– Det er ikke i tvil om at klubbene har justert utgiftssiden, og det har naturlig nok gått utover spillerlønningene, sier Tor Geir Kvinen, høyeskolelektor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på fotballøkonomi, til NRK.no.

Skattelistene for 2012 ble offentliggjort fredag, og lønnssjekkene til norske eliteseriespillere ligger ute til almenn beskuelse.

Lønningene faller

Norsk fotball har som kjent vært nede i en kraftig bølgedal siden slutten av 2000-tallet, da tribunene var fulle og sponsorinntektene strømmet inn.

Tall fra Norsk Toppfotball viser at gjennomsnittlig tilskuertall i 2007 var 10.516, mens det etter 20 serierunder i 2013 var nede på 6.777.

Publikumssvikten har tvunget klubbene til å gjennomføre kraftige kutt - og kuttene er spesielt synlig på spillernes lønnsslipper.

Dersom man sammenligner dagens topplønninger med lønningene fra 2008 - ett av norsk fotballs gyldne år - ser man et kraftig fall (se faktaboks).

«Ivers» tjente sju mill.

I 2008 var det mer enn 30 spillere som hevet over to millioner kroner i årsinntekt. Best betalt var Rosenborgs Steffen Iversen med sju millioner kroner i lønn. 2008-lista er hentet fra Dagbladet.

Utifra NRKs skattesøk var det kun 17 spillere som tjener over to millioner kroner i 2012 - med henholdsvis Erik Huseklepp og Tore Reginiussen på topp med rundt 5,9 millioner kroner hver.

Les også: Her er eliteseriens best betalte

– Få spillere hever lønn i femmillionersklassen. Det er et sunnhetstegn, mener Kvinen.

I gjennomsnitt har de 30 best betalte spillerne rundt 250.000 kroner lavere inntekt i dag enn i 2008 - og det uten å regne med inflasjon eller endringer i kronens styrke.

Nedgangen i lønningene vil derfor med all sannynlighet være større enn de 250.000 kronene gjennomsnittsutregningen viser.

Kvinen mener det sier seg selv at det er spillernes lønnssjekker som har måttet lide for de massive kuttene som har vært de siste årene.

– Når klubbene går i underskudd, så er det lønnsutgifter som må ned. Det er vanskelig å gjøre noe med de andre utgiftspostene. Kostnader ved stadiondrift eller generell administrasjon er det mye vanskeligere å kutte i, sier Kvinen.

Spår ytterligere kutt

Kvinen vil imidlertid ikke friskmelde norsk klubbøkonomi.

– På kort sikt er jeg fortsatt bekymret. Det er fortsatt et stort gap mellom inntekter og utgifter hos alt for mange norske eliteserieklubber.

For rundt 10 dager siden la Norges Fotballforbund frem dystre tall for totaløkonomien i norsk fotball. Tallene som ble lagt frem viste at klubbene i norsk eliteserie og førstedivisjon ville gå med et samlet underskudd på 144 millioner kroner dette året.

Kun fire av klubbene i eliteserien ble hevdet å drive sunt. Disse var Rosenborg, Haugesund, Sandnes Ulf og Strømsgodset.

Kvinen mener de fleste klubbene nå har funnet et forsvarlig lønnsnivå, men ser ikke bort i fra at en rekke klubber blir nødt til å senke lønnsutgiftene ytterligere i årene som kommer.

– Det er vanskelig å spå. Det er imidlertid ingenting som indikerer at inntektene vil gå opp i fremtiden. Utfordringen er konkurranse fra andre idretter, og at TV-tilbudet er bedre. I dag kan man se utrolig mye fotball hjemme fra stua. Utfordringen for klubbene er å dra folk til stadion og sikre store nok sponsorinntekter, sier Kvinen.

Verstingene på klubbsiden var Hønefoss og Start. Begge to havnet i «rød sone», som vil si at klubbene hevdes å drive økonomisk uforsvarlig.

Kvinen, som har spesielt godt kjennskap til Start, tror sørlendingene er på bedringens vei.

– Start har tatt nødvendige grep blant annet på spillerlønninger. Men de har fortsatt en stadion de ikke klarer å betale for, sier Kvinen.

Sjekk topp 30-lista for 2008 og 2012: