Dropper norsk suksessoppskrift i høyden: – Et risikabelt valg

– Menn allround har valgt å droppe systematisk høydetrening i år, mye basert på at gode forberedelser i lavlandet før OL i fjor fungerte svært godt for de aller fleste.

Det sier landslagssjef Vidar Løfshus om beslutningen som er tatt. I år skal nemlig ikke allroundlandslaget for herrer benytte seg av effekten høydetrening gir. De blir ikke med sprintlandslaget til høydesamling i Val Senales i oktober, men prioriterer trening på snø i Norge.

Det er et risikabelt valg, mener NRKs langrennsekspert Fredrik Aukland.

– Høydetrening har vært en av de største suksessfaktorene til norsk langrenn siden 80-tallet, sier Aukland.

Løfshus har tidligere vært klar på at høydetrening er den beste måten å forberede seg til en ny sesong på.

– Men trening i lavlandet hjelper det også, forteller Løfshus nå.

• Les også: Full splid om høydetrening: – Ikke godt å si om folk er blitt dummere eller smartere

– Høydetrening blir svært sentralt neste år

Det norske langrennslandslaget har i en årrekke ladet opp med en felles samling i høyden, samt brukt høyden til å spisse formen inn mot mesterskap. Selv om løperne nedprioriterer dette under årets sesong, sier Løfshus at det ikke kommer til å være standarden i fremtiden.

– Fra og med 2019 vil høyde og akklimatisering bli svært sentralt frem mot 2022, for da får vi et OL i høyden. Alle utøverne er innforstått med at det blir mye høyde i årene som kommer.

Aukland mener derimot at de burde begynt den langsiktige tankegangen, allerede i år.

– Dersom du skal ha effekt av høydetrening må det gjennomføres systematisk over lang tid. Ser man da på konkurransene som kommer i OL i Beijing, vet vi at det er en fordel å ha trent mye i høyden, sier Aukland.

– Oksygenopptak er essensielt

OL i Beijing kommer til å gå cirka 1800 meter over havet. Sesongens VM i Seefeld går i såkalt mellomhøyde, rundt 1200 m.o.h. Løfshus sier at langrennsutviklingen har endret behovet for høydetrening, så lenge konkurransene ikke finner sted i høyden.

– I moderne langrenn, som ofte avgjøres i fellesstarter, er det litt gi og ta med tanke på trening på større hastigheter kontra lengre treningsøkter i høyden.

Fredrik Aukland mener derimot at god utholdenhet fremdeles er en langrennsløpers viktigste ferdighet.

– De seneste fellesstartene i mesterskap har blitt avgjort ved at det settes høy fart tidlig. Jeg mener at oksygenopptaket fremdeles er den viktigste faktoren for å lykkes i langrenn, og samtidig vet vi at høydetrening har en positivt effekt på oksygenopptaket, sier Aukland.

Felles beslutning

Didrik Tønseth er én av sju løpere på allroundlandslaget. Han forteller at avgjørelsen om å droppe høydeopphold er noe løperne og trenerne har kommet frem til i fellesskap.

– Seefeld kommer på en sånn mellomhøyde, som gjør at vi har tatt denne avgjørelsen. Høyde har fungert for mange, men for andre har det fungert bra uten høyde.

– Er det en risiko å ta?

– Det er ikke en risiko, men det er noe nytt. Vi har vært mye i høyden de siste årene og nå prøver vi noe nytt. Så får vi se om det bærer frukter, sier Tønseth.

Selv har han hatt gode erfaringer med høydeopphold tidligere.

– Jeg har gått mine beste løp i mellomhøyde etter å ha vært i høyden. Men så har jeg fått litt trøbbel med hodet, og da er jeg litt var på trykkforskjeller. Det spiller inn i beslutningen, sier Tønseth.