«Suzann Pettersen har til de grader gjort det på sin egen måte»

La oss ta det med én gang: Dette er ikke en kvinnepris. Men det er meget gledelig at prisen går til en kvinne. Bare 3 av de 18 hedersprisene før som er utdelt før nå har gått til kvinner. Den siste av dem delt med en mann.

Det åpenbare spørsmålet denne gang var om prisen skulle gå til Pettersen eller Aksel Lund Svindal. Eller om også de skulle dele prisen, slik den altså ble det mellom tidenes to største vinterolympiere, Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen, i fjor. Det skjedde heldigvis ikke.

Suzann Pettersen har ikke bare utfordret verdenseliten, hun har i tillegg gjort det i en sport nordmenn flest ikke har et egentlig forhold til – i motsetning til store deler av den industrialiserte verden ellers. Og adjektivet industrialisert er ikke tilfeldig valgt.

Tutta, som hun konsekvent blir kalt, vokste opp i en tid hvor diskusjonene fortsatt gikk på om golf kunne regnes som sport. Det ble mest av alt oppfattet som en kostbar og tidkrevende fritidsaktivitet for de privilegerte.

Suzann Pettersen har én gang for alle fjernet dette inntrykket. Og gitt nordmenn en stolthet over en utøver som har gitt oss plass i det ypperste elitesjikt i en av de såkalte verdensidrettene. Det er ikke mange av dem.

Og Suzann Pettersen har til de grader gjort det på sin egen måte. Hun har aldri lagt skjul på sine ambisjoner, aldri skjult sine følelser, i den grad hun har virket som om hun har hatt dem. Hennes målbevissthet har til tider tendert til kynisme. Men det har sannsynligvis vært nødvendig.

Alison Lee-episoden

Likevel har det brakt henne inn i emosjonelle kontroverser. Sterkest av disse er den som alltid kommer til å henge ved hennes renommé. I det som er blitt betegnet som Alison Lee-episoden under Solheim Cup i Tyskland i 2015.

Amerikanske Alison Lee og lagvenninnen spiller mot Suzann Pettersen og misser en putt. Uten å vente på klarsignal fra Tutta tar hun ballen.

Kutymen i golf tilsier at hun får slaget godkjent. Men formelt skal hun vente på det som kalles 'å få den' av motstanderen.

Tutta protesterer – og blir tilkjent poenget – som gjør at Europa vinner duellen.

Men vinnerinstinktet har utkonkurrert etiketten hos den norske stjernen. Fordømmelsen er massiv. Selv fra lagvenninnene kommer kritikken om usportslighet – i en turnering som mest av alt handler om heder og ikke minst ære. Tutta går på en søndags formiddag hele veien fra helt til heks.

Likevel er hun like imponerende rakrygget og forsvarer sin avgjørelse. Selv etter at USA har brukt episoden som motivasjon til å snu hele kampen til seier.

Suzann Pettersen har tapt så vel turnering som hjerter – og må til slutt gå ut og beklage.

Enkelte ganger må selv hennes enorme vinnermentalitet vike. Men det er ikke ofte. Og det har brakt Tutta så nær den absolutte verdenstopp som det nesten er mulig å komme.

Etter 15 seiere i golfens gjeveste selskap, den amerikanske LPGA-touren, inkludert to av de såkalte majors, er tittelen som verdensener den eneste hun aldri oppnådde. Selv om hun var utrolig nær.

Suzann Pettersens kompromissløse jakt på best mulig resultater har vært kombinert med en fritt-talende ærlighet som har bidratt til at hun som en av våre aller største utøvere gjennom tidene har endt opp som enormt respektert, men ikke elsket.

Hedersprisen 2021

Men Pettersens karriere ble også skadepreget, hvilket igjen gir koblingen til han som åpenbart må ha vært hennes største konkurrent i kampen om årets hederspris, Aksel Lund Svindal.

Hans sjanse kommer senere. Det samme gjelder andre mulige kandidater som ikke var i nærheten av hun som satte oss på verdenskartet i i golf. Uten å vite hvem som ellers har vært i årets diskusjon.

Men det er lov å gjette på så vel den europeiske friidrettspresident Svein Arne Hansen som faktisk Vidar Løfshus, som la et grunnlag for norsk langrenn som ingen har gjort før ham.

Men i øyeblikket er Hedersprisen en anerkjennelse av dem som akkurat har lagt opp. I år av hun som gjorde det på det mest spektakulære vis siden Kjetil André Aamodt gjorde det på direkten på akkurat Idrettsgallaen i 2007.

Men dette er en syklus juryen nok bør komme seg ut av igjen ganske snart. Hedersprisen skal ha flere aspekter ved seg.

På den annen side. Det er lov å tenke den nydelige tanke, at Magnus Carlsen i 2020 forsvarer sin VM-tittel i langsjakk- og så bruker sin 30-årsdag til å fortelle verden at nok er nok og legger opp.

Da kan han få sin revansj på Idrettsgallaen i januar 2021, hvor juryen kan gi ham Hedersprisen og den hyllest han fortjener. Som alt annet enn Årets navn.