Hopp til innhold

Ekspertene forklarer: Derfor mistet Tande kontrollen midt i svevet

For litt over en uke siden mistet Daniel-André Tande brått all kontroll i lufta. Nå som det er bekreftet at det vil gå bra med skihopperen, forklarer NRKs eksperter hvordan det kunne skje.

Daniel-André Tande

SKREKKFALLET: Daniel-André Tande ble liggende i bunn av mammutbakken i Planica etter han mistet kontrollen i prøvehoppet sitt torsdag.

Foto: NRK

Det var forrige torsdag uhellet var ute. Den norske skihopperen Daniel André Tande falt plutselig stygt under et treningshopp i skiflygingsbakken i Planica, og etterpå ble han lagt i kunstig koma med en punktert lunge og brukket kragebein.

Mange har vært bekymret for at Tande hadde pådratt seg enda større skader, men denne uken har de gode nyhetene kommet på rekke og rad etter at skihopperen våknet fra koma: Alt tyder på at Tande utrolig nok ikke kommer til å få varige mén etter fallet, og sportssjefen tror til og med at han kan komme tilbake til hoppbakken snart.

NRK har frem til i dag avventet å publisere video av hele fallet, frem til man visste omfanget av Tandes skader. Vi advarer mot sterke bilder.

Slik så det ut da Tande mistet kontrollen i svevet. OBS: Vi advarer mot sterke bilder.

Nå går NRKs hoppeksperter Anders Jacobsen og Johan Remen Evensen stegvis gjennom hvordan og hvorfor Tande falt:

1. Fra bommen til hoppkanten

Tande på bommen

PÅ BOMMEN: Daniel André Tande klar på bommen før skrekkhoppet.

I første del av hoppet går alt som det skal. Tande oppnår en fart på 102.6 kilometer i timen i det han når hoppkanten. Frem til hit er det ingen dramatikk å spore, men farten er høy og det er med på å prege fallet.

2. Hoppkanten og ut i svev

Tande møter hoppkanten

HOPPKANTEN: Tande møter hoppkanten i 102.6 km/t.

På hoppkanten treffer Tande godt, og hoppet ser ut til å bli udramatisk og godt.

– Han tar sats som normalt. Alex (Stöckl), sier at det er et godt hopp, og det er vi helt enig i. Det er et bra løft, han har bra fremdrift og han har god energi, sier Jacobsen.

3. Tande møter skiene

Tande møter flate ski

FLATE SKI: Tande møter flate ski fra en stående posisjon.

Det er i dette steget at det begynner å bli dramatisk for Tande. Nordmannen møter skiene som vanlig. Å «møte» skiene vil si at han går fra en stående posisjon på skiene, til å ligge mellom dem i lufta.

– Det som skjer her er at man vil ha flate ski for å skape mest mulig løft.

– Som vi ser så møter han skiene sine, men han føler det er for mye motstand, sier Jacobsen.

«Motstanden» som Tande opplever er normal. «Motstanden» er lufttrykket under skiene.

Dette trykket gjør det vanskelig å bevare hastigheten samt komme «over» skiene og i svevstillingen for resten av skihoppet.

– Det er et slags triks for å komme seg over skiene og det er å vinkle dem for å ta bort litt av trykket, sier Remen Evensen.

Og det er her Tande gjør en kritisk feil.

4. Tande vinkler skiene

Tande skrår skiene

MØTER SKIENE: Tande skrår skiene i møte med dem.

For å komme seg ut i svevposisjon raskest mulig så ønsker Tande å minske luftmotstanden, derfor vinkler han skiene sine. På denne måten treffer ikke luften hele flaten/undersiden av skien, men vil «skli» av når skiene vinkles. Da forsvinner mye av motstanden.

– Man presser skiene bort fra seg for å minske motstand – for å bevare hastigheten. Men her er nok Daniel litt for hard rett og slett. Han presser skiene litt for langt ut, forklarer Jacobsen.

5. Luften treffer skiene

Lufta begynner å ta tak

TAR TAK: Her begynner lufta å ta tak i den venstre skien til Daniel André Tande.

Tande vinkler skiene, men vinkler den venstre skien for mye.

– Her kommer lufttrykket, det treffer oppå skien og drar skien ned. Her er det så mye fart og så mye krefter at her er det ingen løsning, sier Jacobsen.

Lufta har dratt skien ned

DRATT NED: Lufta har dratt den venstre skien ned. Den høyre er fortsatt i posisjon. Tande mister balansen.

Når luften trykker på oversiden av skien, vil trykket være så stort at Tande ikke klarer å holde igjen. Siden Tande er fastspent i skien, så blir hele han dratt ned og mot venstre.

– I 100 kilometer i timen er det ekstremt mye trykk. Og du har ikke sjans til å holde igjen. Den eneste måten er å gå rundt, forklarer Jacobsen.

6. Tande mister balansen

Tande i ubalanse

MISTER BALANSEN: Her har Tande mistet balansen helt.

I denne delen av hoppet er uhellet ute. Tande har ingen mulighet til å hente seg inn og må forberede seg på å ikke lande på beina.

Han er i fullstendig ubalanse, men bestemmer seg for å gå inn i en slags «guard». Han bruker hendene og armene til å beskytte overkroppen og hodet så godt det lar seg gjøre.

7. Landingen

I guard

I GUARD: Tande innser at han ikke kommer til å lande på beina. Han prøver å kontrollere fallet så godt som mulig ved å gå i guard.

Tande lander med overkroppen først ned i bakken på kulen. Han er i guard først, men smellen er såpass stor at han ikke klarer å holde guarden ned bakken. Han blir slått i svime og skiene utløser seg. Tande sklir ned resten av bakken.

Fra nordmannen falt til han var på Universitetssykehuset i Ljubjana tok det ifølge sportssjef Clas Brede Bråthen 59 minutter. Både han og familien har hyllet arbeidet det medisinske personellet har gjort for Tande.

Langfredag ble han sendt hjem til Norge, hvor han etter planen snart skal begynne å trene seg opp igjen.

– At vi er der nå at vi kan tenke på hvordan han skal komme tilbake som idrettsutøver, er smått utrolig. Det sier noe om at vi har utøvere som takler ekstreme situasjoner. Det sier litt om hvor langt sporten vår har kommet med sikkerhetsutstyr og preparering, og ikke minst sier det mye om helsevesenet i Slovenia, sier sportssjef Clas Brede Bråthen.

– Jeg tror Daniel kan bli verdens beste skihopper igjen, legger han til.

Siste nytt

  • Eskås ikke blant hoveddommerne i fotball-EM

    Fotballdommer Espen Eskås og hans team er ikke blant de 18 utvalgte som skal fordele de 51 kampene i sommerens fotball-EM mellom seg.

    Eskås og hans kollega Jan Erik Engan er likevel tatt ut til å være fjerdedommer og assistentdommer-reserve, kommer det fram av listen til Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Eskås er Norges høyest rangerte dommer. Han har det siste året fått flere oppdrag i mesterligaen og europaligaen, og i fjor sommer dømte han finalen i U21-EM. I sommer skal han dømme i OL.

    Disse dommerne er tatt ut til EM i Tyskland:

    Artur Soares Dias (Portugal), Jesús Gil Manzano (Spania), Marco Guida (Italia), Istvan Kovacs (Romania), Ivan Kruzliak (Slovakia), François Letexier (Frankrike), Danny Makkelie (Nederland), Szymon Marciniak (Polen), Halil Umut Meler (Tyrkia), Glenn Nyberg (Sverige), Michael Oliver (England), Daniele Orsato (Italia), Sandro Schärer (Sveits), Daniel Siebert (Tyskland), Anthony Taylor (England), Clément Turpin (Frankrike), Slavko Vinčić (Slovenia), Felix Zwayer (Tyskland).

    Også Facundo Tello fra Argentina skal dømme i EM. Det er en del av et samarbeid mellom Uefa og det søramerikanske fotballforbundet (Conmebol). (NTB)

    Espen Eskås dømmer Lyn mot Vålerenga på Ullevaal
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Forskere frykter hetebølge i Paris-OL

    Studier viser at det kan bli krevende temperaturer for utendørsutøverne i sommerens OL. Den norske troppen tar alle forholdsregler.

    Hanne Staff opplyser at det er tall og analyser som tilsier at det kan det bli varmere enn i Tokyo-OL for tre år siden.

    – Vi må virkelig ta det på alvor i forberedelsene, men jeg opplever at vi har lært mye fra Tokyo. Vi har lagt gode planer, sier Staff til NTB.

    Hun er leder for prestasjon og utvikling på Olympiatoppen.

    Tidligere i år ble det publisert en studie av tidsskriftet Npj Climate and Atmospheric Science, som undersøkte risikoen for at temperaturen i Paris kan overgå rekorden som ble satt i fjor. Den konkluderte med at det er en «ikke ubetydelig risiko». Franske helsemyndigheter har opplyst at hetebølgen i 2023 forårsaket 5000 dødsfall.

    Også det europeiske værbyrået ECMWF sine prognoser peker mot en varm sommer – muligens den varmeste siden 2017, ifølge instituttets april-prognose. Bakteppet er at 2023 var blant de varmeste årene noen gang registrert.

    En talsperson fra OL-arrangøren i Frankrike har tidligere uttalt til AFP at hetebølger og ekstremvær er faktorer de tar med i betrakningen og som de forbedereder seg så mye som mulig på for å iverksette nødvendige tiltak.

    Blant tiltakene er enten tidlig eller sent tidspunkt for konkurranser for å unngå den verste varmen. Det gjelder idretter som friidrett, sandvolleyball og tennis. (NTB)

    Hanne Staff på mediemøte 100 dager til OL
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Medaljesjanse glipper trolig for Norge i OL

    En medalje ville vært innen rekkevidde for Norge med Casper Ruud og Ulrikke Eikeri i mixed double i tennis i Paris-OL, men det ligger dårlig an.

    Utfordringen er at om man skal delta i mixed double, må man fra før være kvalifisert til enten single- eller doubleturneringen.

    – Det er en liten sjanse, men den er der, sier Fredrik Lovén til NTB.

    Han er landslagsansvarlig i Norges tennis- og padelforbund.

    For at Ruud/Eikeri skal bli en realitet i Paris, bør Eikeri spille seg til en plass innenfor topp ti på doublerankingen. Da vil hun umiddelbart være kvalifisert, men hun trenger da en landsvenninne innenfor topp 300 på en av rankingene.

    Malene Helgø er for øyeblikket på 388.-plass på singlerankingen. Etter det vil OL-plassene fordeles etter den kombinerte rangeringen til de to double-spillerne.

    31 år gamle Eikeri er for øyeblikket på 26.-plass på doublerankingen etter et knepent finaletap i Stuttgart søndag.

    I Tyskland pådro dessuten Eikeri seg en skade som gjør at hun blir på sidelinjen i en kort periode.

    Det er kun 16 lag som stiller i mixed double-turneringen i OL.

    – Ruud/Eikeri ville utgjort en stor medaljemulighet?

    – Ja. Det viste de i United Cup i desember (slo Kroatia). Casper spiller egentlig ikke double eller mixed spesielt ofte, men er man god i tennis, pleier det å fungere i double òg, sier Lovén.

    Eikeri har blant annet spilt finalen i Roland-Garros i mixed double. På WTA-touren har hun tre doubletitler.

    Verdensrankingen 10. juni bestemmer hvilke utøvere som kvalifiserer seg til sommerens leker.

    (NTB)

    Casper Ruud
    Foto: Erlend Havsgård Martinsen / NRK

Sendeplan

Kl. Program Kanal