Dobling av anmeldelser om antisemittisme: – Skaper redsel og uro

I fjor ble det registrert 19 straffesaker som gjaldt antisemittisme.

Det opplyser Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Nye tall fra politiet viser en dobling fra i fjor.

Halvparten av sakene ble anmeldt i Oslo.

Mer etter terroren i Israel

Fagspesialist hos politiet, Monica Lillebakken, sier at halvparten av sakene i år er kommet etter terrorangrepet 7. oktober.

Mange av anmeldelsene handler om hatefulle ytringer.

– Når det skjer spesielle hendelser som krigen mellom Israel og Hamas, tipser folk politiet mer og anmelder mer, sier hun.

Det er vanskelig for henne å si om det er en reell økning eller om det nå er enklere å anmelde.

– Det kan også være en kombinasjon av begge deler, sier Lillebakken.

Selv om anmeldelser om antisemittisme øker, blir hatkriminalitet mot muslimer anmeldt oftere.

I år er det registrert dobbelt så mange hatkrim-saker mot muslimer som mot jøder.

Men det bor langt flere muslimer i Norge enn jøder.

Ifølge tall fra SSB fra 2017, bor det rundt 250.000 personer med bakgrunn fra muslimske land i Norge.

Mens det bor anslagsvis 1500 jøder i Norge ifølge Utdanningsdirektoratet.

Hatkriminalitet mot muslimer ser ikke ut til å ha økt etter angrepet.

En urovekkende utvikling

Styreleder i Det Mosaiske Trossamfund, Ronan Bahar, er bekymret for utviklingen.

– Det er også noe vi har varslet om. Vi merker det på både antall voldelige hendelser og når vi går på gata og ser hva som står og hva som ropes, sier han.

I oktober var Det Mosaiske Trossamfunnet ute med egen pressemelding om økning i antall trusler:

– Det skaper redsel og uro blant medlemmene, sier Bahar.

Trossamfunnet kalte situasjonen en direkte trussel mot Norges lille og sårbare jødiske minoritet.

Ønsker svar fra byrådet

På lørdag ble det tagget på Furuset T-banestasjon i Oslo.

Taggingen hadde et antisemittisk budskap. Den ble fjernet etter kort tid og politiet etterforsker nå saken.

Gruppeleder for KrF i Oslo bystyre, Øyvind Håbrekke, har etter taggingen sendt inn et skriftlig spørsmål til byrådet.

Han ønsker å vite ha byrådet skal gjøre for å bekjempe antisemittisme.

– Når vi ser at antisemittiske holdninger blomstrer i byen våres, er det viktig at byens øverste politiske ledelse tar en tydelig avstand fra det i offentligheten.

Byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, er tydelig på hva kommunen skal gjøre for den jødiske minoriteten.

– Vi reagerer først og fremst kraftig på antisemittisme i byen vår. Også skal vi etterforske hendelser som taggingen på Furuset. Samtidig må vi jobbe enda bedre på skolen med antirasisme og spesielt mot antisemittisme, sier Solberg.

Redd mange saker ikke blir anmeldt

Forsker ved HL-senteret, Vibeke Moe, ledet i fjor arbeidet med en rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge.

At økningen har doblet seg siden i fjor bekymrer Moe.

– Det er behov for mer kunnskap om antisemittisme i det norske samfunnet. Ikke minst en bevisstgjøring om hva som kjennetegner Israel-relatert antisemittisme, sier hun.

Ifølge Moe kan det være forskjellige grunner til økningen.

– En økning i handlinger kan skyldes at bestemte miljøer blir mer aktive eller at barrierer brytes. Jeg ser også grensen for hva som anses som akseptabelt å gi uttrykk for, forskyves, sier hun.