Derfor kan dette ha vært Bjørgens siste triumf

14 VM-gull i langrenn. Bare ett menneske har klart det. Seks OL-gull gjør samme person til tidenes kvinnelige vinterolympier.

75 individuelle verdenscupseirer, spørsmålet er om noen kan slå den rekorden før snøen smelter for godt?

Marit Bjørgen (35) har rett og slett vært en makeløs seiersmaskin.

Det er det mange grunner til. Men den kanskje aller viktigste, er hennes totale seriøsitet. Det har vært alt eller ingen ting, og valget har hele veien falt på alt.

99 prosent dedikasjon er i Bjørgens hode 100 prosent fiasko, i en sportslig sammenheng.

• Les også: Marit Bjørgen er gravid

Overraskelsen: At hun fortsetter

Derfor var det veldig overraskende, det hun fortalte til NRK, TV2 og Dagbladet i Hemsedal tirsdag.

Sånn umiddelbart var det naturligvis overraskende i seg selv at Bjørgen blir mamma i desember, en beskjed som kommer bare to måneder etter at hun bestemte seg for å satse videre som skiløper. Bjørgens store drøm om å bli mor har imidlertid vært godt kjent i mange år. At hun i en alder av 35 oppfyller drømmen, er derfor ikke det Bjørgen selv omtalte det som, «en bombe».

Det er faktisk adskillig mer overraskende er at hun samtidig signaliserer et ønske, og en plan, om å satse videre etter å ha blitt mamma. Ikke fordi det er urealistisk, men fordi det er stikk i strid med det hun har signalisert de siste årene.

Marit Bjørgen har lyst til å konkurrere både i VM i 2017 og OL i 2018 (og hvem vet, kanskje i et VM på hjemmebane i Trondheim i 2021?). Derfor kommer hun til å slippe seg ned så lite som mulig. Hun legger ikke opp for å bli mamma. Hun tar bare en «mammaperm» fra jobben.

Riktig nok er ikke tanken om en pause for å bli mamma helt ny. Undertegnede glemmer ikke et intervju med Marit Bjørgen en varm junidag i 2008. På det tidspunktet var VM i Holmenkollen i 2011 det langsiktige målet, og den opprinnelige planen å legge opp etter det.

Snakket om «mammaperm»

Men i sola utenfor Toppidrettssenteret i Oslo avslørte Bjørgen at det hadde dukket opp en alternativ framtidsplan. Hun hadde fått lyst til å satse mot VM i Val di Fiemme i 2013, der hun også tok sitt første VM-gull i 2003.

- Hvis jeg fortsetter til 2013, er det store muligheter for at jeg tar et hvileår i 2012 for å bli mamma, sa Bjørgen, ganske utav det blå.

Det ble fire gullmedaljer både i Holmenkollen i 2011 og Val di Fiemme i 2013, men aldri noen «mammaperm» i mellomtiden.

De siste årene har tonen vært helt annerledes. Bjørgen har flere ganger understreket at det ikke ville være aktuelt å fortsette skikarrieren som mor.

For eksempel sa hun følgende om hypotesen etter OL-gullet på tremila i Sotsji i 2014:

– Jeg begynner å dra på årene, og jeg har lyst til å stifte familie. Jeg har vel tidligere sagt at det ikke er aktuelt å komme tilbake etter at jeg eventuelt blir mor. Jeg kan ikke satse 90 prosent.

Det viktige forbeholdet

Når Marit Bjørgen nå likevel sier at hun ønsker å satse videre etter fødselen, er det nok ikke et signal om vilje til å kompromisse med sine egne prinsipper.

Tvert imot må det bety at hun ganske tydelig ser for seg en vei videre som gjør at hun kan satse 100 prosent.

Men det er verdt å merke seg forbeholdet hun selv la inn i tirsdagens intervjuer.

«Jeg har lyst til å komme tilbake, hvis ting fungerer bra. Det forutsetter at ting er på plass og at jeg fungerer.»

At Bjørgen fysisk sett har alt som skal til for å komme tilbake som verdens beste skiløper, er det ingen grunn til å betvile. Hun har mer enn 20 år med bunnsolid trening i banken og er trolig blant de mest gjennomtrente mennesker som vandrer rundt på moder jord i 2015.

Likevel er det ikke gitt at ting faller på plass og at ting fungerer bra. Og selv om tingene fysisk sett faller på plass, finnes det ingen garanti for at Bjørgens hode fortsatt er innstilt på nye år med 900 treningstimer og så å si ingen fridager på kalenderen. Hun har tross alt vunnet alt som vinnes kan. Mange ganger.

Marit Bjørgen elsker å gå på ski, men kommer ikke tilbake i skisporet for å kjempe om femteplasser. Hun kommer mest sannsynlig ikke tilbake for å kjempe om andreplasser heller.

Selv om hun framstår som usedvanlig sjenerøs i nederlagets time, er det ingen hemmelighet at Bjørgen regelrett hater å tape. Å si seg 100 prosent fornøyd med et sølv, ligger ikke i hennes natur.

Derfor reiser hun neppe til Lahti-VM om det ikke er for å kjempe om gull.

Et vakkert punktum

Slik det ser ut nå, er det nettopp det hun har til hensikt å gjøre. Og da er det et sannsynlig scenario. Det mest sannsynlige scenariet, faktisk.

Men vi har ingen garantier. Selv 20.000 treningstimer med en «mamma-boost» på toppen vil være utilstrekkelig dersom motivasjonen ikke er der for å jobbe med de små detaljene – stavtak etter stavtak og time etter time i all slags vær. Og om motivasjonen fortsatt er der når bleieskift, kos og amming skal kombineres med langturer og intervaller fra januar av, kan Bjørgen umulig svare eksakt på nå.

Derfor kan tremila i Holmenkollen 15. mars ha vært dronningens siste dans på den internasjonale scenen.

I så fall var det et vakkert punktum på det som kanskje er tidenes idrettskarriere av en norsk utøver. I en av de siste bakkene, på baksida av Gratishaugen, viste Marit Bjørgen fram det gode, gamle padlerykket som gjorde henne til VM-dronning i Oberstdorf ti år tidligere.

Klatremusa, duracellkaninen, rivalen og venninnen – kronprinsessa Therese Johaug – måtte bare slippe, og fikk se ryggen til dronninga som dampet inn til sin fjerde seier i Holmenkollens 30-kilometer.