I LSK-hallen på Lillestrøm trenes det med høy intensitet. Toppserielaget, som ligger på tredjeplass, forbereder seg til neste kamp.
Vi møter Cecilie Fiskerstrand (27) og Tonje Pedersen (28) når de er klare for en lunsj på brakka. Begge har lang fartstid i fotballen.
Når de ser tilbake, er det mange eksempler på oppførsel fra trenere og andre de tenker ikke var greit.
– I ettertid har man tenkt: «Hm, det var kanskje ikke helt greit». Det har tatt tid å innse at det faktisk ikke var helt innafor, sier Pedersen
Lagvenninne og landslagskeeper Cecilie Fiskerstrand har samme erfaring.
– I min profesjonelle karriere har jeg opplevd veldig lite, men etter hvert når du blir litt eldre og ser litt tilbake på ting, så tenker du sånn: «Det var jo ikke helt greit, kanskje». Og så ser og hører jeg ting rundt meg jevnlig.
ERFAREN: Cecilie Fiskerstrand har voktet buret for Fortuna Ålesund, Stabæk, Brighton, LSK Kvinner og snart ti år for landslaget.
Foto: Erlend Havsgård Martinsen / NRK«Jeg ser hva du har gjort i sommer»
NRK har gjort en spørreundersøkelse blant spillerne i kvinnenes toppserie. Litt over halvparten av toppseriespillerne har deltatt undersøkelsen. 17 prosent, eller cirka hver sjette spiller, svarer at de har opplevd upassende oppførsel i fotballsammenheng.
Upassende oppførsel defineres som alt fra gråsoner til seksuell trakassering og overgrep. Halvparten sier det skjedde i løpet av det siste året.
12 spillere svarer at de har opplevd uønsket fysisk kontakt (for eksempel klyping, klemming, kyssing) mot sin vilje. 15 spillere sier de har fått seksuelle hentydninger (som slengbemerkninger, meldinger, fleip, erting) om kropp, utseende, seksuell orientering eller lignende.
Fiskerstrand tror dette tallet er lavere enn i virkeligheten.
– Hvor går grensen for hva som er greit og ikke greit? spør Fiskerstrand.
– Jeg tror dessverre mange kvinner og jenter, både i fotballen og utenfor, har opplevd en eller annen form for det.
Nesten alle oppgir at det er treneren eller andre i støtteapparatet som står for den upassende oppførselen.
NRK har snakket med flere spillere som har opplevd å få upassende kommentarer fra mannlige trenere og andre i klubben.
Ingen av dem vil fortelle åpent om hva de har opplevd fordi det blir for ubehagelig, og de ønsker ikke oppmerksomhet rundt deres person.
Men spillerne har gitt oss tillatelse til å gjengi kommentarer og utsagn. Dette er opplevelser de har hatt de siste årene, og ikke nødvendigvis i nåværende klubb i Toppserien.
Én forteller om en episode der spillerne hadde første spensttrening etter ferien. De hoppet over hekker og måtte strekke ut bena.
Treneren skal ha sagt: «Ja, jeg ser hva du har gjort i sommer».
Ved flere anledninger har spillere fått spørsmål om eller kommentarer til sexlivet sitt.
En spiller skriver i undersøkelsen:
«Jeg har ikke opplevd noe knyttet til seksuelle overgrep/gråsoner, men har hatt ukomfortable «samtaler» om privatliv og kjærlighetsliv og vet om mange andre som også har det. Eksempler på dette kan være at trener vet mer om ny partner og kjærlighetsliv før jeg har sagt det til venner og familie. Eller at trener spør om legning og hvordan det er å være to jenter i et forhold etc.».
Treneren har makta
Nina Sølvberg jobber ved idrettshøyskolen i Oslo. Hun er i innspurten av en doktorgrad om seksuell trakassering blant elever på toppidrettsgymnas og videregående skoler.
Hun synes det er trist at en av seks toppseriespillere har opplevd seksuell trakassering, men hun er ikke overrasket over tallet. Maktforholdet mellom trener og utøver er en risikofaktor, påpeker Sølvberg.
Forsker Nina Sølvberg skriver doktorgrad om seksuell trakassering.
Foto: Roy Kenneth Sydness Jacobsen / NRK– Vi ser at det hierarkiske systemet, eller et maktforhold mellom for eksempel en trener og utøver, er en risikosituasjon. Også det å være alene med en trener kan ha økt risiko. I en idrettssammenheng er det jo gjerne sånn at en utøver er veldig dedikert og har lyst til å bli bedre i idretten sin, har lyst til å prestere og gjerne ser opp til treneren sin. Utøveren har lyst til å gjøre alt det treneren sier, og da eventuelt også kunne akseptere å gå utover sine grenser, sier Sølvberg.
Forskeren er tydelig på at det er den subjektive opplevelsen av å få uønsket oppmerksomhet som er definisjonen på seksuell trakassering.
– Så det spiller egentlig ikke noen rolle hva intensjonen til en gjerningsperson er, så lenge offeret opplever det som ubehagelig og uønsket, sier Sølvberg.
– Urovekkende
Vi tar med oss resultatene fra undersøkelsen til Røabanen i Oslo.
Julie Klæboe og Marie Aspenes synes tallene er høye, men de tror også at mange tier.
– Jeg har ikke opplevd noe selv, men jeg hører jo om det. Når du sier at tallet er såpass høyt, så kan det nok også vitne om at det er mange som opplever noe, men kanskje ikke snakker om det. Men man unnskylder det ofte og tenker: «Ja, det var ikke ment sånn», og «Ja, det var litt ubehagelig, men det var nok ikke ment sånn», sier Klæboe.
Julie Klæboe.
Foto: Anne RognerudAspenes mener det er relevant å sammenligne med arbeidslivet.
– Dette er jo vår arbeidsplass, hvis sånne tall hadde vært på et kontor, så hadde det nok vært gjort mye større tiltak for å få gjort noe med det enn det det blir gjort i kvinnefotballen. Og det syns jeg er urovekkende, mener Aspenes
Marie Aspenes.
Foto: Anne Rognerud– Har vi ikke lært ennå?
Hege Jørgensen er daglig leder i Toppfotball Kvinner, interesseorganisasjonen for klubbene i de to øverste divisjonene. Hun er helt klar på at det må være nulltoleranse for uønsket seksuell oppmerksomhet i fotballen.
– Har vi ikke lært ennå? spør hun retorisk når hun hører om tallene fra undersøkelsen.
– Komplimenter fra avsender kan være godt ment, men oppleves krenkende. Jenter ønsker å være, og bli oppfattet som, idrettsutøvere. De vil ikke ha fokus på utseende, sier Jørgensen.
Hege Jørgensen.
Foto: Anne Rognerud / NRK– Hva kan dere gjøre for å forebygge?
– Det er viktig at klubbledere har det på agendaen i ansettelsessprossen, sier Jørgensen.
– Temaet bør være del av en rekrutteringssamtale. Det er ikke farlig å snakke om det, det er ikke det samme som å mistenkeliggjøre noen, fortsetter hun.
Jørgensen mener det er viktig å sette seksuell trakassering på dagsorden.
– Vi har funnet oss i for mye altfor lenge. Selv om det har vært ubehagelig, har vi feid det vekk. Det er viktig at vi ikke gjør det lenger, sier Jørgensen.