Suzann Pettersen (32) sikret sin andre majortittel søndag, og hylles nå av idretts-Norge for å være en av få norske idrettsutøvere som
hevder seg i en verdensidrett.
– Det er en enorm prestasjon hun gjør. Golf er jo en av verdens største idretter, og at lille Norge har en nummer to i verden er helt rått, sier Henrik Bjørnstad.
Bjørnstad var den første nordmannen som kvalifiserte seg for PGA-touren i 2006. 34-åringen la opp i 2010, og jobber nå som trener i Norges Golfforbunds satsing fram mot OL i Rio i 2016.
Høster inn for innsatsen
Suzann Pettersen har tidligere sagt at drømmen er å bli nummer en i verden. Bjørnstad mener det bare er et tidsspørsmål før det skjer.
– Hun må bare fortsette som hun gjør nå, så vil hun ende opp som nummer en til slutt. Det er jeg sikker på. Om det ikke skjer i år, så håper jeg der vil skje i løpet av 2014, sier Bjørnstad til NRK.no.
– Hvorfor er hun så god?
– Hun har er veldig stort talent i bånn, og ikke minst et talent i å stå på, og aldri gi seg. Hun har levd som en toppidrettsutøver hver dag i over femten år. Og slik må hun også leve videre. Hardt arbeid over lang tid lønner seg, og hun høster nå inn for den innsatsen hun har lagt ned de siste fem-seks årene, sier Bjørnstad, som mener nordmenn har begynt å skjønne Pettersens prestasjoner.
Les videre under bildet.
Legger ned mange treningstimer
– Nordmenn har begynt å få en anelse. De fleste forstår at golf er en verdensidrett. Men det er likevel vanskelig å begripe prestasjonene hun leverer. Og det gjelder ikke bare seieren i går.
Det burde være ganske vanskelig for en fra Norge å bli nummer to i verden, men hun beviser at det er mulig, sier golftreneren.
Nordmenn har for vane å være best i idretter som resten av verden ikke bryr seg så mye om. Bjørnstad mener Oslo-jenta trener på en litt annen måte en Bjørgen og Northug.
– I rene kondisjonsidretter blir det trent intensivt over kortere perioder, mens i golf kan Tutta trene eksempelvis fra 8-9 om morgenen til klokka seks om kvelden. Så hun legger ned mange timer i golftreningen sin, sier Henrik Bjørnstad.