Kriterier for kåringen: Melodi, atmosfære på stadion, fremførelse og innsats fra spillerne, nasjonalfølelse.
10. Argentina - «Himno Nacional Argentino»
Argentina har en av VMs mest forglemmelige nasjonalsanger, men da argentinerne på tribunen brølte seg gjennom sangen da Argentina møtte Bosnia i gruppespillet, gjorde det sterkt inntrykk. Ingen av spillerne synger med, men dette skyldes at argentinerne bruker en instrumental-versjon under store idrettsarrangement.
Det blåser den gjengse argentiner en lang marsj i. For et trøkk!
9. England - «God Save The Queen»
Britene er svært stolte over monarkiet og sin gamle dronning, og det er vanskelig å ikke la seg rive med når de synger klimakset: «Send her victorious, happy and glorious» i denne storslåtte, noe langdryge nasjonalsangen.
Men det synges først og fremst fra tribunen - Wayne Rooney mumler mer enn han synger, det samme gjør Daniel Sturridge. Joe Hart trekker imidlertid opp - den spenstige keeperen er Englands ubestridte forsanger.
8. Costa Rica - «Himno Nacional de Costa Rica»
På ingen måte noen lett gjenkjennelig melodi, men her scorer costaricanerne høyt på stemning og atmosfære. Spesielt Celso Borges legger sjela si i å uttale hvert eneste ord med mening, og de titusenvis med Costa Rica-fans på tribunen har gjort Costa Ricas nasjonalsang minneverdig i Brasil. Sangens «ompa ompa»-aktige melodi trekker noe ned.
7. Tyskland - «Deutschlandlied»
Den tyske nasjonalsangen er komponert av Joseph Haydn, en av wienerklassisismens største komponister. Med andre ord: dette er kvalitet.
Faktisk er det kun det tredje verset av hymnen som i dag er den offisielle tyske nasjonalsangen, da de to første versene fra gammelt av handler om «Tyskland over alle». Melodien er uansett uovertruffen, med et vakkert klimaks når følgende strofe synges: «Blomstre i denne lykkes glans, blomstre tyske fedreland!».
Og de tyske spillerne leverer en OK innsats på sangfronten. Per Mertesacker har, tro det eller ei, en småfrekk vibrato.
6. Frankrike - «La Marseillaise»
Marseillaisen handler om å angripe, om å gå i krigen på vegne av alle franskmenn. Tekstens symbolikk kommer tydelig til syne i ansiktene til de franske spillerne. Olivier Giroud er kanskje den fremste sangeren i troppen, men også Patrice Evra og Yohan Cabaye trøkker til. Benzema virker imidlertid å være litt for kul for sånn synging og sånn, og trekker helhetsinntrykket noe ned. Ellers en svært god melodi.
5. Italia - «Il Canto degli Italiani»
Her er det bare én mann å følge med på - Gianluigi Buffon. Den italienske keeperveteranens sangstemme fortjener kanskje ikke et eget show, men den elegante italienerens innlevelse er det umulig å ikke bli rørt av. Her skal hvert eneste ord ut og frem!
Den italienske nasjonalsangen har ellers en «schwung» over seg som gjør den lett fordøyelig.
4. USA - «Star Spangled Banner»
Denne sangen er amerikanernes lille hjertebarn, og det med rette. Hvem kjenner vel ikke åpningslinja «Oh say can you see»? Flere av USA-spillerne lukker øynene og bare nyter øyeblikket, mens andre synger for full hals. Bare Clint Dempseys steinansikt trekker ned. Det holder uansett til en fin-fin 4.-plass på denne lista.
Synes imidlertid versjonen som spilles på VM-arenaene ikke helt lever opp til klimakset i denne acapella-versjonen. Verdt en lytt!
3. Russland - «Gosudarstvenny Gimn Rossiyskoy Federatsii»
Dette er etter min mening verdens vakreste nasjonalsang, og må dermed høyt på lista uavhengig av de andre kriteriene på lista.
Den russiske nasjonalsangen var i utgangspunktet laget til Sovjetunionen, og ble for første gang spilt ved midnatt 1. januar 1944 - altså midt under krigen.
Da Sovjetunionen ble til Russland tidlig på 1990-tallet, bestemte man seg for å lage en ny nasjonalsang, kalt «Den patriotiske sang». Den var det ingen som likte spesielt godt, og i år 2000 bestemte Vladimir Putin at man skulle gå tilbake til den gamle sangen - men med ny tekst.
OBS: Legg merke til sangstemmen til Aleksandr Kerzjakov.
2. Chile - «Dulce Patria»
Til tross for et laaangt forspill på nøyaktig 25 sekunder har Chiles nasjonalsang gjort sterkt inntrykk under Brasil-VM. Man merker at spillerne kan teksten godt, til tross for at sangen varer i mer enn to minutter. Alle synger med.
Spesielt den dystre midtdelen (1:09 ut i videoen) er mektig! I fotball-VM i Brasil har FIFA bestemt at nasjonalsangene skal stoppes etter 90 sekunder, derfor er det spillerne og ikke minst supporterne på tribunen som fullfører sangen.
Det låter fantastisk!
1. Brasil - «Hino Nacional Brasileiro»
Fotball-VMs mest magiske øyeblikk foruten fotballen har vært fremførelsen av Brasils nasjonalsang. Her scorer hjemmelaget høyt på å nettopp være hjemmelag. Men også lagets spillere (og ikke minst trenerbenken!) skal ha ros for innsatsen.
Makan til innlevelse, David Luiz! Krølltoppen brøler ut nasjonalsangen som få andre i mesterskapet, og lagkameratene gjør så godt de kan med å holde følge. Spesielt Thiago Silva, Julio César og Marcelo bør trekkes frem.
Dersom Brasil skulle ta seg helt til finalen, er det bare å glede seg til nasjonalsangene skal fremføres før avspark. Dét blir nok tidenes nasjonalsang-øyeblikk i et fotball-VM!
Nasjonalsanger som nesten nådde opp:
- Bosnia - «Državna himna Bosne i Hercegovine»
- Mexico - «Himno Nacional Mexicano»
- Sveits - «Schweizerpsalm»
- Kroatia - «Lijepa naša domovino»
- Nigeria - «Arise, O Compatriots»
Hva er dine favoritt-nasjonalsanger? Del din egen liste i kommentarfeltet under artikkelen!
