De er få. De er redde. De mottar trusler. De fjerner symboler som viser deres bakgrunn. Mange vurderer om Norge er et trygt land.

Det viser en kartlegging NRK har gjort blant norske jøder.

Hatpratet

Michaela (24) og Atalia (17) har vokst opp som jøder i Norge. Det har ifølge de to ikke vært så lett. Og verre har det blitt etter 7. oktober.

I en stol i loftsetasjen i Lillestrøm kommune gir de to hverandre en klem.

– Det er liksom ingen andre jeg kan snakke med dette om, sier Michaela.

–Nei det er bare oss, sier Atalia.

De er begge enige om at jøder ikke er likt. De opplever det rundt seg, og på sosiale medier. På telefonene sine leser de opp meldinger de har fått.

Michaela tar opp en melding på sin telefon fra 2021, som eksempel. Da var hun i Israel, og det gikk fram av hennes instagram-profil. Noen har funnet posten hennes og kommentert nå, etter 7. oktober. De skriver «dere syke djeveldyrkere», og «hele verden er mot dere».

– Jødene har gjennom antisemittismens historie ofte blitt forbundet med djevelen og antikrist og andre «onde makter», sier historiker Øyvind Kopperud ved senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteteter.

Også Atalia har fått mye ubehagelig på sin telefon, etter 7. oktober. Hun viser oss meldinger om at jøder opplevde Holocaust og dere begår nå det samme folkemordet på palestinere, og «du bør skamme deg!» Fra en annen meldes det til Atalia, «. dritkvalmt å være så sosialt tilbakestående. Æsj».

Atalia forteller om en episode på skolen, tre dager etter terrorangrepet der Hamas på bestialsk måte tok livet av sine ofre. Hun sier en lærer tok opp krigen, på en måte som Atalia mente var svært propalestinsk. Atalia sier hun sa fra om det i klassen, og det ble en stor diskusjon.

– Så endte det opp med at en medelev kalte meg «jævla jøde», og var veldig truende i tonen sin. Og han sa det er ikke siste gang jeg skal få høre det.

Atalia mener læreren burde grepet inn og satt eleven på plass, der og da. Det gjorde hun ikke, ifølge Atalia.

Rektor på Skedsmo videregående skole Torill Hauglid skriver i en e-post til NRK at hun ikke kan uttale seg om enkeltsaker som gjelder elever. Men hun skriver at skolen ikke aksepterer at elever bruker grovt språk, krenker, mobber eller truer hverandre. Og at de gjør alt for å finne tiltak for å gjenopprette tryggheten til eleven.

Også læreren sier til NRK at hun ikke kan uttale seg i enkeltsaker. NRK vet ikke hvordan eleven oppfattet situasjonen. Moren til eleven sier hun kjenner til saken, men de ønsker ikke å utdype dette til NRK.

– Burde dere ikke ha mer forståelse for at mange av deres jevnaldrende er sinte for det som skjer i Gaza, når Israel slår tilbake?

– Sivile tap i krig er alltid trist. Etter massakren 7. oktober har Israel rett til å svare og rett til å forsvare seg. Ved at Israel svarer er alle jøder ett mål å skylde på. Jødehatet utenfor Israel vokser seg større. Det har aldri vært populært å støtte jødene og det har ikke endret seg, sier Michaela.

Atalia er en av dem som svarte på NRKs undersøkelse. Her kan du lese flere av kommentarene til dem som svarte på undersøkelsen:

Forskeren

NRKs kartlegging viser at svært mange jøder i Norge har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet etter 7. oktober, 69 prosent. 32 prosent av disse svarer at det dreier seg trakassering eller hatefulle ytringer direkte rettet mot seg.

NRK-kartleggingen som er gjort blant norske jøder etter 7. oktober gir et bilde av en minoritet som føler seg svært utsatt, sier forsker og ekspert på jødehat, Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning.

– Hovedinntrykket er at det er mange jøder i Norge nå som er redde, og som frykter for sin sikkerhet. Inntrykket etter å ha lest NRKs kartlegging er at det finnes en stigmatisering av jødisk identitet der ute.

– Dette er alvorlig og bekymringsfullt. Og når jøder ikke våger å vise hvem de er, åpent, så tenker jeg at noe er galt, sier Enstad.

Symbolene

En eldre dame tar oss imot. På kjøkkenet lager mannen kaffe, og legger småkaker med dadler på fat. Kakene er laget etter en gammel jødisk oppskrift.

På høyre side ved ytterdøren er det spor etter to spikre. Der hang det en Mezuza, et gammelt jødisk symbol. Den er tatt ned, etter 7. oktober.

Hun tør ikke stå fram med navn av frykt for sin egen sikkerhet, men har i NRKs kartlegging skrevet dette:

Fra et skrin tar hun fram mezuzaen som mange jøder har på ytterdøren. Hun snur den, og på baksiden er den åpen, og der ligger det en liten rull med papir med to bibelvers.

– En slik mezuza er for å verne huset, og det er rart å måtte ta den ned for å verne vår egen sikkerhet, sier hun.

Hun forteller at hennes egen far reddet livet under krigen, takket være slike mezuzaer. I 1939 flyktet han østover i Polen, fra nazistene. Om natten søkte han ly hos fremmede, og de eneste han kunne stole på var jøder på grunn av den utbredte polske antisemittismen. Han stolte på at de som hadde en mezuza ved ytterdøren ville skjule han for natten, forteller hun.

Så hennes far, og dermed også hun selv som ble født etter krigen, kan takke livet for en slik liten ting, sier hun, og veier tre-sylinderen i hånden.

NRK har snakket med kvinnen som bærer denne davidsstjernen. Hun skrev i NRKs undersøkelse:

På håndleddet har hun også en tatovering av en davidsstjerne, som hun har vært veldig stolt over. Til NRK forteller hun at den skjuler hun nå, ved å flytte armbåndsuret over på håndleddet der hun har davidsstjernen.

Hun er en av svært mange som i NRKs kartlegging sier de skjuler sin jødiske identitet etter 7. oktober.

Av dem som svarer at de bærer synlige symboler på at de har jødisk bakgrunn, oppgir 88,4 prosent at de er blitt mer forsiktige med dette etter 7. oktober.

– Ja, vi ser at blant de som har svart i undersøkelsen, så er det en tredel som ikke bærer symboler. Men blant de som gjør det, så er det jo de aller fleste som sier at de har blitt mer forsiktige, sier Johannes Due Enstad.

– Dette understreker at det finnes en stigmatisering som jøder i Norge i dag kjenner på, sier forskeren.

Netthatet

De sivile lidelsene på Gaza fyller aviser og TV og sosiale medier. Israel får sterk kritikk for måten de går fram på, når landet svarer på terrorangrepet fra Hamas tidlig om morgenen 7. oktober.

I Norge sitter norske jøder og kjenner på sinnet blant andre nordmenn.

I en blokkleilighet i Oslo tar en eldre dame imot oss. Hun sier at hun aldri har vært veldig åpen med at hun er jøde, men at hun har aldri vært mer forsiktig med å si det enn nå. Hvor stort det hun mener er hat og sinne mot jøder er, forstod hun først da hun leste kommentarer på sin egen Facebook vegg.

– Det dukket opp to kommentarer som sjokkerte meg. Og den ene kommentaren, oversatt fra engelsk, var «Hitler gjorde ikke en god nok jobb med dere.» Og den andre kommentaren var «Menneskelig søppel.» Og det førte til at jeg ganske umiddelbart blokkerte disse to vennene og slettet kommentarene, forteller hun.

Hun sier hun oppfatter dette som hatprat, og demoniserende mot jøder.

– Jeg synes det på mange måter skremmende hvis dette er faktiske holdninger som spres på nettet.

Hun tar fram en davidsstjerne hun har som et smykke rundt halsen. Hun sier hun har båret denne hele sitt voksne liv.

– Det er ikke et symbol jeg føler meg komfortabel med å vise i det offentlige rom slik som situasjonen er i dag.

– Og sånn har du aldri tenkt før?

– Sånn har jeg aldri tenkt før.

Hun sier hun ikke har forståelse for dette sinnet, som rettes mot norske jøder på grunn av måten Israel har svart på terrorangrepet på.

– Fordi det ser ut til at man i løpet av veldig få dager glemte hva som utløste krigen. De første to-tre dagene så var fokus på selve terrorangrepet fra Hamas. Men i takt med krigføringen så mistet både journalister og folk flest det helt av syne. Og det sinnet som da vokste frem, det var skremmende. Fordi det gikk ut over alle dimensjoner. Og man har, så langt jeg kan erfare, aldri opplevd tilsvarende sinne når det gjelder andre konflikter i verden, hvor det også har vært enorme lidelser, sier hun til NRK.

Truslene

I feltet der de som svarer i undersøkelsen kan skrive kommentarer, er det mange som skriver om det de definerer som trusler og hatprat i skolen.

En lærer på en skole i Norge, som ønsker å være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet, har svart på undersøkelsen. Hun er jødisk, noe elevene vet. Hun sier hun etter 7. oktober er redd på jobb.

– Jeg opplever direkte hets og trusler. Det er for eksempel elever som har sagt «Heil Hitler» til meg, vist «Hitlerhilsen» og sagt «Jævla jøde». Jeg har blitt spurt «Er du jøde? Jeg skal gasse alle jøder». Og så har jeg også på en truende måte blitt avkrevet mitt syn på Israel, sier hun til NRK.

Hun sier samtidig at skolen, hennes arbeidsgiver, har håndtert dette bra.

– Hvordan påvirker dette deg?

– Jeg føler på en frykt i det daglige. Frykt når jeg er på jobb.

– For hva da?

– For å bli angrepet. Både fysisk og verbalt, sier kvinnen til NRK.

En annen lærer skriver dette:

I undersøkelsen er det også noen som forteller om mer direkte, personlige trusler etter 7. oktober.

Vi kaller han Benjamin, som ikke er hans egentlige navn. Han vil være anonym. Benjamin forteller at han hadde en venn med muslimsk bakgrunn fra Midtøsten. De var hjemme hos hverandre, spiste middag sammen, var venner. Men vennen brøt kontakten med Benjamin for noen år siden da han fikk vite et han var jøde, ifølge Benjamin.

Så, nå etter 7. oktober, dukket denne gamle vennen opp igjen, på sosiale medier. Benjamin forteller at han la ut et bilde av det israelske flagget. Da kommenterte den tidligere kameraten, ifølge Benjamin, «Du er neste. Dere sionister skal alle dø».

– Bir du redd av en slik melding?

– Ja, med de tidene som er nå, så blir man redd. Det blir man. Man vet ikke hva de kan finne på. Du ser jo rundt om i verden, hva som skjer med jøder. Antisemittismen øker, sier han.

han har tatovert en davidsstjerne på armen sin. Den skjuler han nå, ved kun å gå i langarmet genser.

Benjamin slettet meldinger fra den tidligere kameraten, så NRK kan ikke verifisere innholdet i meldingene.

Av de som har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet, er det 37 prosent som oppgir at en venn eller en bekjent som står bak.

NRK har vært i kontakt med en familiefar, som forteller at han som jøde har fått et svært ubehagelig brev i postkassen etter 7. oktober, fra noen som vet om hans jødiske bakgrunn. Han vet ikke hvem som har postlagt det. Det står kort og godt «Vi vet dere er jøder». Han sier han oppfatter dette som en trussel. Han ønsker ikke å stille til et intervju, og sier han ikke kan utsette sin familie for mer fare nå fordi de er jøder.

– Sånn har det dessverre blitt, sier han til NRK.

65 prosent svarer at de har opplevd uttrykk for antisemittisme direkte rettet mot seg eller sine nærmeste (helt eller delvis enig).

Forsker Johannes Due Enstad sier dette er høye og alvorlige tall.

– Men det er ikke direkte overraskende for meg. Jeg ser at i de store internasjonale undersøkelsene av hvordan jøder i Europa opplever antisemittisme, så er det lignende andeler som sier at de har opplevd det direkte mot seg selv, sier Enstad.

Reaksjonene

Utenfor lokalene til det Mosaiske trossamfunn i Oslo står det to patruljebiler fra politiet. Trusselnivået mot jødiske og israelske mål i Norge er hevet etter 7. oktober. Inne i synagogen, etter å ha gått gjennom en sikkerhetssluse, møter vi tidligere leder i trossamfunnet Ervin Kohn og nestleder Zhira Beck. De har lest resultatene av NRKs undersøkelse.

Ervin Kohn tar fram Tora-rullene fra et monter, skrevet på papir med fjærpenn, noen av dem er over 100 år gamle. Tora er det hebraiske navnet på de fem Mosebokene. Høytidelig bærer han rullene ned på et bord.

Beck, som ikke selv er veldig religiøs, sier at synagogen og menighetshuset er et godt sted å være for medlemmene når man føler seg utsatt. Og resultatene av undersøkelsen gir grunn til ettertanke, sier hun.

– Jeg sitter igjen med en følelse av tristhet. Det er åpenbart at mange jøder og mange medlemmer føler seg utrygge. Og vi vet vel egentlig at det sannsynligvis er verre enn det som kommer fram i undersøkelsen. Denne runden har vært verre for oss jøder i Norge enn tidligere runder med krig i Midtøsten, sier Zhira Beck.

Ervin Kohn har lest mange av kommentarene som foreldre har skrevet, om hvordan barna har det i skolen, og også ungdommer som selv har skrevet.

– Det er kommentarene fra barna som stikker hos meg. Skoleelever som blir stigmatisert og mobbet. Dernest er det mange som får disse kommentarene fra bekjente, og venner. Det at du beveger deg i et miljø, hvor de som er nær deg ikke vet når de har gått over grensen. Det gjorde inntrykk på meg, sier Kohn.

– Måten Israel har svart på dette terrorangrepet på har opprørt veldig mange, og også flere vestlige land har reagert, blant dem Norge. Bør ikke norske jøder være forberedt på dette sinnet?

– Det som er ille er at det sinnet rettes mot jøder i Norge. Det er det som er galt. At man er sint på andre stater, det er vi ikke uvant med. Men ikke med den styrken, og at det rettes innover mot en norsk minoritet, det er helt uakseptabelt, sier Ervin Kohn.

– Sinnet er forståelig. Følelsen av avmakt er forståelig. At folk blir opprørt er forståelig. Vi var også klar over at det kom til å bli rettet mot oss. Men tenk deg, umiddelbart etter terrorangrepet, så var vår første tanke at vi må øke sikkerheten. Og selv om det er forståelig, er det ikke greit. Det er ikke riktig, sier Zhira Beck.

Mediedekningen

Norske jøder som har svart på undersøkelsen, er nærmest samstemte om en ting. Det er at mediedekningen av terrorangrepet, og Israels angrep på Gaza, er svært ubalansert dekket i Norge.

Som en skriver:

94,6 prosent sier de opplever den som ubalansert til fordel for palestinerne. Og av dem svarer 96,9 prosent at denne mediedekningen har gjort livet vanskeligere for jøder i Norge, i stor eller liten grad. Enstad mener mediene bør stille seg noen spørsmål.

– Når en såpass stor andel av de som har svart opplever det som såpass problematisk, at dekningen er som den er, så er jo det noe som gir en grunn til å undersøke nærmere. Både for mediene selv, og forskere som er opptatt av hvordan medier dekker saker, sier Enstad.

Hvem står bak?

Av de 69 prosent som har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet, har vi spurt om hvem de mener sto bak hendelsen. 5 prosent svarer noen med et høyreorientert ståsted. 48 prosent svarer noen med et venstreorientert ståsted. Og 63 prosent svarer at det var noen med en muslimsk bakgrunn. Det var i undersøkelsen mulig å krysse av for flere alternativer samtidig.

Vibeke Moe er seniorforsker ved Holocaust-senteret på Bygdøy, og har hatt ansvar for de to siste kartleggingene av antisemittisme i Norge. Hun har lest NRKs undersøkelse, og sier funn som gjelder «gjerningspersoner», de som står bak handlinger, må tolkes med forsiktighet. Likevel mener hun NRKs funn viser et kjent mønster.

– Vi vet fra HL-senterets forskning at støtten til antisemittiske forestillinger om jødisk internasjonal makt er klart mer utbredt blant muslimer i Norge, men holdninger er komplekse og bildet er sammensatt. Det er viktig at bekymring for negative holdninger i visse miljøer håndteres på en måte som ikke skaper grunnlag for nye generaliseringer og mer hat, sier hun til NRK.

Johannes Due Enstad sier det er viktig å si at langt de fleste muslimer er jo ikke jødehatere.

– Når vi likevel ser dette i NRKs funn og ellers i forskning, så har det sammenheng med at antisemittismen har en lang historie i den islamske verden, sier Enstad.

– Den har kilder i islamsk religiøs tradisjon. Og den har kilder i europeisk tradisjonell antisemittisme som har blitt importert til den arabiske muslimske verden i det forrige århundret. Og selvfølgelig så har dette sammenheng med konflikten med Israel. Som gir næring til disse følelsene.

– Og så har muslimske land kanskje ikke hatt oppgjøret med Holocaust?

– Forholdet til Holocaust er helt annerledes i den muslimske verden enn det er i Europa. Du har ikke den samme følelsen av skyld eller ansvar for det. Så der er det noe helt annet, sier Enstad.

Nestleder Zhira Breck sier at når nynazister marsjerer i Oslos gater, så føler norske jøder at storsamfunnet står opp og protesterer, da er vi ikke alene, sier hun.

– Men som nå, når det er en konflikt i Midtøsten, er det en kobling mellom folk med innvandrerbakgrunn og venstreorienterte aktivistgrupper. Da blir det nok litt relativisering i hva som er lov å si. Jeg tror at noen av innvandrergruppene ikke har tatt et oppgjør med jødehatet, og deres raseri føles forståelig for deres venner i det venstreorienterte miljøet. Dette til sammen gir en forskyvning av hva som er grensene for hva som er tillatt å si, tror jeg.

Er Norge trygt for jøder?

Mange som har svart på undersøkelsen stiller selv spørsmål om Norge framover er et trygt sted for jøder. Som en skriver:

En annen skriver:

I undersøkelsen svarer 81, 6 prosent at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder. Hva de faller ned på vil tiden vise, sier Johannes Due Enstad. Han sier internasjonale undersøkelser viser at når jøder blir spurt om de har vurdert å emigrere fordi de føler seg utrygge, så er det rundt fire av ti som sier at det har de vurdert.

– Her har NRK ikke stilt spørsmål om emigrasjon, men om du har vurdert om Norge er et trygt land. Det vil si, har du vært inne på tanken. Og når åtte av 10 blant de som har svart sier det, så vil jeg si at det er et høyt tall. Og noe som understreker alvoret i denne situasjonen, sier Enstad.

Hjemme snakker søstrene Atalia og Michaela om Norge er et trygt land for dem. De er født og vokst opp her. Men de forteller at de gjennom oppveksten har blitt utsatt for mye jødehat, som de sier ingen synes å bry seg om. Og nå er det verre enn noen gang, sier de. Michaela studerer allerede i Israel.

– Jeg har lenge tenkt at jeg vil flytte vekk herfra og til Israel. Fordi jeg er redd for at ingen gjør noe for å beskytte oss her, sier Atalia.