Med cannabis som medisin

– Kommer hun med pillen?

– Nei, du har fått pillene nå.

– Å, har jeg det.

For ti minutter siden kom en sykepleier inn på rommet til Frida Paulsen. I et lite plastglass lå pillene hennes. Nå kan effekten av medisinen snart komme.

Frida er 96. Hun bor på et privat sykehjem i Oslo. Her bor det mange andre med mange diagnoser. Men ingen tar Fridas medisin.

Hør Fridas stemme fortelle om effekten kort tid etter at hun tar medisin:

Frida bruker medisinsk cannabis for å dempe smertene. Hun har tynnfibernevropati, en nervesykdom som skaper store smerter i beina hennes. Hun beskriver smertene som uutholdelige, som om hun har beina i en stekeovn.

Det var fram til hun prøvde cannabis.

Nå glir små kapsler som ligner perler ned halsen hennes fire ganger om dagen. Frida synes kapslene ligner små fotballer. Smaken synes hun ikke noe om.

– Jeg må nesten si skål da!

Frida er trolig den eldste i Norge som har den medisinen, ifølge Legemiddelverket.

– Nei, jeg vil absolutt anbefale folk å ta den pillen. Det var den jeg ble reddet av nesten. Jeg kan nesten si jeg ble det.

Nå har hun nettopp tatt dagens siste dose. Det mørkner på sykehjemmet. Lyset i gangene er slukket, og sykepleiere haster fra rom til rom for å hjelpe til med kveldsstellet.

I fjor sommer flyttet Fridas sønn, Hans Petter (64), inn på sykehjemmet for å være nærmere henne. Han kommer med velmenende oppfordringer til Frida.

– Du må passe på at du ikke sitter for lenge oppe etter at du tar sovepillen, mor.

– Å, har jeg tatt de alt? Det er ikke noe jeg kan foreta meg når jeg er så full av piller. Da må jeg holde meg i ro, svarer Frida fra sengekanten.

Hans Petter er ivrig. Han har så tydelig sett en forskjell i moren sin siden hun begynte å bruke cannabis.

– De gangene det har vært leveranseproblemer på cannabis, så har de enten måttet redusere dosen, eller ta den helt bort. Og samtlige ganger har mor fått sterkere smerter, selv om hun har gått på morfin. Og når hun har fått igjen cannabisen, så har smertene lindret seg igjen, sier han.

Medisinen Frida bruker, Dronabinol, er det mindre enn fem som bruker i Norge, ifølge tall fra Reseptregisteret. Hun har også prøvd munnsprayen Sativex, men likte det ikke.

Totalt bruker i overkant av 1000 personer medisinsk cannabis i Norge, viser tall for 2021 fra Reseptregisteret.

Etter at Legemiddelverket gjorde det enklere å søke om å bruke cannabis medisinsk i 2016, har tallet økt.

Likevel synes noen at antallet bør bli høyere. De mener at cannabis skal benyttes til flere diagnoser og tilstander, at det er langt mindre vanedannende enn andre legemidler. Og de synes norske myndigheter er for konservative.

Har de rett?

– Mange i Norge tror at dette kan de alt om i utlandet, at dette forsker de mye på. Men forskningsverden er ikke nasjonal, den er internasjonal. All forskning på dette er tilgjengelig på denne pc-en her, sier Audun Stubhaug, og peker på skjermen foran seg.

– Det er lite god forskning som blir gjort på dette. Det er fordi forskning koster mye, og industrien (legemiddelindustrien, journ.anm.) er litt redde.

Stubhaug er professor ved UiO og anestesilege, og er svært entusiastisk da NRK kontakter ham for et intervju om medisinsk cannabis.

Gjennom gangene på Ullevål sykehus går praten om smertemedisin i ett. Stubhaug tilbyr kaffe fra en av de to kaffemaskinene, og vann fra maskinen på venterommet, for det er bedre enn i springen.

Han får skutt inn at smertepoliklinikken på Ullevål er Nordens største, og blant de største i Europa.

Stubhaug er kunnskapsrik. Han anser seg selv som optimist når nye legemidler kommer på banen, men blir ofte skuffet:

– Dette er noe vi har visst om i flere tiår, har vært forsket på i flere tiår, men så har vi ikke kommet opp med særlig gode produkter. Det er egentlig en skuffende utvikling.

De aller fleste Stubhaug har tilbudt å prøve cannabis, har kommet desillusjonerte tilbake. Heller ikke dette medikamentet virket.

– Vi ser at enkeltpasienter sier de har veldig god effekt av det, og bruker det over tid med stor glede. Men det er en liten andel av de som prøver det. Det er færre enn det som er vanlig med andre medikamenter, forteller Stubhaug.

Stubhaug mener at de som har effekt av medisinsk cannabis burde få lov til å bruke det. Men han presiserer at det trengs mer forskning til for å vite hvem og hva slags diagnoser det er. Både på effekten, og på bivirkningene.

– Spørsmålet er om det er riktig å bruke det på store pasientgrupper nå? Det tror vi ikke. Vi tror vi skal prøve det ut på mindre og mer definerte pasientgrupper som vi tror kan ha tydelig effekt. Så får tiden vise om det skal prøves ut på flere.

Frida synes livet på sykehjem er kjedelig. Sakte snegler dagene forbi. Her er det lite å finne på, annet enn å gå rundt i gangene, og se på fiskene i akvariene. Og Dagsrevyen klokka 19.

– Nei, jeg ble jo gammel da. Men jeg liker det ikke. Jeg kan ikke fordra det.

Sykehjemmet er av den bedre sorten. Her er det bar i fellesarealet, flamenco-kvelder, treningsapparater og store grønne uteområder. Sønnen Hans Petter bor på naborommet, og skryter flere ganger av fasilitetene.

– Trener du i de apparatene der borte, mor, spør Hans Petter.

– Om jeg trener? Nei, det gidder jeg ikke.

Det var ikke før i 2017 at Frida fikk prøve cannabis. Medisinen som vanligvis brukes på hennes diagnose fungerte ikke for henne.

Hun fikk spasmer og klarte ikke fungere, selv om smertene ble lettere å tåle, forteller hun:

Hun leter etter ordene. Siden hun bruker en lav dose morfin i tillegg til cannabis, glipper de av og til.

Samtidig husker hun godt tilbake til fortiden. Hun mimrer om tiden hun jobbet i Oslo tingrett og skrev rettsreferater. Om den unge rusavhengige hun kjøpte sjokolade og sigaretter til før han skulle i retten.

Hun peker på bildet som henger på veggen. En 20-åring fotografert rett etter krigens slutt stirrer tilbake.

– Tenk det håret. Og ingen sminke. Det fantes ikke, det var rett etter krigen.

Hukommelsen er svekket, men 96-åringen er proppfull av ironi. Og hår og klær er viktig, selv om tjueårene er over for lenge siden.

– Jeg må jo sjarmere meg litt. Det er så mange kjekke her, gutter, sier hun med glimt i øyet. Så ombestemmer hun seg:

– Alle sammen 90-åringer. Det er ikke noe spennende. Jeg gikk rundt og kikket, og så tenkte jeg nei, når du er så gammel som meg så må man slutte med sånt tull.

Frida er en del av den lille gruppen mennesker som har hatt nytte av cannabis som smertestillende.

Den forskningen som finnes viser at mennesker med nevropatiske smerter, slik som Frida, er de som effekten er best dokumentert på, forteller Jørgen Bramness.

Bramness er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og professor ved Universitetet i Tromsø.

Vi tar trappene opp fem etasjer – leger kan vel ikke ta heisen – til kontoret med utsikt over Akerselva. I hylla vitner en mengde bøker med marihuana-planter på omslaget om et langt liv i rusforskningens verden.

Forskningsresultater kan lyve. I flere forskningsartikler er effekten av cannabis beskrevet som moderat. Bramness forklarer at det betyr at effekten i snitt ikke er så god.

Samtidig viser forskningen at en liten gruppe har veldig god effekt av cannabis.

Det er altså et stort sprik mellom de som føler livet er forandret, og de som ikke kjenner noen forskjell. Midt mellom der et sted, anslår forskningen at effekten ligger.

– Hva kan den spredningen skyldes?

– Det er ikke lett å si. Hadde det vært lett å si kunne vi visst på forhånd at disse karakteristikkene kan si at her vil det virke, her vil det ikke virke. Men der er vi i blinde. Og det er ikke unikt for cannabisstudier. Det er flere ganger vi kommer dit i legemiddelforskingen.

I land som Nederland, Tyskland, Danmark og USA brukes cannabislegemidler over en lavere sko enn i Norge. Også mot diagnoser det foreløpig ikke er bevist at cannabis hjelper mot, sier Bramness.

– Det er helt klart en overdreven optimisme der ute i forhold til hva cannabis kunne virke mot, og det er en stor medisinsk cannabisindustri som kommer med påstander som overhodet ikke har dekning innen faglitteraturen.

Bramness synes norske leger er så tilbakeholdne som de burde være. Man skal være tilbakeholden med medisiner, mener han.

– Jeg opplever samtidig at noen miljøer er litt i overdrevent skeptiske til cannabis som medisin.

I likhet med andre legemidler og narkotiske stoffer, kan cannabis misbrukes. Bramness synes ikke det er et godt argument for å være skeptisk til stoffet.

– Jeg er av den holdningen at hvis det for eksempel kunne dempe bruken av opioider, som er mye farligere og mye mer problematiske, så ville det være et gode, selv om dette også har sine problematiske sider. Av to onder kan man velge det minste, selv om det også er et onde.

En ny kveld med fisketitting og nyhetene på iPaden til Hans Petter.

På sykehjem med bar skulle man tro at Frida kan ta seg et glass før leggetid. Hun svarer bekreftende på spørsmål om hun liker å ta seg en drink.

Hans Petter blir forfjamset. Medisinene og favoritt-drinken til Frida, Gin tonic, bør ikke blandes.

– Nå svarte du på noe du ikke hørte ordentlig, mor!

– Hva da?

– Du svarte at du er glad i en drink.

– Ja, men det er jeg jo. Det er bare at jeg tåler det ikke lenger. Det er mange år siden.

Tredje gangen Frida spør etter medisinen hun allerede har fått, er det tid for å legge seg.

– Jeg kjenner at det løsner. Jeg kan kjenne at det er noe som skjer.

Igjen trykker hun på den hvite knappen som tilkaller sykepleieren. Det siste kveldsstellet skal i gang. Tenner skal pusses, føtter skal smøres inn.

Sengehesten, som Frida er veldig imot, skal festes til sengekanten, så Frida ikke faller hvis hun må opp og tisse i løpet av natten.

Så slukkes lyset, også på dette rommet på det lille sykehjemmet i Oslo.