«Guardiola har ikke kjøpt seg til suksess»

Det har blitt unødvendig å sette Pep Guardiolas navn ved siden av Manchester Citys lagoppstilling. Så fort de begynner å spille, skjønner man hvem treneren er.

Få taktikere setter et så karakteristisk preg på sine lag. City ligner på Barcelona i lyseblått.

Det finnes de som vil hevde at penger er hovedårsaken til at City nå troner øverst på tabellen, med ni seiere, én uavgjort og 35 mål på 10 kamper. At Guardiola, likesom i Barça og Bayern München, faktisk er en middelmådig trener som kun har gode spillere.

De tar feil. Penger burde være hovedårsaken, men i realiteten er nøkkelfaktoren Guardiolas arbeid.

Revolusjonen har nemlig ikke funnet sted på overgangsmarkedet, men på treningsfeltet.

Pengene lyver

Argumentet mot Guardiola er lett å se: Han har i praksis fått kjøpe et helt nytt lag til en verdi av fire milliarder kroner. Ingen trener i England har brukt like mye penger som ham siden han tok jobben i fjor sommer.

Og som alle vet, finnes det en sterk forbindelse mellom ressurser og resultater.

Men med City er ikke denne forbindelsen så sterk som man skulle tro. Guardiolas skeptikere hadde hatt et sterkere argument om Citys rekrutter hadde spasert inn i førsteelleveren og umiddelbart løst store problemer. Om Guardiola hadde byttet ut hele førstelaget.

Dette har imidlertid ikke skjedd. Se bare på hva pengene har blitt brukt på.

På benken og sykehuset

Flere av nykommerne fra i sommer har nemlig spilt mindre roller. En stor del av pengene har blitt sittende på benken eller på sykehuset.

Venstrebacken Benjamin Mendy startet kun fire ligakamper før han fikk en skade som vil holde ham ute til april. Playmakeren Bernardo Silva og backen Danilo har startet tre hver, og har ellers kun fått innhopp.

Kun keeperen Ederson og høyrebacken Kyle Walker har spilt regelmessig.

Disse to har vært oppgraderinger, men kan ikke ta mesteparten av kreditten for Citys finspill på midtbanen. Ederson har kun trengt å gjøre 13 redninger på 10 ligakamper. Walker har skapt fire mål, men ble også utvist før pause i den eneste kampen hvor City har tapt poeng, hjemme mot Everton.

I praksis har førstelaget fått én ny utespiller. De andre ni er den samme gjengen som havnet 15 poeng bak Chelsea i mai.

Hvorfor spiller City da så mye bedre enn før? Fordi de «gamle» spillerne har forbedret seg enormt.

Fra Bambi til Beckenbauer

Ta stopperparet John Stones og Nicolás Otamendi. Forrige sesong ble de slaktet for svak posisjonering og veikt duellspill. Denne sesongen har de sluppet inn seks mål på 10 ligakamper.

Spesielt Stones har blitt forvandlet totalt, fra Bambi på isen til en stopper med klasse og autoritet. Før spilte han hårreisende pasninger som førte til baklengs; nå har han den høyeste treffprosenten på pasninger i ligaen.

På topp har Raheem Sterling allerede scoret like mange mål som han gjorde på 33 ligakamper før sommeren. Og hvem glitrer som Mendys erstatter? Fabian Delph, midtbanespilleren som startet to ligakamper forrige sesong.

Disse kontrastene har ikke blitt skapt av seg selv. Det er Guardiola som har stått bak dem.

– Han har vært enormt viktig for meg, sier Sterling.

– Jeg føler at jeg utvikler meg både som spiller og person under ham, sier Stones.

Uheldige overganger

Så kan man si at Guardiola også kjøpte mange spillere i fjor. Dette er sant. Men igjen er ikke forbindelsen mellom penger og resultater like sterk som den burde være.

Denne sesongen har Nolito blitt solgt og Claudio Bravo sliter benken, mens skadeplagede Ilkay Gündoğan kun har spilt 72 minutter i ligaen. De eneste kjøpene med viktige roller, i tillegg til Ederson og Walker, er Stones, Leroy Sané og Gabriel Jesus.

Altså har mindre enn halvparten av Citys nåværende startoppstilling blitt hentet under Guardiola.

Dermed blir det vanskelig å si at penger er årsaken til Citys festfotball. Faktisk har kun tre av disse fem spillerne fått nøkkelroller: Ederson og Stones (som er viktige i frispillingen bakfra) og Walker (den eneste skadefrie backen av høy klasse). Både Gabriel Jesus og Sané kan benkes, uten at nivået synker nevneverdig.

Det er umulig å forvandle et lag så totalt som Guardiola har gjort, kun ved å innlemme fem spillere. Drivkraften har vært utviklingen av spillerne som allerede var der fra før.

Treårsplanen

Og det er denne utviklingen som gjør Guardiola så spesiell. Han er en lærer som alltid hjelper sine elever. Alle klubbene han har trent, har blitt gradvis bedre i løpet av de tre første årene.

Barça vant seks titler i hans første år, men høydepunktet var 3–1-seieren i mesterligafinalen mot Manchester United i 2011. Sir Alex Ferguson sa at han aldri hadde møtt et bedre lag. Selvsagt brukte Barça penger, men ryggraden var der før Guardiola kom: Xavi, Andrés Iniesta, Sergio Busquets, Pedro, Carles Puyol, Lionel Messi.

Alle ble bedre av å jobbe med ham.

Også Bayern nådde sitt toppnivå i Guardiolas tredje år. De slo Atlético Madrid 2–1 i semifinalen, men røk ut på bortemål. Også Diego Simeone sa at han aldri hadde hatt en tøffere motstander. Igjen var lagets kjerne der fra starten av: Philipp Lahm, Thomas Müller, Jérôme Boateng, David Alaba.

Igjen gjorde alle fremskritt under Guardiola.

Av samme årsak er det heller ikke tilfeldig at Spania og Tyskland vant VM mens Guardiola jobbet der. Av de 22 spillerne som startet finalene for de to nasjonene, hadde 13 blitt trent av ham.

Best på treningsfeltet

Den samme skjer nå hos City. Igjen gjør laget fremskritt. Igjen består stammen av spillere som har vært med fra starten av: Alle de seks utespillerne som har startet hver ligakamp til nå, var der også i fjor.

Selv uten kjøp i sommer hadde City fremstått som et forvandlet lag denne sesongen.

Dette setter Guardiola i en rar situasjon. Det er sant at City bør vinne ligaen grunnet pengebruken, men pengebruken vil ikke være årsaken om de vinner. Til det har Guardiola brukt for mye på spillere som har blitt benket eller skadet.

Men Guardiola har kompensert ved å forbedre spillerne. Dette vil være hovedårsaken om City vinner ligaen.

Og kanskje er det bedre slik; at Guardiola er bedre på treningsfeltet enn på overgangsmarkedet. Hadde en annen trener hentet 11 nye spillere og faktisk truffet på alle kjøpene, kunne resultatene fort blitt like gode. Men selve spillestilen hadde aldri blitt like storslått og stilfull.

Kun én person kunne stått bak den fotballen City spiller nå.