Øvelser
I OL skal det deles ut 2 gullmedaljer i vannpolo.
- Menn
- Kvinner
Slik konkurreres det
Banen er mellom 20 og 30 m lang (menn), og melom 20 og 25 m lang (kvinner). Bredden er mellom 10 og 20 meter.
Hvert lag har sju spillere i vannet, av dem er én målvakt. Kampene spilles i fire perioder, hver på sju minutter effektiv spilletid. Pausene mellom periodene er på to minutter hver. Ved uavgjort i utslagskampene blir det 2 x 3 minutter ekstraomganger.
Hvert lag kan ta to timeouter pr kamp, hver på inntil ett minutt.
Hver periode stater med at lagene stiller på sin mållinje - tre spillere på hver side av målburet. Ballen ligger på midten, og spillerne styrter mot midten når dommeren gir startsignalet.
Det handler naturligvis om å score flest mål. Angrep blir avblåst når de varer lenger enn 35 sekunder.
Spillerne får ikke røre bunnen av bassenget. De får heller ikke holde ballen med begge hender, eller slå ballen med knyttneven - målvaktene unntatt. Regelbrudd innenfor 5-meterslinjen resulterer i straffe. Spillerne kan også få 20 sekunder utvisning. Tredje slike utvisning gir matchstraff.
Utøverne svømmer opptil fem kilometer pr kamp.
Lagene er delte inn i to grupper. I kvinneklassen går de to beste i hver gruppe til semifinale, i mennenes klasse går de fire beste til kvartfinale.
Deltakere
12 lag deltar i mennenes klasse, 8 i kvinneklassen. Hvert lag har 13 deltakere i troppen.
Kort historie
Spillet oppstod mer eller mindre parallelt både i USA og i Europa på 1800-tallet. USA-varianten var heller brutal.
Den bestod i spillere som satt på en tønne og slo ballen med køller, som i hestepolo. Dette utartet ofte til reine slåsskamper der ute på vannet.
I Europa utviklet sporten seg på en annen måte, og engelskmennene trakk i 1870-årene opp regler, som har ledet fram til dagens utgave av idretten.
Vannpolo for menn kom på OL-programmet allerede i Paris i 1900, og har vært der siden. Det gikk nøyaktig hundre år før kvinnene fikk være med, det skjedde i Sydney i 2000.
