Liv, død og nye drømmer

Øystein Dahl skulle klare noe ingen har klart før. Å sykle alene fra Lindesnes til Nordkapp på under fem døgn.

2500 kilometer.

Tusenvis av treningstimer og kilometer er tilbakelagt. 47-åringen er i storform og ligger an til å knuse rekorden.

Den gjeldende rekorden er på drøye seks døgn og tre timer. Dahl ligger et drøyt døgn foran rekordskjema denne sommerdagen for snart to år siden.

Kona Vivien Fjeldsgaard Dahl står på sykehuset.

Ved siden av henne står en fremmed kvinne som akkurat har mistet mannen sin.

Over telefon viderebringer hun dødsbudskapet til barna.

Vivien følger nøye med. Dette må hun få med seg. Hvordan gir du barna en slik beskjed?

Snudd på hodet

For få timer siden var livet helt normalt for Vivien og familien. Rekordforsøket snudde alt på hodet i løpet av sekunder.

Da familien kommer til sykehuset i Tromsø vet de fortsatt ikke om Øystein kommer til å overleve.

Vivien ba til Gud om å få mannen sin tilbake.

Han våknet, men mannen hun kjente var ikke der lenger.

– Jeg var sikker på at livet aldri ville bli som det var, sier kona Vivien.

Hukommelse og minner var borte.

En unik drivkraft

Første gangen Øystein syklet Norge på langs var i 2020.

Ett år tidligere møtte han Runar Skuggevik fra Grimstad, som samme år mistet sin 14 år gamle datter Amalie. Da hadde hun kjempet i to år mot hjernekreften.

Historien gikk dypt inn på Dahl.

– Da jeg ble kjent med Runar og fikk høre historien, kjente jeg det ble sterkt for meg. Jeg har fem barn selv. Barna er det mest dyrebare jeg har, sier Dahl.

Det ble bakteppet for rekordforsøket i prosjektet Sykkelaksjonen.

– Det å kunne bidra til å sette mer fokus på forskningen, ble viktig for meg.

Målet var å sykle Norge på langs for å samle inn 250.000 kroner til Barnekreftforeningen.

Ved startstreken på Lindesnes stod de to sammen med fem andre syklister.

Men gevinsten som ventet 2531 kilometer lenger nord, var mye mer enn en ny verdensrekord.

De hadde også samlet inn én million kroner til kreftsyke barn.

Øystein ville gjenta suksessen året etter. Men de andre takket nei.

Dermed syklet han alene året etter. En følgebil med kamerateam og lege ble vitner til fallet.

Bodde med en fremmed

I starten husket Øystein ingenting.

– Det var som å ha en fremmed i huset, sier kona.

Personligheten hans var heller ikke den samme. Over 30 år av livene til Øystein og kona var borte.

Men Vivien var forberedt.

Hun hadde fått vite at Øysteins hjerneskade kunne bli bra igjen. Hukommelse og minner ville komme tilbake i bruddstykker.

– Øystein har måtte gå fra 0 til 48 år på to år. Han måtte lære å spise og gå på nytt, forteller hun.

En tommel opp mellom kona, barn og svigerbarn ble gitt bak ryggen hans da de begynte å se glimt av den gamle Øystein igjen.

Et av de beste øyeblikkene Vivien ser tilbake på, er da han ble irritert på en av døtrene for å bruke for lang tid på badet.

Da visste hun at mannen hun kjente var tilbake.

Ikke seg selv uten sykkelen

Øystein startet etter hvert å bli mer lik seg selv.

Dag for dag.

– Til å begynne med var jeg bare glad for å ha overlevd, men så kom følelsen snikende, om et større behov for å fullføre det jeg ikke fikk til, sier Øystein.

Han satte seg mål, som han i ettertid ser på som en stor drivkraft for rehabiliteringen.

Familien var der og dro han i nakken fra start.

– Å se ting mest mulig positivt og sette seg mål har vært forferdelig viktig.

Det la kona merke til.

– Han var irriterende positiv, sier hun.

Det gikk ikke lang tid før tankene om nye rekordforsøk og sykling kom tilbake.

Øystein var bestemt – han skulle tilbake på sykkelsetet.

Motivasjonen reddet livet

Etter de mange ukene på sykehuset etter ulykken, fikk Øystein plass på Kongsgård rehabiliteringssenter i Kristiansand.

Der møter han nevropsykolog Jan Brunner.

Han beskriver en drivkraft i Øystein han ikke ser så ofte.

– Forskning viser at den du er før en skade kommer til å påvirke hvordan det går etter skaden. Du er i stand til å presse deg selv mer enn de fleste jeg kjenner, sier Brunner og henvender seg til Øystein.

Det har blitt en livsviktig drivkraft for rehabiliteringen.

– Jeg kan ikke skjønne annet. Motivasjonen han har hatt både før og etter ulykken, er en indikasjon på at skaden ikke har tatt fra han en viktig personlighetsegenskap.

I dag er det kun Øystein selv som kan si om han er frisk nok til å gjennomføre et nytt rekordforsøk, mener Brunner.

– Tok meg i nakken

28. juni er det to år siden ulykken.

I dag trener Øystein omtrent fem timer om dagen.

Landeveisturene er også en del av rutinen igjen.

Kona er alltid litt engstelig når mannen drar ut på de lange treningsturene.

Men uten sykkelen hadde han ikke vært mannen hun giftet seg med.

– Jeg har visst det hele tiden, at hvis han blir seg selv igjen så vil han sykle. Det er Øystein. Han hadde ikke vært seg selv i sofaen og sett sport på TV.

Selv mener Øystein at det er familien og rehabiliteringen han fikk på Kongsgård som har all æren for at han er tilbake der han er i dag.

– Det er de som har tilrettelagt og tatt meg i nakken. Det de har gjort har betydd alt.

Vil fullføre det han startet

Øystein har stor respekt for det familien har måtte gå gjennom på grunn av ulykken.

Men sykkelen er en del av hans personlighet, og han har halve livet igjen.

– Jeg har brukt Sykkelaksjonen som motivasjon for å ta tilbake livet, steg for steg. Det har gått fra en forferdelig til en fin historie.

Fra utsiden hadde du aldri gjettet at han for to år siden ikke husket hvordan han spiste frokost.

Han har fortsatt ting han sliter med, men Øystein velger å se fremover.

I sommer, to år etter ulykken, går Sykkelaksjonen av stabelen på nytt. Ni syklister er med.

Øystein er en av dem.

Sykkelturen starter denne gangen fra Nordkapp, men målet er det samme.

Å samle inn penger til kreftsyke barn. Samt å klare det på 100 timer og dermed sette ny verdensrekord.

– Mitt store mål er å klare å henge med, og klare å gjøre en innsats. Hvordan det går, vet jeg ikke. Men jeg skal gjøre det jeg kan for å bidra, sier en uvanlig beskjeden Dahl.

Han er nemlig ikke en type som gir seg. Han er en som fullfører.