«Ingen» spillere varsler: – Mange føler på skam

– Nei, det vil jeg si vi ikke har fått noe informasjon om. Det har egentlig aldri vært snakket om eller løftet fram i det hele tatt, sier Røa-spiller Julie Klæboe til NRK.

Mandag skrev NRK om hvordan hver sjette spiller i Toppserien har opplevd upassende oppførsel fra trener eller støtteapparat.

NRK-undersøkelsen avdekker også at 85 prosent, nesten ni av ti spillere ikke vet, eller er usikre på, hvordan de kan varsle hvis det faktisk skjer. Litt over halvparten av toppseriespillerne har deltatt i undersøkelsen.

Røa-spillerne Julie Klæboe og Marie Aspenes mener problemet med seksuell trakassering i fotballen må løftes frem. Samtidig er de ærlige på at de selv vet for lite om temaet.

– Det burde vært på lik linje som man informerer om offside. Man burde vite hvor man skal varsle i sånne tilfeller, sier Aspenes.

Spørsmålet spillerne fikk om varsling i undersøkelsen var: «Vet du hvor og hvordan du kan varsle om upassende oppførsel i fotballen?»

«Ukjent» varslingskanal

Både Norges idrettsforbund (NIF) og Norges Fotballforbund (NFF) har varslingsrutiner for seksuell trakassering. I NFFs egen varslingskanal kan man kan si fra både åpent og anonymt, men den ser ut til å være lite kjent.

Katarina Dybvik Sunde i Åsane er en av mange som ikke vet hvor hun skal varsle.

– Nei, jeg vet faktisk ikke det. Det jeg selv har opplevd, er at vi snakker innad i laget. Enkelte ganger har vi sagt fra til noen av laglederne. Men så har vi følt at det aldri har blitt tatt seriøst. Det tror jeg er veldig mange som føler, også, at man blir ikke alltid tatt seriøst, sier Sunde.

Krevende å varsle

NRKs spørreundersøkelse viser at av de som har opplevd en form for trakassering, er det svært få som har varslet til klubb eller lagledelse.

– Du kan føle deg veldig liten hvis du gjør det, sier Sunde.

– Samtidig kan du også få den følelsen av at det er din egen feil fordi du ikke har gjort noe tidligere, eller ikke sa fra tydelig nok eller sånne ting.

Dette rimer med funnene til forsker Nina Sølvberg ved Norges idrettshøgskole.

– Mange føler mye på en skamfølelse, en skyldfølelse. Det kan være flaut å varsle, sier Sølvberg.

Hun skriver doktorgrad om seksuell trakassering ved idrettsgymnas og videregående skoler.

– Og spesifikt inn i en idrettssammenheng, så vegrer mange seg for de eventuelle konsekvensene det kan ha. Hva skjer med min idrettskarriere videre? Hva skjer med trenerapparatet? Vil det ha noen konsekvenser for laget mitt? Vil det gi noen medieoppslag?

Mange fotballspillere kjenner seg igjen i beskrivelsen.

– Man vil på en måte ikke sette seg i den offerrollen. Det er veldig mange som er redd for konsekvensene det kan føre med seg med å varsle om noe sånt. I mange tilfeller vil det jo gå utover spilleren selv også, og ikke bare den som har kommet med trakasseringa, sier Røa-spiller Marie Aspenes.

I NRK-undersøkelsen beskriver en spiller sin erfaring slik:

«Etter repeterende oppførsel over flere år meldte jeg ifra til vedkommendes sjef. Opplevdes først veldig ubehagelig da jeg følte jeg ikke ble trodd – har fått beklagelser for dette i etterkant. Hadde flere «bevis» for at gjeldende persons opptredener var uakseptable. Hadde jeg ikke funnet disse, kunne, slik det utspilte seg, saken ha endt svært ubehagelig for meg.»

Savner kvinner

Med få unntak består hele trenerteamene i toppserieklubbene av menn.

Flere kvinner i støtteapparatet ville gjort det lettere å varsle om seksuell trakassering, mener Marie Aspenes.

– Jeg tror nok at spesielt for yngre ville det vært enklere å varsle. Og så har det jo også noe å si at et er en person av samme kjønn. Man oppfatter kanskje situasjoner annerledes basert på det, sier Aspenes.

Forsker Sølvberg er enig.

– Det kan hende den dynamikken mellom kvinnelige spillere og apparatet rundt ville vært annerledes hvis vi hadde hatt flere kvinner i støtteapparatet.

– Skuffende

NFF selv syns det er skuffende få som vet hvor de skal varsle.

NRK presenterte tallene for Henrik Lunde, som er seksjonsleder for klubb og aktivitet. Dette er avdelingen som har ansvaret for informasjon om seksuell trakassering og overgrep.

– Så det er klart, fotballforbundets varslingskanal, der må vi jobbe kontinuerlig for å få den opp. Og så må også klubbene ha sine egne rutiner som blir gjort kjent for spillergruppa, sier Lunde.

– Hvordan informerer dere?

– Det er det som er utfordringen. Vi kan legge ting ut på våre hjemmesider, sosiale medier, sende til klubben. Men utfordringen er å nå helt ned til de som virkelig trenger den. Og det er en evig jobb som vi bare må bruke vanlige kanaler på, sier Lunde.

– Det har blitt bedre, men vi vet jo, som deres undersøkelse også viser, at det er altfor mange som ikke vet at det er et sted de kan si fra. Så vi har absolutt en stor jobb å fortsette på, avslutter Lunde.