Når Steven Gerrard sier adjø til Liverpool etter sesongen, vil han runde av en fortelling full av romantikk, lojalitet, triumf og tragedie. Han forblir klubbsymbolet på mange av de trofeene han vant. Og den han aldri løftet.
Minnene er mange. Vi husker langskuddet som senket Olympiakos på veien til Champions League-finalen i Istanbul; finalen i mesterligaen mot AC Milan i 2005; FA cup-finalen mot West Ham, hvor han hamret inn utligningen på overtid.
Lenge bar han laget på sine skuldre. Lenge var han spilleren som gjorde alt. Han dekket hele banen, taklet hardt, slo langpasninger, stormet frem langs kantene, trådte gjennom stikkere, smalt inn både langskudd og frispark.
Nivået han holdt så lenge kan knapt overvurderes. Han er blant klubbens beste spillere gjennom tidene, om ikke den beste.
Men når Gerrard forlater Anfield, vil han også tenke på Premier League-tittelen han aldri vant, den største tragedien i en legendarisk karriere.
- Les også: Heggem var skeptisk til spinkel Gerrard
Troféet som glapp
Fra et profesjonelt ståsted kunne Gerrard ha gjort det enklere for seg selv. Flere ganger kunne han ha dratt fra Liverpool, spesielt da Chelsea ønsket ham i 2005.
Det at Gerrard ble værende, demonstrerte både mot, lojalitet og ambisjon. Han sa at én Premier League-tittel med Liverpool betydde mer enn ti med en annen klubb. Avgjørelsen holdt liv i hans største drøm.
Jakten endte i frustrasjon, selv om han nesten ble belønnet mot slutten. Det at Liverpool tapte tittelkampen mot Manchester City i fjor var ille nok.
Måten kapteinen selv skled på da det gjaldt som mest, mot Chelsea, må ha vært hjerteskjærende.
Gerrard vil ikke få flere sjanser. En av Premier Leagues beste spillere gjennom tidene vil aldri løfte det troféet. Blant de mange søte minnene hos spilleren selv, vil det finnes en bitter ettersmak.
Ulike roller
En spiller av hans kvalitet har fortjent bedre. Siden Gerrard kom til klubben som åtte-åring, har han spilt 695 kamper og scoret 180 mål.
Han vokste stort under Gérard Houllier, franskmannen som trente Liverpool fra 1998 til 2004. Gerrard overtok kapteinsbindet og etablerte seg som en dynamisk midtbanespiller som drev laget fremover.
Under Rafa Benítez skiftet Gerrard mellom flere posisjoner. Spanjolen brukte ham av og til på høyre kant, men det var like bak spissen at Gerrard leverte sine beste sesonger. I 2008/09-sesongen stod han blant annet for 16 mål og 11 målgivende i ligaen.
Magre år fulgte under Roy Hodgson og Kenny Dalglish, før rollen igjen skiftet under Brendan Rodgers. Forrige sesong ble Gerrard omskolert til en defensiv playmaker.
Statistikken hans for 2013/14 var 13 mål og 15 målgivende. Trekket fungerte lenge.
Ikke like skarp som før
Ikke alt har vært like knirkefritt denne sesongen. Gerrard er nå 34 år, en alder som har blitt avslørt flere ganger siden sommeren.
Mens lagstrukturen har blitt verre, har store rom åpnet seg mellom Liverpools forsvar og midtbane. Gerrards dalende tempo har ikke alltid holdt mål, mens de ambisiøse langpasningene ikke treffer like ofte som de pleide.
Det hjelper heller ikke at Liverpool har mistet Luis Suárez, samt sin eneste bevegelige spiss, Daniel Sturridge, som er skadet. Mye av dynamikken fra forrige sesong er borte, og en playmaker som Gerrard har nå færre alternativer enn før.
Samtidig har prestasjonene hans dalt. Et par mål på dødball har ikke stoppet dem som mener at Liverpool nå spiller bedre uten sin kaptein.
Det at Rodgers flere ganger har hvilt Gerrard denne sesongen har også skapt diskusjon. Til sommeren vil treneren måtte finne en ny playmaker.
Veien videre
Fra Gerrards perspektiv er avgjørelsen forståelig. Liverpool viser få tegn til å kunne kjempe om tittelen i år eller neste år. Toget ser ut til å ha gått.
Da Jamie Carragher takket for seg, sa han at han ikke ønsket å avslutte karrieren ved å slite benken i flere sesonger. For de som verdsetter Gerrard, er det synd å se en historisk spiller slite mer og mer i sin egen klubb. Det virker lurt å dra mens han kan.
Ikke det at Gerrard er ferdig som spiller. Brukes han riktig, kan han fortsatt tilføre mye.
Men han vil ikke gjøre det mot Liverpool. Årsaken Gerrard nevner i dag er at han ønsker et nytt kapittel på tampen av karrieren. Han vil oppleve en ny kultur, en ny liga. Et liv utenfor Anfield.
Han ønsker ikke å spille mot Liverpool, noe som betyr at han vil dra til utlandet. Et opphold i Major League Soccer i USA har vært et populært valg for mange storspillere i Premier League. Det kan det fort også bli for Gerrard.
En høy pris
Hvor enn han går, vil han alltid bli stående blant de største legendene på Anfield. Spilleren som endte opp med å sette sine følelser for klubben fremfor det troféet han alltid ønsket å vinne.
Spilleren som var lagets ubestridte bærebjelke i så mange sesonger. Kaptein og redningsmann.
Hvor ofte han tenker på hva han kunne vunnet andre steder, vet ingen utenom Gerrard selv. Frustrasjonen ved ikke å løfte mer sølvtøy hadde sannsynligvis forsvunnet hadde Liverpool vunnet Premier League forrige sesong. Men det skjedde ikke.
Prisen Gerrard har betalt for å bli på Anfield er derfor høy. At han ikke drar før nå, bør for Liverpool gjøre ham til en enda større spiller.
