15 kilometer, menn

Hopp til innhold

15-kilometeren er en av de klassiske øvelsene som har vært på mesterskapsprogrammet siden OL i 1924.

Se fullstendig mesterskaps-statistikk nederst i saken.

Frem til og med Oslo-OL i 1952 ble distansen arrangert som 18 kilometer, mens den siden Falun-VM to år senere har vært på 15 kilometer.

Alltid norsk seier

Av øvelsene i årets VM er 15-kilometeren den store "norske" øvelsen.

Gjennom tre VM og ett OL i Oslo har Norge tatt gull hver eneste gang.

Arne Rustadstuen vant i 1930, Hallgeir Brenden i 1952, Gjermund Eggen i 1966 og Oddvar Brå fikk endelig sin gullmedalje i 1982.

Også da VM gikk i Trondheim i 1997 ble det norsk gullmedalje, ved Bjørn Dæhlie.

Fem ganger Dæhlie

Bjørn Dæhlie er da også den store løperen på distansen i mesterskapssammenheng med sine fem gullmedaljer.

Han tok karrierens første gull nettopp på 15 kilometer da han vant under VM i Val di Fiemme i 1991.

Han vant distansen i OL/VM i fire år på rad, fra 1991 til Lillehammer i 1994.

Faktisk var hans aller første seier i verdenscupen, i Soldier Hollow i USA 9. desember 1989, nettopp på 15 kilometer.

Ingen norsk suksess

Siste norske mester på 15 kilometer var skiskytteren Lars Berger i 2007.

Han hadde et tidlig startnummer i rennet, og da det begynte å snø tett halvveis i rennet fikk de hardeste konkurrentene vanskeligere forhold.

Under de to siste mesterskapene har 15 kilometer ikke vært noen norsk suksess.

I VM i Liberec i 2009 ble Eldar Rønning beste nordmann på 7. plass.

Estlenderen Andrus Veerpalu vant, og tok sitt tredje mesterskapsgull på distansen.

Les: Norsk nedtur på 15 km

Enda dårligere gikk det under Vancouver-OL i 2010, der Tord Asle Gjerdalen, ble beste nordmann på 28. plass - 1 minutt 34 sekunder bak vinneren.

Les: Skuffet Northug forlot stadion

Video: Sammendrag av 15-kilometeren i 2009-VM

Se 15-kilometerstatistikk under videoen.

15 km menn i OL og VM

Mesterskap	Gull	Nordmenn blant de seks beste
18 km til og med OL i 1952 .
1924 Chamonix, Frankrike (OL):	Thorleif Haug	Thorleif Haug (gull), Johan Grøttumsbråten (sølv), John Maardalen (nr 4), Einar Landvik (nr 5)
1925 Johannisbad, Tsjekkoslovakia:	Otakar Nemecky (Tsjekkoslovakia)
1927 Cortina, Italia:	John Lindgren (Sverige)
1928 St. Moritz, Sveits (OL):	Johan Grøttumsbråten	Johan Grøttumsbråten (gull), Ole Hegge (sølv), Reidar Ødegaard (bronse), Hagbart Haakonsen (nr 5)
1929 Zakopane, Polen:	Veli Saarinen (Finland)	Hagbart Haakonsen (nr 6)
1930 Oslo, Norge:	Arne Rustadstuen	Arne Rustadstuen (gull), Trygve Brodahl (sølv), Christian Hovde (nr 4)
1931 Oberhof, Tyskland:	Johan Grøttumsbråten	Johan Grøttumsbråten (gull), Kristian Hovde (sølv), Martin P. Vangli (nr 6)
1932 Lake Placid, USA (OL):	Sven Utterström (Sverige)	Arne Rustadstuen (nr 5), Johan Grøttumsbråten (nr 6)
1933 Innsbruck, Østerrike:	Nils-Joel Englund (Sverige)
1934 Sollefteå, Sverige:	Sulo Nurmela (Finland)	Oddbjørn Hagen (nr 6)
1935 Hote Tatra, Tsjekkoslovakia:	Klaes Karppinen (Sverige)	Oddbjørn Hagen (sølv), Olaf Hoffsbakken (bronse), Sigurd Vestad (nr 4), Bjarne Iversen (nr 6)
1936 Garmisch-Partenkirchen, Tyskland (OL):	Erik August Larsson (Sverige)	Oddbjørn Hagen (sølv), Olaf Hoffsbakken (nr 5), Arne Rustadstuen (nr 6)
1937 Chamonix, Frankrike :	Lars Bergendahl	Lars Bergendahl (gull)
1938 Lahti, Finland:	Pauli Pitkänen (Finland)
1939 Zakopane, Polen:	Jussi Kurikkalla (Finland)	Lars Bergendahl (nr 5)
1948 St. Moritz, Sveits (OL):	Martin Lundström (Sverige)
1950 Lake Placid, USA:	Karl-Erik Åström (Sverige)	Arnljot Nyaas (bronse)
1952 Oslo, Norge (OL):	Hallgeir Brenden	Hallgeir Brenden (gull), Martin Stokken (nr 6)
1954 Falun, Sverige:	Veikko Hakulinen (Finland)
1956 Cortina. Italia (OL):	Hallgeir Brenden	Hallgeir Brenden (gull), Håkon Brusveen (nr 5), Martin Stokken (nr 6)
1958 Lahti, Finland:	Veikko Hakulinen (Finland)	Håkon Brusveen (nr 5)
1960 Squaw Valley, USA (OL):	Håkon Brusveen	Håkon Brusveen (gull), Einar Østby (nr 5)
1962 Zakopane, Polen:	Assar Rönnlund (Sverige)	Harald Grønningen (sølv), Einar Østby (bronse), Magnar Lundemo (nr 4)
1964 Innsbruck, Østerrike (OL):	Eero Mäntyranta (Finland)	Harald Grønningen (sølv)
1966 Oslo, Norge:	Gjermund Eggen	Gjermund Eggen (gull), Ole Ellefsæter (sølv), Odd Martinsen (bronse)
1968 Grenoble, Frankrike (OL):	Harald Grønningen	Harald Grønningen (gull)
1970 Vysoke Tatry, Tsjekkoslovakia:	Lars-Göran Åslund (Sverige)	Odd Martinsen (sølv), Pål Tyldum (nr 5)
1972 Sapporo, Japan (OL):	Sven-Åke Lundbäck (Sverige)	Ivar Formo (bronse)
1974 Falun, Sverige:	Magne Myrmo	Magne Myrmo (gull), Oddvar Brå (nr 5), Ivar Formo (nr 6)
1976 Innsbruck, Østerrike (OL):	Nikolaj Bajukov (Sovjetunionen)	Ivar Formo (nr 5)
1978 Lahti, Finland:	Josef Luszczek (Polen)
1980 Lake Placid, USA (OL):	Thomas Wassberg (Sverige)	Ove Aunli (bronse)
1982 Oslo, Norge:	Oddvar Brå	Oddvar Brå (gull)
1984 Sarajevo, Jugoslavia (OL):	Gunde Svan (Sverige)
1985 Seefeld, Østerrike:	Kari Härkönen (Finland)
1987 Oberstdorf, Vest-Tyskland:	Marco Albarello (Italia)	Pål Gunnar Mikkelsplass (nr 4), Vegard Ulvang (nr 6)
1988 Calgary, Canada, (OL):	Mikhail Devjatjarov (Sovjetunionen)	Pål Gunnar Mikkelsplass (sølv), Oddvar Brå (nr 4)
1989 Lahti, Finland:	Harri Kirvesniemi (Finland)	Pål Gunnar Mikkelsplass (nr 4), Vegard Ulvang (bronse)
1991 Val di Fiemme, Italia	Bjørn Dæhlie	Bjørn Dæhlie (gull)
1992 Albertville, Frankrike (OL):	Bjørn Dæhlie	Bjørn Dæhlie (gull), Vegard Ulvang (sølv)
1993 Falun, Sverige:	Bjørn Dæhlie	Bjørn Dæhlie (gull), Vegard Ulvang (nr 4), Terje Langli (nr 5)
1994 Lillehammer, Norge (OL)	Bjørn Dæhlie	Bjørn Dæhlie (gull)
1995 Thunder Bay, Canada:	Vladimir Smirnov (Kasakstan)	Bjørn Dæhlie (nr 5)
1997 Trondheim, Norge:	Bjørn Dæhlie	Bjørn Dæhlie (gull), Thomas Alsgaard (nr 4)
1998 Nagano, Japan (OL):	Thomas Alsgaard	Thomas Alsgaard (gull), Bjørn Dæhlie (sølv)
1999 Ramsau, Østerrike:	Thomas Alsgaard	Thomas Alsgaard (gull), Bjørn Dæhlie (nr 6)
2001 Lahti, Finland:	Per Elofsson (Sverige)	Odd-Bjørn Hjelmeset (bronse)
2002 Salt Lake City, USA (OL):	Andrus Veerpalu (Estland)	Frode Estil (sølv), Anders Aukland (nr 4), Erling Jevne (nr 6)
2003 Val di Fiemme, Italia	Axel Teichmann (Tyskland)	Frode Estil (bronse)
2005 Oberstdorf, Tyskland:	Pietro Piller Cottrer (Italia)	Tore Ruud Hofstad (bronse), Lars Berger (nr 4)
2006 Torino, Italia (OL)	Andrus Veerpalu (Estland)
2007 Sapporo, Japan:	Lars Berger	Lars Berger (gull)
2009 Liberec, Tsjekkia:	Andrus Veerpalu (Estland)
2010 Vancouver, Canada, (OL):	Dario Cologna (Sveits)
2011 Holmenkollen, Norge	Matti Heikkinen, Finland	Eldar Rønning (sølv), Martin Johnsrud Sundby (bronse)

Sportsnyheter

25. april 2024 kl. 22:57
City herjet mot Brigthon - Foden hylles etter måldobbel

Phil Foden storspilte og stjal showet da Manchester City vant 4-0 borte mot Brighton i Premier League.

Etter storseieren uten Erling Braut Haaland skiller det bare ett poeng opp til serieleder Arsenal, som har én kamp mer spilt. Søndag gjester Pep Guardiolas menn Nottingham Forest.

Oscar Bobb ble sittende på benken hele kampen.

City fikk en fantastisk start på kampen da Kevin De Bruyne stanget et innlegg fra Kyle Walker rett i krysset etter bare 17 minutter.

Ni minutter senere doblet Phil Foden gjestenes ledelse da han slo et frispark via muren og i mål.

Briten var imidlertid ikke ferdig der. Med ti minutter igjen av omgangen satte han inn sitt andre etter at Brighton rotet det til i forsvar. Bernardo Silva snappet opp ballen og spilte den til City-juvelen, som banket inn 3-0-målet.

Det var Fodens 50. Premier League-scoring, som fikk en legende til å logge seg på:

– Er Phil Foden årets spiller? spurte tidenes toppscorer i Premier League, Alan Shearer, på X.

Etter hvilen fortsatt City målfesten da Julian Alvarez banket inn returen på et skudd fra Walker.

– Dette er ordentlig stygt for Brighton, men for et signal til resten av verden og Premier League, utbrøt Viaplay-kommentator Eivind Bisgaard Sundet.

I forkant av målet ropte også vertene på straffe etter at Pascal Gross gikk i bakken i en duell med Rodri. Dommeren vinket imidlertid spillet videre.

– Jo, dommer. Og jo, VAR. Det er klar og tydelig straffe til Brighton, skrev Viaplay-ekspert Lars Tjærnås på X.

Det ble også det nærmeste Brighton kom et mål, og de må dermed se seg fornøyd med 11.-plass på tabellen.

(NTB)

Foto: AP
Sportsnyheter

25. april 2024 kl. 21:34
Botheim matchvinner etter at «Tokki» mistet hodet

Tokmac «Tokki» Nguen mistet de siste sju minuttene av storkampen mellom Djurgården og Malmö etter at han fikk rødt kort. Så ble Erik Botheim helten på overtid.

– Det var en kjempetøff kamp med høy temperatur. Vi visste at det var marginer som ville avgjøre det, sa Botheim til Discovery og fortsatte:

– Det er dritdeilig. Overtidsscoring borte mot Djurgården, får man noe deiligere enn det?

Kampen tok fyr i sluttminuttene med en nordmann på hvert sitt lag i hovedrollene.

I 82. spilleminutt på stillingen 0-0 var Nguen på vei gjennom, men ble stoppet av Malmö-forsvarer Derek Cornelius.

Cornelius jublet hemningsløst over Nguen, som svarte med å løpe ned canadieren og fikk raskt det røde kortet.

– Jeg spurte linjedommeren hvorfor jeg fikk rødt, og da sa han at jeg slo. Det er helt feil, sier Nguen ifølge TT og forklarer:

– Det første instinktet var å jage ballen, men så sto han der. Han provoserte meg, og jeg gikk med på det.

Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert for vertene, for tre minutter på overtid stanget Botheim inn matchvinnerscoringen for Malmö. (NTB)

Foto: BILDBYRÅN
Sportsnyheter

25. april 2024 kl. 21:01
Arne Slot: – Jeg vil til Liverpool

Feyenoord-trener Arne Slot legger ikke skjul på ønske om å bli Jürgen Klopps etterfølger som Liverpool-manager.

– Det er ingen hemmelighet at jeg vil til Liverpool, iser Slot til ESPN like før Feyenoords kamp mot Go Ahead Eagles torsdag kveld.

– Feyenoord og Liverpool er i forhandlingssamtaler. Jeg venter på hva som kommer ut av det. Jeg er selvskikker, og venter på at klubbene skal komme til enighet, fortsetter Slot.

Nederlenderen har de siste dagene blitt sterkt koblet til Liverpool-jobben når Klopp forsvinner etter sesongen.

Den nederlandkse storavisen De Telegraaf har skrevet at Feyenoord kan kreve opptil 15 millioner euro for Slot, som har en kontrakt med klubben som går ut sommeren 2026.

Liverpool-kaptein Virgil van Dijk har snakket varmt om landsmannen som en potensiel manager.

– Jeg synes han spiller på en måte og med en sånn filosofi at han kunne vært Liverpool-manager. Vi får se. Neste år kan vi fokusere på det, sa van Dijk til nederlandske Viaplay onsdag.

Foto: Russell Cheyne / Reuters