Øvelser
I OL deles det ut 2 gullmedaljer i sandvolleyball
- Menn
- Kvinner
Slik konkurreres det
Lagene består av bare to spillere, og det spilles naturligvis på sand-underlag. Banen er 16 x 8 meter. Nettet er 2,43 m (menn) og 2,24 meter (kvinner).
Ballen er 66-68 cm i omkrets, og veier rundt 250 gram.
Målet er som i volleyball å slå ballen i baken på motstanderens banehalvdel. Klarer man det, får man poeng, og man får også serve neste ball. Hver spiller kan bare berøre ballen én gang før nestemann berører den, og hver tlag kan bare ha tre berøringer før ballen må slås over nettet.
Det spilles best av tre sett, det vil si at den som vinner to sett, vinner kampen.
De to første settene spilles til det ene laget har fått 21 poeng, men de må vinne med to poengs overvekt. Står det 20-20, spilles det derfor videre. I et eventuelt tredje sett spilles det til 15 poeng, men også her kreves to poengs overvekt.
Hvert lag kan kreve to timeouter, hver på 30 sekunder, i hvert sett.
I OL begynner lagene med gruppespill. Det er fire lag i hver gruppe, og alle møter alle. Det gir hvert lag tre kamper i gruppespillet. De 16 beste går til åttedelsfinalen. Det betyr at de to beste i hver gruppe, pluss de to beste treerne, går direkte videre. De fire dårligste treerne møtes to og to til kamp om se to siste plassene i åttedelsfinalen.
Deltakere
Det deltar 24 lag for menn og 24 lag for kvinner.
Kort historie
På 1920-tallet begynte familier og vennegjenger å more seg med volleyball på sandstrender i California. Aktiviteten ble raskt populær, og allerede i 1930 ble første konkurransen holdt - i Santa Monica.
Til å begynne med var det seks spillere på hvert lag, som i tradisjonell volleyball. Men raskt ble det til to, som i dag.
Den ble også raskt populær på strendene i Europa og i Sør-Amerika. Første VM gikk i Boston i USA i 1950.
Men ikke før på 1980-tallet ble idretten virkelig stor, og i 1987 ble de første proffturneringene avviklet. På OL-programmet kom sandvolleyball i Atlanta i 1996.
