De feterte brasilianske stjernene virker mette på suksess. Det skorter litt på tæl og vilje, de mangler konsentrasjon, og det vrimler av sleivpasninger og upresise avslutninger.
Et par ganger glimtet Ronaldo og Rivaldo til med gamle kunster, det var verdt inngangspengene alene, men heller ikke da klarte de å skjerpe seg nok til å få ballen over målstreken.
Ball-sisten
I lange perioder vartet begge parter opp med småfikst pasningsspill. I en uendelighet av trekk holdt de ballen i laget. Man kunne få inntrykk av at hensikten med spillet var å hindre motstanderen i å få tak i ballen, og ikke å score mål.
Men Brasil reiste til den varme og fuktige hovedstaden i Amazonas, Manaus, med et mål for øyet: Å reise derfra med tre poeng. Hvis gjerrig og kjedelig fotball er nok, så er publikum og trener Parreira fornøyd så lenge det blir seier. Det er i 2006 det gjelder.
Kaká
I begge "elimineringskampene" har den 21 år gamle Milan-spilleren Kaká kommet inn. Han har skapt ny glød og bevegelse i laget. Mot Colombia scoret han på første ballberøring. Mot Ecuador trakk han opp flere angrep og spilte flere ganger fri de noe uinspirerte kollegaene Ronaldo og Rivaldo. Uten at de klarte å følge opp Kakás offensive initiativ.
Leder
Etter to kamper ligger Brasil oppskriftsmessig alene på topp med seks poeng, uten å ha overbevist. Argentina er som seg hør og bør på annenplass med fire poeng, men hadde nok regnet med seks. Det var en strek i regningen å avgi poeng til Chile, som etter seier over Peru hjemme har fire poeng på to kamper, og er den store overraskelsen til nå.
Og Venezuela er der Venezuela tradisjonelt har hørt hjemme,
med null mål og null poeng.