Rakettforsker skal sikre norsk hopp-suksess

– Gjennom avanserte verktøy får vi analysert hopperne og utførelsen på en helt annen måte enn tidligere. Der vi før baserte oss på antakelser, kan vi nå kvalitetssikre alt ved hoppingen, sier rakettforsker Erland Ørbrekk ved Nammo til NRK.no.

Sammen med sportssjef Clas Brede Bråthen og forsker Steinar Bråten leder han hopplandslagets teknologiprosjekt som skal løfte de norske hopperne til nye høyder.

Gjennom den nye teknologien kan de for eksempel gjenskape forskjellige hopp i forskjellige bakker, og teste ulike stiler under forskjellige forhold.

Alt handler om å finstille parameterne slik at man ser hvordan man kommer lengst ned i bakken.

– Vi bruker det samme verktøyet som brukes til å konstruere fly. Gjennom aerodynamiske tester ser vi hvilke detaljer som hjelper. Hvilken posisjon armene skal ha, hvilken sittestilling, vinkling av skiene, utgangen på hoppet og så videre, sier Ørbrekk.

– Vi har byttet ut skråsikker uvitenhet med sikker kompetanse, legger sportssjef Clas Brede Bråthen til.

• Les saken: Spår vanskelig sesong for Anders Bardal
• Les også: Romøren kan miste hele sesongen

– Skal bli verdens beste

I fjor stakk Anders Bardal og Norge av med sammenlagtseieren i verdenscupen.

Men i nasjonscupen har Østerrike sju strake seirer med Norge som nummer to i fem av sesongene.

– Med denne forskningen skal vi bli verdens beste hoppnasjon innen overskuelig fremtid, sier Bråthen, og legger til:

– Men det må ikke bli en hvilepute. Det er fortsatt kraften hopperen legger igjen på kanten som er det viktigste.

Satser på kraft

Sportssjefen sier at forskningen én gang for alle har slått fast at kraften ved hoppkanten kompenserer for den reduserte farten.

Derfor var det ifølge Bråthen et «lykketreff» at Norge ansatte østerrikeren Alexander Stöckl, som er langt mer opptatt av kraft enn sine finske kolleger.

I sommer har Stöckls trening resultert i rekordgode testresultater for flere av hopperne.

– Forskningen viser hvor viktig det er med kraft i hoppet, og derfor jobber vi veldig bevisst med den fysiske treningen. I fjor rakk jeg ikke å bidra så mye før sesongen, men nå har vi hatt langt bedre tid, sier Stöckl.

Men den tidligere juniortreneren tror han fortsatt trenger litt mer tid.

– Vi er på god vei til å ta igjen Østerrike, men det vil fortsatt ta en stund å ta skalpen på dem.

Rendyrker én stil

Steinar Bråten, som er tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), påpeker at teknologiforskningen også skal hjelpe de norske hopperne å spesialisere seg på sin egen stil.

– Ulike stiler gir enorme forskjeller fra for eksempel skiflygning til stor bakke. Én hopper kan ikke bli best på begge teknikkene, derfor vil vi finne ut hvilken stil hver enkelt skal dyrke, sier Bråten.

– Det er fortsatt helt opp til utøverne som skal konkurrere, men det gir pedagogikken mer tyngde.

• Les saken: FIS fjerner vindkorridoren i hopp

– Betryggende

Tom Hilde er én av dem som har merket effekten av forskningsprosjektet som ble påstartet i 2010.

– Vi vet mye mer om skihopping nå enn vi gjorde for to-tre år siden. Det er betryggende å vite at det du blir fortalt ikke er synsing, men konkret forskning, sier Hilde.

Han har merket stor forskjell på treningen etter at Stöckl og forskningen gjorde sitt inntog.

– Det handler rett og slett om hoppteknikk. Den største forskjellen er at jeg nå bruker mer kraft og hele kroppen når jeg tar sats, sier Tom Hilde.

Han og landslaget gjør nå sine siste finjusteringer før sesongen hoppes i gang med NM i Renabakken om halvannen uke. Helgen etter er det duket for verdenscupåpning i Lillehammer.