En kan anse Lionel Messi som en inspirerende frontfigur i et band. Ikke bare spiller han gitar og synger. Han skriver også låtene. Han er den kreative drivkraften bak det vidunderlige samspillet som begeistrer oss alle, og som har gjort Barcelona til verdens beste lag.

Nå er han skadet i mellom syv og åtte uker. Dermed blir det naturlig å spørre hva fraværet betyr for Barça.

Første Barça-kamp uten Messi går mot Bayer Leverkusen i kveld:

For selv i et så stjernespekket lag ligger Messi på et eget nivå. Siden 28-åringen fant formen i januar, har avstanden mellom verdens beste og nest-beste spiller blitt stor, spesielt etter Cristiano Ronaldos sjansesløsing de siste ukene.

En viktig del av harmonien i Barças angrepstrio er aksepten fra Neymar og Luis Suárez om at alt sirkulerer rundt Messi. Han er solen i lagets galakse.

Spesielt før sommeren utgjorde Messi forskjellen mellom en god og en historisk sesong. Det var han som drev Barça til trippelen. José Mourinho har gått så langt som å si at hele maktforholdet i europeisk fotball vil endre seg når angriperen legger opp, og både Chelsea-sjefen og Pep Guardiola har understreket sannheten som vil oppmuntre katalanernes motstandere de neste ukene:

Et godt lag som Barça er én ting. Et godt lag med Messi er noe helt annet.

Vinnerformelen

Det som gjør Messi spesielt vanskelig å erstatte nå, er det faktum at han aldri har vært mer sentral i lagets spill. Den spanske avisen El País fant nylig ut at Barça har vunnet 70% av sine kamper med Messi og 62.6 % uten, men dét gjenspeiler ikke den innflytelsesrike rollen han har hatt siden januar.

For akkurat nå finnes det få om noen i europeisk toppfotball som involverer seg i like mange faser av angrepet.

Dette har ikke alltid vært tilfellet. Da Guardiola ga Messi rollen som tilbaketrukken midtspiss i 2009/10, fikk spilleren en struktur rundt seg bestående av geniale playmakere, løpsvillige kantspillere og kjappe sidebacker.

Ballfordelingen ble overlatt til Xavi og Andrés Iniesta. Taktikkens design tillot ham å konsentrere seg om de siste 25 meterne.

Denne rollen forble i stor grad uforandret under Tito Vilanova i 2012/13 og Gerardo Martino i 2013/14, men systemet ble gradvis mer forutsigbart. Motstandere flokket seg rundt ham og klarte å markere ham ut av kamper. Spesielt under Martino var han langt unna sitt beste.

Så, mot slutten av 2014, tok Messi selv initiativ til å spille høyre kant. Dét omstrukturerte Barças angrepstrio og skapte oppskriften til trippelen.

Kreative kantspillere

Den praktiske effekten av dette er at det kreative ansvaret som før lå hos Xavi og Iniesta er nå lagt på Messis skuldre. Han spiller dypere. De 25 meterne har blitt til 50.

Som nevnt på disse sidene før, har Luis Enrique gjort angrepstrioen mer involvert i sjanseskapingen. Før styrte Xavi og Iniesta kampene, mens kantspillerne var løpegutter som skapte rom for Messi.

Selv kom Messi dypt og linket opp med midtbanen, slik at Barça hadde overtall sentralt. Nå er det indreløperne Iniesta og Ivan Rakitić som i større grad er støttespillere, mens kantspillerne dikterer. Ballen går direkte fra forsvar til angrep.

Sjekker man statistikken fra La Liga forrige sesong, gjenkjenner man tendensen. Xavi hadde åtte målgivende, mens Iniesta kun hadde én. Samtidig herjet trioen helt fremme.

Spesielt Messi var involvert i mye. Som forventet hadde han flest mål (43), skudd per kamp (4,9) og driblinger per kamp (4,6) – men også som playmaker var han dominant. Han hadde flest målgivende (18), flest nøkkelpasninger per kamp (2,5) og flest gjennombruddspasninger per kamp (0,9). Spillerne med nest flest stikkere i snitt var Xavi og Iniesta, med 0,3 hver.

De tre dimensjonene

Galskapen med dette er den samme som gjelder for Messi generelt: Han er et lite mirakel statistisk sett, og likevel forteller tallene bare en liten del av historien. Det er umulig å uttrykke innflytelsen han har på kamper uten å prøve å beskrive det som ikke kan kvantifiseres. Og selv da er det vanskelig.

Så ofte er han gnisten som starter det offensive maskineriet. Så fort han får ballen er det farlig. Han kan sette fart langs kanten eller innover i banen, spille vegg og gå igjen; umiddelbart testes motstanderens lagstruktur. Løpene skaper rom for andre og utløser nye bevegelser. Han kan finne medspillere som er ledige, fordi så mange motspillere trekkes mot ham.

Han kan sende en tversoverpasning til Neymar 40 meter unna. Eller en stikker til Suárez. Eller en forløsende ball til Iniesta. Ofte får han ballen tilbake og gir den avgjørende pasningen. Andre ganger kjører han bare solo og scorer selv.

Mulighetene er så mange, fordi Messi besitter så mange dimensjoner som spiller. Det kan fint argumenteres at han er verdens beste pasningsspiller og dribler. Om Ronaldo er ute av form, kan en også ta med Messi som avslutter. Han kan alt, og den nye rollen tillater ham å vise det. Aldri før har ferdighetene hans kommet til syne på en like balansert måte.

Derfor kan du ikke erstatte ham med én spiller. Du trenger tre.

Viktigere enn Cristiano

Ser man rundt på kontinentet, finnes det ingen andre spillere i toppsjiktet med samme innflytelse. Selv ikke Ronaldo er i nærheten.

De siste årene har de to gått i motsatt retning. Ronaldo var en teknisk ving som nå har blitt en ren avslutter. Messi er en målscorer som har utviklet seg til en mer klassisk playmaker.

Dette betyr at Messi påvirker kamper i større grad. Om ingenting annet fungerer for Barça, kan han komme ned på midtsirkelen og skape et angrep ved ett sving med tryllestaven.

Ronaldos bidrag består i stor grad av avslutninger: Mot Málaga i helgen traff han for eksempel med 27 pasninger og skjøt 14 ganger. Han trenger service: Innlegg, stikkere, pasninger i mellomrommet.

Får han ikke dette, er det lite annet han kan gjøre. Han kan avgjøre oppgjør ved å omsette sjanser, men selve kampbildet er det kun Messi som kan endre.

Dermed kan en hevde følgende: I Madrid glitrer Ronaldo når laget spiller bra. I Barcelona glitrer laget når Messi spiller bra.

Kan miste el clásico

Ser man fremover må Barça nå klare seg uten slike ferdigheter. Luis Enrique har fortsatt Neymar, Suárez og Iniesta, men bak førsteelleveren er stallen syltynn.

Klubben kan som kjent ikke registrere nye spillere før i januar grunnet FIFA-straffen, og Rafinha er skadet ut sesongen. De siste årene har styret solgt flere vinger som hadde vært nyttige nå – Alexis Sánchez, Pedro, Adama Traoré, Gerard Deulofeu – og ferske akademispillere som Sandro Ramírez (20 år) og Munir El Haddadi (20) har til gode å overbevise.

I tillegg tapte Barça nylig 4-1 borte mot Celta Vigo. Og det var med Messi på banen.

De neste ukene vil by på flere oppgjør som bør vinnes greit, men det finnes unntak. Barça møter Leverkusen i kveld, og skal spille borte mot Sevilla og hjemme mot Villarreal, før de møter Real Madrid på Santiago Bernabéu. Det hersker tvil om Messi vil rekke den sistnevnte kampen.

Innen den tid blir det fascinerende å se hvordan Barça reagerer, både taktisk og mentalt. Tapet mot Celta ble etterfulgt av en 2-1-seier hjemme mot nyopprykkede Las Palmas på lørdag, og ikke alt har fungert som det skal. Denne perioden blir en stor test.