Det er over 50 prosent sjanse for at vinneren av årets fotball-VM må gjennom en straffesparkkonkurranse.
Fotballforsker Geir Jorde har gått vitenskapelig til verks for å finne ut hva som gjør at stjernene gjør som de gjør med kniven på strupen, skriver Nynorsk Pressekontor (NPK).
Forskeren jobber i Seksjon for coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole og har skrevet sju akademiske artikler om straffesparkkonkurransens vesen. Sammen med andre forskere har han studert alle straffesparkkonkurranser i EM, VM og mesterligaen siden 1976.
– Hva er de viktigste funnene?
– At psykologi er alt. Det potensielle utfallet av sparket viser dette tydelig. Hvis du kan vinne med sparket, er treffstatistikken 92 prosent. Hvis sparket derimot må redde laget ditt, faller treffprosenten til 52 prosent. Det handler altså om press. De som ikke takler presset, bommer, sier Jorde til NPK.
LES MER: Alt om fotball-VM i Sør-Afrika
SJEKK: Kampoppsett og tabeller
Superstjernene bommer ofte
Det er ikke enkelt å komme fram til en generell beskrivelse av hvordan dem som scorer takler presset.
– Det er vanskelig å skjære alle over én kam. Som sagt, er det mest gunstig å ha lite press på seg. Statistisk sett blir det scoret på 75 prosent av alle straffer. Hvis en isolerer dyktigheten til å ta straffer fra alle andre forhold, så utgjør det opp til 15 prosent. En god straffeskytter scoret på 90 prosent, og en dårlig ned mot 60.
De antatt beste spillerne er heller ikke de sikreste kortene. Spillerne som gjerne blir kåret til banens beste scorer på 60 prosent, mens «vanlige» spillere treffer på 75 prosent. Forventninger gir press som fører til bom.
(Saken fortsetter under bildet)
Kultur
Treffprosenten varierer fra nasjon til nasjon. Det kan virke som enkelte nasjoner har en kultur som gjør dem mindre disponible for press.
– Engelske spillere blir ut fra objektive målinger utsatt for mer press enn spillere fra andre nasjoner. England er verdens nest mest individualistiske land. I mediene og på folkemunne dreier seg det om enkeltpersoner og mindre på det kollektive. Det øker presset på den enkelte spiller, hevder fotballforskeren, som mener at straffesparkkonkurranse ikke blir avgjort fordi noen nasjoner er spesielt gode på straffer, men fordi noen er spesielt dårlig.
England, Spania, Italia og Nederland har ofte mislyktes, mens «gode» straffenasjoner som Tyskland, Brasil og Frankrike er på akkurat samme nivå som små nasjoner, altså normale.
Fotballforskeren sier at hjemmefordelen er fraværende i straffesparkkonkurranser. Ingen afrikanske lag har heller vært i en stor straffesparkkonkurranse i et VM.
– Ser forskeren for seg noen stjernespillere som vil bomme i dette verdensmesterskapet?
– Det er lett å tenke på argentinske Messi. Han har vunnet en mengde priser og har stort press på seg for å prestere, sier Geir Jorde.