De seks stegene: Slik bygger man en tittelkandidat

For tre år siden var Arsenal der Manchester United er nå.

De kom på 8. plass med et lag som trengte store endringer. Så begynte de neste sesong med tap mot Brentford (0–2), Chelsea (0–2) og Manchester City (0–5).

Hele forsvaret var skadet.

Treneren var under press.

Høres det kjent ut?

Nå slåss Arsenal om tittelen for andre år på rad, takket være en storslått forvandling som United hadde elsket å kopiere. Heldigvis for de røde djevlene har Arsenal gitt dem svarene.

United kan bare kopiere sidemannen. De kan jukse så mye de vil.

Uvanlig plan

Sett fra utsiden har Arsenals tatt seks steg:

1. Hent en god direktør
2. Hent en god trener
3. Kjøp unge spillere
4. Selg gamle spillere
5. Skap en kultur
6. Behold roen

I juli 2019 ansatte de Edu Gaspar, en tidligere midtbanegeneral for klubben som hadde vært koordinator for Brasils landslag. Fem måneder senere tok Edu sjansen på Mikel Arteta som trener, og så satte han et mål som er uvanlig for en så stor klubb.

Edu bestemte nøyaktig når laget skulle bli bra, og det var ikke om et par uker.

Arsenal skulle bli gode i 2022-23, om to og et halvt år.

«Prosessen»

Denne planen ga Arsenal tid til å kjøpe og selge, prøve og feile, og bygge et ungt lag som kunne vokse sammen.

De satset hardt på talenter som Bukayo Saka og Gabriel Martinelli, og hentet Martin Ødegaard, Aaron Ramsdale, Ben White og William Saliba. Eldre herrer som Willian, Mesut Özil og David Luiz ble vist døren.

I 2021-22 hadde Arsenal det yngste laget i ligaen.

Disse talentene ble forent av en kultur basert på respekt, dedikasjon og lidenskap. Arteta frøs ut kaptein og toppscorer Pierre-Emerick Aubameyang på grunn av dårlig disiplin, før Arsenal betalte penger for å få ham bort.

– Stol på prosessen, sa Arteta når ting gikk imot.

Da Arsenal kom på åttendeplass i 2021, og tapte de tre første kampene av den neste sesongen, var Edu kald nok til å fortsette som før.

Rød revolusjon

Det er ikke bare Arsenal som har fulgt disse seks stegene.

Liverpool begynte sin vei mot toppen med direktøren Michael Edwards, som hentet Jürgen Klopp, som fornyet stallen og etablerte en kultur hvor han kalte spillerne «mentality monsters», krigere som aldri ga opp.

Da Klopp kom på åttendeplass, endret Liverpool null og niks.

Manchester City hentet først direktørene Ferran Soriano og Txiki Begiristain, så Pep Guardiola, og så spillerne. Da Guardiola kom på en skuffende tredjeplass i sin første sesong, fikk ingen i City panikk.

Disse tre lagene har beholdt roen under press fordi de visste at de hadde riktig trener og riktig plan. Kunsten er å være trygg på dette.

Om disse stegene høres opplagte ut, så er de det.

Men lagene som får minst valuta for pengene de bruker, har ignorert dem. Da Chelseas eiere tok over for to år siden, hentet de først spillerne, så treneren og så direktørene. De leter ennå etter en kultur.

Og husk at United ansatte sin første sportsdirektør noensinne så sent som i mars 2021. Det siste tiåret har de signert åtte utespillere som har fylt 30 år. Alle trenerne har pratet om å «endre kulturen», uten å klare det.

United har aldri lært av de som er best i klassen.

De beste kopierer de beste

Dette til tross for at de beste lagene ofte bygges på lærdom fra andre.

Arsenal gikk til City og hentet assistenttreneren (Arteta), dødballguruen (Nicolas Jover) og to spillere (Gabriel Jesus og Oleksandr Zinchenko). City har brukt backer som går innover i banen og fire stoppere; det samme har Arsenal.

City ansatte direktørene til Barcelonas storlag fra 2003 til 2008 (Soriano og Begiristain), og så treneren som tok over Barcelona i 2008 (Guardiola).

Og Barcelona i 2003? De kopierte … Manchester United.

Soriano hadde ansvar for Barcelonas finanser på den tiden og var besatt av United. Han viste sine ansatte en graf som forklarte at de to lagene hadde tjent like mye i 1995-96, og at United nå håvet inn omtrent dobbelt så mye.

– Om United kunne klare det, kunne vi også, skrev Soriano senere i sin bok Goal.Tre år senere tjente Barcelona mer enn United.

De økonomiske idéene bak et av tidenes beste klubblag, som slo nettopp United i mesterligafinalen i 2009 og 2011, ble hentet fra Old Trafford.

Casemiro? Aldri mer

De gode nyhetene for United er at den nye medeieren, Jim Ratcliffe, ser ut til å forstå verdien av å kopiere de beste.

United er allerede godt i gang med steg 1.

Ratcliffe har sikret seg en daglig leder (Omar Berrada), en teknisk direktør (Jason Wilcox) og nærmer seg en ny sportsdirektør (Dan Ashworth). Mye faller på plass når man har noen av de skarpeste hodene i bransjen.

I tillegg har Ratcliffe vært frekk og smart nok til å hente Berrada fra City og Ashworth fra Newcastle, noe som svekker to rivaler.

Nå venter de to vanskeligste bitene: Treneren og spillerne.

Å vurdere Ten Hag krever en egen sak, og United hadde hatt et lettere valg om et råsterkt navn ønsket å ta over. Den skandaløse rekrutteringen må fikses, noe som kan og bør skje ettersom nye direktører kommer på plass.

Ratcliffe vet hva United har gjort feil. I mars kritiserte han kjøpet av Casemiro, en 30-årig midtbanespiller til 800 millioner kroner som ble gitt en kontrakt på fire år verdt fem millioner i uka.

Det var en investering lag som Arsenal og City aldri ville gjort.

Han har bedt fansen om tålmodighet, og sagt at United heller må spasere til de riktige løsningene enn å løpe til de som er feil. Alt dette er i tråd med vanene hos lagene som gjør det best.

Vil bli testet

Men nå skal planen følges, og der kan United hente inspirasjon fra Arsenal.

I likhet med Arsenal for tre år siden har United en stall som trenger store endringer. Selv om United gjør alt riktig, vil det minst ta to-tre år før de slåss om tittelen. Det har vært flere stunder hvor Edu fint kunne gitt Arteta sparken.

Det krever nerver av stål å havne på åttendeplass to ganger uten å endre kurs.

Ratcliffe vet nok at han og direktørene vil bli testet. Det er enda vanskeligere å holde hodet kaldt i United, hvor forventningene er høyere, hvor presset fra fans og media er større enn noe annet sted i England.

Men Ratcliffe har i det minste oppskriften. Om det er én ting Arsenal har vist, så er det at kunsten å gjenreise en gammel storhet, ligger i det å kunne vente.