Ekstreme menneskelige talenter og teknologiske nyvinninger får æren for en rekordbølge verden ikke har sett maken til siden München i 1972 (28 verdensrekorder) og Montreal i 1976 (26).
Over 70 prosent av seiersløpene ble gjort unna i rekordfart, inkludert sju av svømmekongen Michael Phelps’ åtte gulløp.
– Man er avhengig av barrierebrytere i all idrett. Jeg husker da fireminuttersgrensen på en engelsk mil (friidrett) ble slått. Og innen året var omme, hadde fem eller seks mennesker løpt under grensen, sier den amerikanske treneren Eddie Reese.
NASA-design
Tre årsaker peker seg ut etter rekordskredet i Beijing.
*Utøverne: Treningsmetodene er i stadig utvikling. Blant annet er videoanalyser av startøyeblikket, svømmetakene og vendingene et viktig våpen. Også målinger av laktatverdier i blodet og perfeksjon av kroppens restitusjonsevne bidrar til optimal treningsbelastning for hver enkelt utøver.
*Bassenget: «Vannkuben» representerer den beste ingeniørkunsten som er å oppdrive. Bassenget er 50 cm dypere enn det var i Aten, og det er bygget for å være bølgedempende. Startblokkene er bygget på matematiske beregninger for å optimalisere vinkelen for frasparket.
*Speedo-draktene: LZR Racer-modellen er designet med hjelp av romfartsorganisasjonen NASA og har bidratt til å revolusjonere svømmesporten. Drakten bidrar til å redusere motstanden i vannet.
Historiske gulløp
Ved siden av Phelps’ sju verdensrekorder og åtte historiske gulløp, ett mer enn Mark Spitz’ i München, ble den 19 år gamle 800-meterrekorden til Janet Evans omsider slått av den unge briten Rebecca Adlington.
Les:
Imponerende var det også da 100 meter fri-rekorden ble slått tre ganger på tre dager, to av dem innenfor noen få minutter i semifinalene.
Samtlige svømmeøvelser ble unnagjort i løpet av ni dager i Beijing.