I NRK's kveldssending fra ski-VM kunne Martin Johnsrud Sundby fortelle at han måtte hente det siste han hadde av krefter for å henge med.
– Jeg trodde det var brillene som dugget da jeg kom inn på VM-haugen. Jeg kastet dem av, men jeg så fortsatt like dårlig. Da skjønte jeg at jeg var så sliten at synet var i ferd med å svikte, sa Martin Johnsrud Sundby.
I svingen øverst i den siste bakken inne på stadioen så han så dårlig at han var redd han skulle snuble.
– «Jeg vinner hvis jeg vil»
Dagens sølvvinner og bronsevinner jobber begge med det mentale før løp. Slik var det i dag også. Men de jobber veldig forskjellig. Mens Marthin Johnsrud Sundby jobber med å finne «den optimale meg», finner Eldar Rønning noen ord, eller en setning han har med seg i løpet.
– Jeg skrev ned tre punkt i boka mi. Det var i utgangspunktet tre forskjellige punkt. Jeg valgte et av dem. «JEG VINNER HVIS JEG VIL». Dette terpet jeg på når det var som hardest i løpet, forteller Eldar Rønning.
Slik gikk medaljevinnerne i forhold til hverandre.
Drømmer om mer
Det gikk mange tanker gjennom hodene til sølv- og bronseguttene Eldar Rønning (28) og Martin Johnsrud Sundby (26) under tirsdagskveldens medaljeseremoni i Oslo sentrum. Kanskje kan de klatre helt opp neste gang?
Fredag er det nemlig stafett på gang. Rønning ble vraket fra laget i OL i fjor. Johnsrud Sundby ønsker å ta gull etter 2.-plassen bak Sverige i OL.
– Mulighetene er gode. Mye avgjøres på de to første etappene som jeg og Eldar skal gå, og stafetten er det store målet. Vi får bruke tiden fram dit på best mulig vis. Det er fortsatt mye som skal skje, men selv om det er slitsomt, gir det masse energi, sa Johnsrud Sundby.
– Jeg tror at sjansen for gull er fullt til stede. Men alt skal klaffe, og vi skal kjempe alt vi kan, sa Rønning etter at 15-kilometeren i klassisk stil ble kronet med edelt metall foran en stor folkemengde midt i Norges hovedstad.
Rørt
Begge medaljeguttene var preget av alvoret, selv om en medaljeutdeling handler mest om glede. Rønning ble stram i ansiktet han også, og sa at han tenkte blant annet på både oppveksten i Skogn, på alle støttespillerne og kona Laila mens
han sto der oppe.
– Det finske nasjonalsangen er fin den, og jeg fikk det litt i øynene, sa en rørt Rønning.
– Blir ikke større enn dette
– Det blir ikke større for Eldar og meg enn dette. Det sier sitt om følelsene når du blir rørt av den finske nasjonalsangen, sa Johnsrud Sundby.
Han sto der søndag etter fellesstarten med skibytte også. Da drømte han om mer da han sto der som femtemann. Der var stort å stå der å se ned på dem på venstresida i dag. Kanskje kan ha se ned i retning enda flere utøvere fredag?
