Bruker fire ganger så mye penger på ishockeygutta som damene

– De som har plass hjemme hos seg tar inn andre spillere og så fyller vi opp så langt det lar seg gjøre. Det tror jeg ikke herrene gjør, forteller landslagsspiller Rikke Tautra lattermildt når hun beskriver hvordan ishockeydamene sparer penger på samlinger.

Onsdag meldte NRK at norske idrettskvinner tar betydelig færre medaljer i VM og OL enn herrene. Flere har pekt på at i mange idretter får jentene dårligere muligheter til å satse, og det er noe spesielt ishockeydamene kan kjenne seg igjen i.

Fire ganger mer til herrene

Mens damelaget har et budsjett på litt over én million kroner får herrene fem millioner i året.

– Jeg skulle ønske at det var mer likhet. Når man først sier at vi skal ha et kvinnelandslag må de som bestemmer være villig til å forfordele for å komme inn i den riktige spiralen for å bli bedre, sier Randi Aase, manager for kvinnelandslaget.

Ishockeydamene NRK har pratet med peker på flere forskjeller, som disse:

• Støtteapparatet er halvparten så stort som herrenes. De har blant annet ikke lege
• Kvinnenes landslagssjef Laura Rollins får honorar, mens herrenes landslagstrener er heltidsansatt
• Damelandslaget har som regel kortere landslagssamlinger enn herrene
• De får kortere samlinger før VM

– For å spille inn et lag og være samspilte til VM og kunne prestere best mulig er det ikke nok, sier Tuatra.

Lik fordeling i håndball

I håndball, som kan sammenlignes med ishockey fordi det er en lagidrett, har man alltid vært opptatt av full likestilling.

– Vi er veldig opptatt av at begge våre seniorlag skal være med i mesterskap hvert år og det preger budsjettene, sier Erik Langerud, generalsekretær i Norges håndballforbund.

Selv om kvinnelandslaget har bedre resultater enn herrene, får begge lag pengene de trenger.

Det er for at damelaget skal holde seg i toppen, og for at herrelaget skal kunne komme dit, forteller Langerud.

Gutta verdt mer i ishockey

I ishockey er det kvinnene som ligger bak gutta på det sportslige. Herrene er i VMs A-gruppe, damene i nede i B-divisjonen. Men ishockeyforbundet har som mål at kvinnene skal kvalifisere seg til OL og komme opp på et høyere nivå.

Sportssjef i ishockeyforbundet, Petter Salsten, må likevel prioritere mennene.

– Inntektspotensialet for ishockeyforbundet er i hovedsak knyttet til A-landslaget for herrer, de profilene vi har der og plasseringene er bedre. Derfor har vi har valgt å legge ressurser i det som gir penger tilbake, sier Salsten.

– Men hvis det er et mål at kvinnene skal bli bedre, hvorfor får de ikke mer penger?

– Det er en prioriteringssak. Vi skulle gjerne hatt mer ressurser tilgjengelig, men vi må fordele de vi har og forsøker å smøre jevnt ut over og sa blir det ofte litt for tynt, konkluderer Salsten.