Thom Hell smiler i skjegget, han sitter med en kaffekopp i Østbanehallen og har akkurat levert sønnen i barnehagen.
På en normal dag ville han nå ha hatt musikalsk kontortid fra ni til tre, og prøvd å gjøre noe akkurat som han har lest forfattere bør skrive tusen ord om dagen.
Nystrukturert
– Jeg er blitt mer strukturert. Å skrive hver dag genererer mer inspirasjon, sier Thom Hell.
Derfor kommer også hans nye album, fredagsklare Until This Blows Over, bare halvannet år etter forrige skive.
Og inneholder det han selv kaller en u-Thom Hells k låt som peker frem mot det neste og kjærlighetssorgfrie albumet som nærmest er klart, og som han håper å slippe i 2016.
– Når jeg først sitter der og har pålagt meg selv å lage noe, leker jeg meg. Da kommer det masse som du ikke venter.
Nå på bass
Nå klarer Thom Hell aldri å lure noen med den karakteristiske, vellydende stemmen som setter sin tydelige signatur. Han ønsker heller aldri å legge vekk at melodien er det viktigste for ham.
Men uten at det er frijazzen som har tatt Hell, så har han lekt seg med andre lydbilder. For der han først var lei gitar og prøvde piano, så har han nå gått litt lei pianoet. Og da ble det bass.
– Det er ingen tvil om at bass er det kuleste instrumentet, ler han, og sier at låten Lonely Girl er bassbasert, og skrevet da han satt hjemme og spilte bass.
Det førte ham ut på nye veier også temamessig og altså til løftet om ikke å kjærlighetsdeppe mer på plate etter dette syvende albumet.
– Det er ekte, det jeg synger om på Until This Blows Over. Men det er gamle tekster jeg har hentet frem, fra en annen tid, eller jeg har tenkt meg tilbake dit når jeg har skrevet nye, sier Thom Hell til NTB, tre og et halvt år etter at han fortalte om hvordan femtealbumet Suddenly Past ble skrevet etter bruddet med Marit Larsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Alt annet
Han har allerede materiale nok til et nytt album, og sier han tok en beslutning om tekstene til det.
– Jeg bestemte meg for å skrive om alt annet! At det ikke var lov å skrive om kjærlighetsforhold. Det er skikkelig gøy å skrive om trivielle ting, det tilfører musikken noe helt annet, sier han blidt.
– Men munter blir du ikke?
Da ler han. Høyt, og medgir:
– Jeg har funnet ut for lenge siden at jeg liker det triste. Her er det ikke noe uptempo. Som barn var det fineste jeg visste
– Vi skal elske i snøen med Jørn Hoel. Som 8-10-åring likte jeg best Sivert Dagsland og Jan Eggum.
Gidder ikke norsk
Likevel mener Thom Hell at disse kommende nye sangene har noe litt morsomt ved seg, som i Kinks-tradisjonen med observasjoner.
– Du holder deg til engelsk og kommer ikke til å gå over til norsklaget, som så mange andre?
– Nei, jeg gidder ikke det. Du kan skrive at jeg går mot strømmen, sier Thom Hell, som lyser opp når han ser et flygel i Østbanehallen og er klar for å legge ut på en turnerunde allerede fredag.
Det blir ut med en kvartett, lover han før han går ut i solen.
Her spiller Hell:
- 11. september Kønnband-festivalen, Stange
- 2. september Musikkflekken, Sandvika
- 18. september Kafe Skuret, Trondheim
- 19. september med på konsert i Steinkjer kirke
- 30. september John Dee, Oslo
- 2. oktober Glenghuset, Sarpsborg