eit eventuelt EM-gull ligg på eit heilt anna nivå enn hos Sverige.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Vil auke statusen

Årsaka til den store skilnaden ligg i fordelinga av Uefa-pengane. Der Noreg gir 25 prosent av Uefa-inntektene til spelarane, gir det svenske forbundet i praksis alt vidare til spelartroppen.

Det fortel Sveriges pressesjef Jens Anderson til NRK.

– I hovudsak går all erstatning som SvFF (Sveriges fotballforbund) får frå Uefa direkte til spelarane. Vi håpar, og kjem til å jobbe med, at bonusane blir endå høgare i kvinnelege meisterskap framover, seier Andersson.

Han meiner det er på sin plass at den svenske troppen får ein høg bonus.

– Vi har eit av dei beste landslaga i verda som har nådd langt i både OL og VM. Vi meiner det er rimeleg at laget får ein bra bonus ut frå det. Kvinnefotballen held dessverre fram med å bli undervurdert i fotballverda. Vi vil gjere vårt for å auke statusen for sporten og respekten for utøvarane, seier Andersson.

NFF president Kai-Erik Arstad.

Konstituert generalsekretær Kai-Erik Arstad.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Garanterer bonusauke

Den norske avtalen med 25 prosent i bonusordning er ein del av den historiske fireårsavtalen frå 2017. Avtalen sikra likelønn for landslaga, og herrelandslaget gav mellom anna ein del av marknadsinntektene sine til kvinnene.

Avtalen sikra kvinnene seks millionar kroner i året.

Konstituert generalsekretær Kai-Erik Arstad i NFF erkjenner likevel at dei må sjå på bonusordninga i neste avtaleperiode.

Når NRK trekk fram den store skilnaden frå Sverige, svarer han:

– Ære vere Sverige for det. Samanlikna med dei svenske landslagsjentene, er vi ikkje tilfreds med at våre får mindre. Eg går ut frå at dei finansierer dette ved meisterskapsdeltakinga til herrane. No er avtalen vår ein del av fireårsavtalen som vart forhandla fram, men det går føre seg forhandlingar mellom Niso/spelarane og NFF, og resultatet blir klart i august. Derfor vil det bli ein større del og beløp frå VM neste år, seier Arstad.

Les også: Reiten ble kalt inn på teppet til sjefen: Fikk streng beskjed om å begynne å score mål

Hayes og Reiten
Hayes og Reiten

– Betydeleg løft

EM 2021 vart som kjent flytta til 2022, og dermed er avtalen gjeldande også denne meisterskapen.

Har det vore aktuelt å reforhandle prosentdelen før EM?

Nei, spelarane og Niso har teke omsyn til avtalen, så det har ikkje vore tema, seier Arstad.

– Eg antek Niso og spelarane ville forhandla no viss også NFF ønskte det?

Ja, føresett at jentene ville fått meir, så ville nok ikkje dei klaga på det. Men det er også årlege budsjettprosessar, og budsjettet for i år vart vedteke i fjor. Sverige har nyleg endra, og vi kjem til å endre vi, òg. Korleis Sverige finansierer sjølve deltakinga, veit eg ikkje sikkert. Kost, losji, hotell, reise og precamp i Danmark gjer at det er i alle fall seks millionar kroner i utgifter berre for å delta, seier Arstad, som påpeikar at NFF bidreg økonomisk utover midlane som blir gitt frå Uefa.

Niso-leiar Erlend Hanstveit understrekar at likelønnsavtalen sikra totalt 24 millionar kroner for landslagskvinnene over fire år. Han er aller mest oppteken av dei store skilnadane i prispengar til kvinner og menn frå Uefa og Fifa.

Ein av tinga vi jobbar med, er at 25 prosent av prispengane ikkje er tilstrekkeleg. Velviljen frå NFF er stor, men handlingsrommet når prispengane er som dei er, er ikkje så veldig stort, seier Hanstveit til NRK.

Uefa-potten til EM-et for menn i fjor var på 371 millionar euro. For EM-et for kvinner ligg prispengane totalt på 16 millionar euro, ifølgje Uefa.

EM-bonus heng på den førre avtalen, og vi kan kalle det uflaks med tanke på at det heldigvis har skjedd ei rivande utvikling. Men den store skeivskapen ligg i premiepengar frå Uefa og Fifa. Den skeivskapen er eit stort og tungt skip å snu, seier Hanstveit.

Siste nytt

  • Nytt flykaos for Lillefosse – stavene forsvant igjen

    Det hviler en forbannelse rundt Pål Haugen Lillefosses staver. Foran EM i München forsvant de igjen og ble borte i 17 dager.

    I formiddag skal 21-åringen fra Bergen ut i kvalifisering i stavkonkurransen sammen med Guttormsen-brødrene Sondre og Simen under EM i München. Først for seks dager siden kom stavene hans til rette igjen.

    De forsvant før VM i Eugene i USA i juli også. Da kom de bort i fly- og bagasjerot da han reiste til den norske precampen i Berkeley foran mesterskapet i Oregon.

    Flere ganger denne sesongen har Lillefosse manglet stavene sine når han har ankommet et konkurransested. Flyverden er ikke i vater etter pandemien.

    – De brukte litt over en uke uten at jeg visste hvor de var i verden. Jeg er veldig glad for at de kom fram til slutt. Det var en liten stressfaktor. De ringte til slutt fra San Francisco flyplass og sa at de hadde kommet fram, sa Lillefosse til NTB i VM-byen Eugene 19. juli.

    Da fikk han stavene sine noen dager før han reiste fra precampen og til VM-byen.

    Verdensmesterskapet i friidrett 2022
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Fotballdommere trakasseres oftere

    Trusler, hets og trakassering av dommere øker på norske fotballbaner, ifølge Norges fotballforbund. I en undersøkelse fra 2020 fortalte 11 prosent av dommerne at de opplevde trusler, hets, mobbing eller trakassering. I fjor var tallet steget til 13 prosent, og tilbakemeldingene fra kretsene tyder på ytterligere økning i 2022.

  • Finsk sjokkseier: – Et sportslig eventyr

    Finske Wilma Murto gikk sensasjonelt helt til topps i kvinnenes stavsprang-finale og tok EM-gullet foran Katerina Stefanidi og Tina Sutej.

    – Et sportslig eventyr, kommenterte Jann Post og fikk samme reaksjon hos kollega Christina Vukicevic.

    – Et sjokk, beskrev hun gullet.

    Murto tok gullet med et hopp på 4,85, hele 10 centimeter foran Stefanidi på andreplass.

    Norske Lene Retzius (26) kom til EM-finalen i stav som medaljekandidat, men svingte seg aldri over 4,40 meter og endte sist.

    2022 European Championships
    Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 52 klipp
Sport
Spiller nå
Her stagediver Vetle Sjåstad Christiansen etter den fjerde Blink-seieren 00:55
Neste