Regningen kan i ytterste konsekvens velte OL-planene. På idrettstinget i Skien i mai 2007 vedtok idrettsfamilien at en eventuell OL-søknad ikke skal gå ut over anleggstilretteleggingen for barn og unge.
Men kulturminister Trond Giske (Ap) sier til Aftenposten at idretten må regne med å måtte betale en prosentandel av anleggsprisen tilbake, slik den gjorde da Lillehammer skulle arrangere OL for 14 år siden.
- Hvis det ender med at vi gir statsgaranti, og Tromsø får OL, så må vi legge til grunn samme prosentandel som da Lillehammer skulle arrangere OL i 1994. Det har vært klart hele tiden, sier Giske.
Minst 500 millioner
Ifølge kulturministeren måtte norsk idrett ta 22,3 prosent av regningen for utbyggingen av Lillehammer-anleggene. Tromsøs anleggsbudsjett er foreløpig på 2,32 milliarder kroner og prisen idretten må betale blir da på 517 millioner kroner.
Kilder både i Kulturdepartementet og Norges Idrettsforbund opplyser til Aftenposten at Tromsøs estimat uansett virker å være for lavt. Det vil svi dersom idrettsfamilien må punge ut over en halv milliard kroner. Idretten mener allerede den har et anleggsbehov til 2 milliarder kroner, som ikke er dekket opp.
Regningen strider med idrettens eget vedtak og kan derfor stikke kjepper i hjulene for et nytt OL her til lands, 24 år etter Lillehammer-lekene.
Ikke nok folk
- OL vil sikkert bli veldig flott for Tromsø og distriktet rundt, men med all respekt, det bor ikke nok folk der til at resten av landet skal måtte lide, mener presidenten i Norges Friidrettsforbund, Svein Arne Hansen.
Generalsekretæren i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, ønsker ikke å si noe om idretten har en retrettmulighet for hele OL-søknaden.
I løpet av året blir det klart om Kulturdepartementet mener Norge bør gi statsgaranti til Tromsø 2018, eller legge prosjektet dødt for godt.
