– Conte har blitt et offer for sin egen originalitet

Det er lettere å være oppfinner enn å trene et lag i Premier League.

Om oppfinnere har en genial idé, kan de ta patent, slik at ingen kopierer den. Fotball har ingen lover mot intellektuelt tyveri. Dette er Antonio Contes store problem akkurat nå.

Flere utenlandske trenere har gått i fellen. De har kommet, sett og vunnet. Så har de blitt kopiert og utkonkurrert.

Faren er enda større nå, fordi idéenes holdbarhetstid er kortere enn noen gang. I fjor forbløffet Conte rivalene med sin nye oppfinnelse. Nå brukes den samme oppfinnelsen mot ham.

Utdaterte revolusjonærer

Dette hadde ikke skjedd for 50 år siden. Da hadde Conte fortsatt ligget langt foran rivalene.

Det fantes ikke analyseavdelinger på den tiden. Selv Europas beste lag kunne møte mannskap fra andre land, uten å ha peiling på hvordan de spilte. Om en trener fant opp en ny taktikk, kunne det ta årevis før resten klarte å kopiere den.

Nå er imidlertid topplagene rustet med statistikk-nerder og analytikere. Om en trener gjør noe nytt, vil alle vite om det umiddelbart.

Både Arsène Wenger, José Mourinho, Carlo Ancelotti og Manuel Pellegrini vant Premier League i sine første fulle sesonger ved hjelp av nye konsepter. Men disse spredde seg kjapt. Wenger er nå utdatert, Mourinho har endret system, Ancelotti ble sparket og Pellegrini ble verre og verre.

Selv de som revolusjonerer ligaen, blir altså avslørt.

Nå står Conte i fare for å bli nestemann.

Det geniale systemet

Likhetene er mange. Italieneren er oppfinneren alle hermer etter.

Han la som kjent om til 3-4-3 i september i fjor, etter et 0–3-tap mot Arsenal. Chelsea tok umiddelbart 13 strake ligaseiere, takket være nye taktiske funksjoner som rivalene ikke taklet.

Chelsea hadde for eksempel to vingbacker, pluss en alenespiss og to offensive midtbanespillere. Når alle disse angrep samtidig, var formasjonen i praksis 3-2-5. Dette skapte overtall i uvante soner, som igjen førte til markeringssvikt hos motstanderne.

Det var heller ingen som fant nøkkelen til Chelseas defensive 5-4-1-struktur. I de 13 kampene holdt de blåkledde rent bur 10 ganger.

Men rivalene ga seg ikke. De gransket Chelsea ned til minste detalj for å finne svakheter.

Og snart fant de dem.

Svaret på Conte-gåten

Den første som lyktes, var Mauricio Pochettino. Han fant ut at den beste løsningen var å kopiere Contes system: 3-4-3 mot 3-4-3.

I tillegg utnyttet han at César Azpilicueta, Chelseas stopper på høyre side, var svak i lufta. Da Spurs slo Chelsea 2–0 i januar, headet Dele Alli inn begge målene fra spanjolens sone.

Snart mistet Chelsea soliditeten. De slapp inn mål i 11 ligakamper på rad.

Stadig flere trenere prøvde 3-4-3. Ved slutten av sesongen hadde 17 av de 20 lagene brukt tre bak.

Blant dem var Wenger. Da Arsenal møtte Chelsea i FA-cup-finalen på Wembley, nøytraliserte han Contes 3-4-3 med sin egen versjon. Arsenal vant fortjent 2–1.

Det virket som om Contes gåte var i ferd med å bli løst.

Har beholdt nødløsningen

Kanskje burde Conte endret kurs på det tidspunktet. Akkurat idet rivalene hadde tatt ham igjen, kunne en ny idé gitt ham et nytt forsprang.

Systemet hans hadde tross alt virket som en nødløsning uansett. Conte ønsket først å bruke 4-2-4 og 4-2-3-1 i Chelsea, og spilte 3-5-2 med Italia og Juventus. Med riktig handling i sommer kunne han ha overrasket resten ved å endre system nok en gang.

Men Chelsea har i stedet beholdt 3-4-3. I august møtte de igjen Arsenal, denne gangen i Community Shield. Igjen stilte Wenger med samme formasjon.

Igjen vant Arsenal, denne gangen på straffespark.

Og likevel var det tapet langt ifra så bekymringsfullt for Conte som poengdelingen forrige helg.

Arsenal oppdaget Chelseas «vaner»

Arsenals to triumfer hadde tross alt vært på Wembley. Forrige søndag dro de til Stamford Bridge, hvor de ikke hadde tatt poeng på seks år.

De fleste spådde en ny smell, spesielt etter Arsenals skrekkelige 4–0-tap på Anfield to uker før.

Men Wenger hadde et ess i ermet.

Conte bygger sine lag ved å øve inn faste bevegelsesmønstre. Spillerne gjentar løp og pasninger til de kan dem utenat. Mens dette gir dem trygghet med ballen i laget, betyr det også at Chelsea gjentar mange av de samme bevegelsene i hver kamp.

Før forrige helg sa stopperen Per Mertesacker at Arsenal hadde utviklet en formel på hvordan disse bevegelsene skulle stoppes, basert på de to seierne på Wembley.

– Jeg tror de som så kampene veldig nøye, kunne se at de har visse vaner i spillet sitt, spesielt når de spiller seg ut bakfra. Vi lar dem spille bitte litt, men så posisjonerer vi oss riktig. Nøkkelen er å fortsette med det vi har gjort, sa Mertesacker.

De stoppet Chelsea helt. Arsenal klarte 0–0, og holdt dermed rent bur på Stamford Bridge for første gang siden 2005.

Aldri før hadde Chelsea gått målløse av banen i en offisiell hjemmekamp under Conte.

Mourinhos Conte-plan

Nå er faren at flere kan gjøre som Arsenal. Conte vet at Spurs og Manchester City kan spille 3-4-3. I tillegg har Manchester United øvd inn systemet.

Det var rett før denne sesongen at United begynte å trene på det. De har ikke brukt det i ligaen ennå, men vedd ikke imot at det dras frem mot Chelsea.

– Akkurat nå er det så mange lag som spiller med tre bak, at vi sannsynligvis også vil bli nødt til å spille slik, sa Mourinho i august.

Denne helgen spiller Chelsea mot Stoke, som også har lagt om til 3-4-3. Overalt hvor Conte går, ser han et speilbilde av seg selv. Han har blitt et offer for sin egen originalitet.

Så vanskelig er det altså å holde konkurrentene unna. Den siste treneren som forsvarte tittelen, var Sir Alex Ferguson i 2009, en mester i å fornye sine lag. Det spørs om Conte vil klare det samme, om han ikke finner på noe nytt.

I dette kappløpet er det å stå stille ofte det farligste man kan gjøre.