– Jeg tenker ofte på hvor lenge jeg skal drive med dette. Jeg skjønner selv at kroppen ikke tåler all verden, jeg har ikke ni liv. Det tar på for hvert eneste år, man får små skader, store skader og belastingsskader. Det hoper seg opp og jeg skjønner at jeg ikke kan drive med dette til jeg er 40, sier Sjåstad Christiansen.
21-åringen halter for tiden rundt på krykker etter at hun for to dager siden måtte operere menisken etter en smell under trening i Chile.
Dette er den andre kneoperasjonen til fristilkjøreren. For tre år siden måtte hun droppe OL og mye av sesongen etter at kneet sviktet.
– Nå håper jeg at de har røsket opp i kneet. Jeg har hatt litt vondt etter den forrige oerasjonen.
– Landingen er problemet
Sjefslege ved Olympiatoppen, Lars Engebretsen, forteller at Tiril Sjåstad Christiansen langt fra er noe enkelttilfelle.
Ifølge data som IOC har innhentet fra OL i Sotsji og Vancouver er disse utøverne på helt i skadetoppen når det gjelder kneskader. Det er de fortsatt, forteller Engebretsen.
– Det er landingen etter hopp som ser ut til å være problemet, spesielt blant jenter, sier han til NRK.
– Et av problemene er jo at folk ønsker seg spektakulære hopp, og dermed utsetter man
utøverne for farlige situasjoner. Vi samarbeider nå med ingeniører som skal designe hoppene slik at landingen blir bedre, forteller han.
– Villig til å ta risikoen
Sjåstad Christiansen er smertelig klar over at hun lever farlig som fristilkjører.
– Jeg ser det hver dag rundt meg, både på trening og i konkurransen, at det er mange som skader seg. Men det er en risiko jeg er villig til å ta, jeg synes det jeg driver med er den kuleste idretten i verden, sier hun.
21-åringen gleder seg nå over at kneoperasjonen har gått bra, og at legene så langt er positive.
Foreløpig har hun det ikke travelt med å vende tilbake til konkurranse. Det er OL som er det store målet.
– Jeg håper virkelig at OL i Sør-Korea blir mitt OL. Jeg gikk glipp av Sotsji og jeg har aldri vært så godt forberedt som jeg var da. Det var litt dumt å få den smellen i kneet nå, men jeg tar den heller nå eller senere, sier hun.