Skyll, brett, stapp – Hva er vitsen?

Selv om plastemballasjen du kildesorterer kan havne helt i Kina, vinner miljøet på at du velger rett søppelkasse, viser forskning. Nordmenn blir stadig flinkere til å kildesortere, og i fjor ble rundt 90 prosent av all emballasjekartong og plastemballasje gjenvunnet.

I snitt kastet hver og en av oss 424 kilo søppel i fjor. Til sammen kastet norske husholdninger 2,1 million tonn søppel i 2010.

Aller mest søppel er det sørlendinger og østlendinger som kaster. En kristiansander laget i snitt 520 kilo søppel i fjor, og vil i år kaste enda mer.

– Jeg synes det blir skremmende mye søppel. Det er kjempekjipt, men jeg har ikke noen god løsning på hvordan man skal unngå det, sier Bjørg M. Nyjordet.

Hun og familien på fem bor i Kristiansand og er altså statistisk sett blant dem som kaster aller mest i løpet av ett år.

– Men vi kaster veldig lite overflødig. Du får ikke se loftet vårt, for å si det sånn. Det er fult av ting som vi ikke klarer å kaste, sier mannen Kjartan Nordby.

– Jeg synes det er et interessant tankeeksperiment å tenke på hvordan det ville vært å ha all søpla man produserte ute i hagen. Når vi sender det av gårde mister man litt følelsen av hva det påfører samfunnet, sier Nyjordet.

Søppel

Bjørg M. Nyjordet løfter en tørrgjærpose ut av restavfallet og kaster den i plastsøpla, mens mannen hennes Kjartan Nordby smiler litt av sorteringsiveren. Han har kastet den lille posen i feil dunk.

Foto: Anne Torhild Nilsen

Orden i sorteringssystemet

Familien er nettopp ferdig med å spise lørdagsfrokost. Etter frokost ble to melkekartonger brettet og stappet, et par skorper etter Johannes (10 måneder) og eggeskall etter eggerøra ble kastet i matavfallet.

En oljete plastemballasje, som det før frokost var laks i, havner i restavfallet.

I tillegg til mat- og restavfall, har familien en dunk for plastsøppel, en for glass og metall, en for papir og en for farlig avfall.

– Jeg blir veldig lei av plastsøpla. Jeg holdt nettopp opp å kildesortere plasten i ei uke, for det blir så mye og så uhåndterlig. Det er veldig tungvint at den må kjøres til et returpunkt. Vi mellomlagrer plasten på loftet. Det blir fort fullt, sier Nyjordet.

Mens hun snakker «rydder» hun en gjærpose ut av restavfallet og kaster den i plastsøpla.

Test deg selv: Hvor god er du til å kaste avfall i rett søppelkasse?

Store variasjoner

Det er hver enkelt kommune som har ansvar for å samle inn og behandle avfallet, og løsningene som er valgt i kommunene er store.

Ei forklaring på forskjellene mellom kommunenes satsing på kildesortering er ulike transportavstander til gjenvinningsbedrifter.

De store byene har også utfordringer når det gjelder areal, for sortering tar mer plass. I tillegg krever det mye av den enkelte når mange har felles avfallsbeholdere.

Men ny teknologi gjør ting enklere. I Oslo, som i mange år har vært en sorteringssinke, skal alle ha fått kildesortering av mat og plast innen utgangen av 2012, gjennom et system med ulike farger på posene.

Blant de mest «servicemindede» renovasjonsselskapene i Norge er Renovasjon Agder, som dekker kommunene Arendal, Froland og Grimstad. I disse kommunene kan du kvitte deg med det meste avfallet ditt rett utenfor husdøra.

Her er det egne bokser for matavfall, glass- og metallemballasje, plastemballasje, farlig avfall, små elektrisk avfall (EE-avfall) og papir.

Andre kommuner samler bare inn papiravfall og restavfall utenfor husdøra, resten må man levere på miljøstasjoner eller returpunkter.

Likevel er det mange som tar den jobben. For selv om nordmenn er gode til å produsere søppel, er vi også gode til å kildesortere.

Her er en oversikt over hva som skjer med de ulike avfallstypene etter at du har kastet dem i søpla:

– Ikke noe alternativ

– Folk er blitt flinkere. Åtte av ti kildesorterer det meste av søppelet sitt. Men slagordet må være «la alle ting gå i loop», sier Nancy Sand i Retursamarbeidet LOOP.

Nancy Sand

Daglig leder i Retursamarbeidet LOOP, Nancy Sand, mener nordmenn generelt er flinke til å kildesortere.

Foto: Loop

Når nordmenn er på hytta eller arrangerer selskap med mange folk, er det mange som dropper kildesorteringa. Nå nærmer jula seg, og med den mange festligheter, da blir folk slappere, ifølge Sand.

– Det folk kan bli flinkere på, er å kaste mindre mat. En fjerdedel av all mat vi kjøper kastes. Man må også passe på at elektrisk avfall blir levert tilbake og ikke havner i restavfallet, eller blir liggende hjemme i skuffer og skap, sier Sand.

– Men hvorfor skal folk gidde å kildesortere?

– Hva er alternativet? Kildesortering og gjenvinning er den beste måten å behandle avfallet på. Kildesortering skal gi rene materialer som er lette å gjenvinne, og gjenvinning sparer uttak av nye naturressurser.

– Dessuten sparer resirkulerte råvarer energi. For eksempel sparer man 95 prosent energi på å gjenvinne aluminiumet fra en makrell i tomatboks i forhold til å lage en ny, sier Sand.

  • HER kan du finne ut hva du skal kaste hvor i din kommune

– Mange mener det ikke er vits å kildesortere fordi renovasjonsselskapene blander alt sammen igjen når de henter søpla?

– Det er en myte. Det ville være en ekstremt dyr løsning for renovasjonsselskapene å be folk sortere avfallet for så å blande alt igjen. Man ser kanskje at sekkene kastes inn i én bil, men de fleste steder hentes to typer søppel samtidig og bilene har to kamre.

Kildesortering sparer miljøet

Av 2,1 million tonn søppel norske hjem laget i fjor, ble 82 prosent utnyttet til materialgjenvinning eller energiutnyttelse, viser tall fra kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA).

Bare seks prosent av avfallet gikk til deponi, altså rett på søppelhaugen, og neste år vil det bli enda mindre.

Det er nemlig ikke lenger lov til å deponere nedbrytbart avfall som papir, tekstiler og matrester. Og når mindre avfall havner i deponi, gir det mindre utslipp av miljøgasser.

Fra Kristiansand til Kina

– Jeg føler ansvar for avfallet vi produserer og synes det er naturlig å kildesortere, men jeg føler meg ikke overbevist om hva det utgjør i det store miljøregnskapet, sier Bjørg M. Nyjordet.

– Hvor mye energi går egentlig med til å kjøre bort plastsøpla, og hvilken plass har det regnestykket i miljøregnskapet? spør Nyjordet.

Hanne Lerche Raadal

Hanne Lerche Raadal, forsker/PhD-kandidat i Østfoldforskning, sier miljøet tjener på kildesortering, selv om avfallet fraktes over lange avstander.

Forsker Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning jobber mye med klimaregnskap for ulike avfallstyper. Hun sier deres forskning viser at transport av kildesortert avfall gir et relativt lite bidrag til klimautslipp, sammenlignet med om avfallet skulle brennes i forbrenningsanlegg, eller havne i deponi.

– For plast viser våre analyser at materialgjenvinning gir en netto klimagevinst på 1,9-2,7 kg CO2 per kilo plastemballasjeavfall, sammenlignet med forbrenning.

– Forbrenningsanlegg er en veldig bra behandlingsmetode for det avfallet som ikke egner seg til materialgjenvinning. Men å produsere nye produkter basert på resirkulert materiale sparer uttak av jomfruelige ressurser. Uttak av jomfruelige ressurser er generelt mer energikrevende og klimaforurensende enn det å bearbeide avfallsressurser, sier Raadal.

– Hvor langt er det vanlig at resirkulert avfall reiser?

– Dette varierer veldig mye, fra avfallstype til avfallstype. Plastanalysen inkluderer faktisk at en andel av den utsorterte plasten transporteres helt til Kina, men til tross for dette kommer materialgjenvinning klart bedre ut enn forbrenning, sier Raadal.

– Må minke mengden søppel

Den nasjonale målsettingen i Norge er at veksten i total avfallsmengde skal være vesentlig mindre enn veksten i økonomien, målt i brutto nasjonalprodukt (BNP).

I 2009 gikk avfallsmengdene for første gang ned i Norge med fem prosent. Dette har trolig en direkte sammenheng med finanskrisa. Mindre penger mellom hendene fører altså til mindre avfall.

Men nå peker søppelpilene oppover igjen, og nordmenn vil ha kastet mer søppel ved årets slutt, enn vi gjorde i fjor.

Tone Granaas, leder i Grønn Hverdag, mener mengden søppel hver nordmann produserer er vanskelig å ta inn over seg.

Tone Granaas

Leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas, oppfordrer folk til å kjøpe produkter med god kvalitet som varer.

Foto: Grønn Hverdag

– 424 kilo per person er enormt mye søppel. Det viser hvor viktig det er at vi gjenbruker disse ressursene. Alt dette avfallet er laget av ressurser som kommer fra Jorda, og ressursene er ikke uendelige.

– Det sier seg selv at vi er nødt til å tenke annerledes når det gjelder bruk av materialer og ressurser, inntil vi finner en ny planet vi kan ta av, sier Granås.

Til våren kommer regjeringa med ei ny avfallsmelding. I Miljødepartementet jobbes det nå med å legge siste hånd på verket. Her vil avfallsforebygging bli et viktig tema. Det er også Grønn Hverdag opptatt av.

– Det beste vi kan gjøre er å sørge for at avfall ikke oppstår. Det nest beste er gjenbruk av ting som ellers ville blitt kastet, og det tredje beste er å gjenvinne, sier Granaas.

Hun mener systemet med kildesortering er svært vellykket i Norge, også fordi kildesortering har ført til en holdningsendring blant folk.

– Handlingsendring fører til holdningsendring. Når man må gjøre noe, begynner man å reflektere over hva man gjør. Man skaffer seg kunnskap og snakker med andre om det.

– Holdningsendringer tar vanligvis årevis å få til, men gjennom en handlingsendring, som med kildesortering, går det veldig mye raskere. Jeg skulle ønske kommunene brukte denne pedagogikken mer i miljøspørsmål. Det kunne ført til store endringer, mener Granaas.

– Tenk før du handler

Hun ber folk tenke seg om før de kjøper noe, og har tre tips til hvordan hver enkelt kan produsere mindre søppel:

1. Handle brukte ting på qxl.no, finn.no, loppemarkeder og bruktbutikker.

2. Kjøp ting med god kvalitet, som kan brukes i mange år. Unngå ting som går raskt i stykker.

3. Når du skal gi gaver, tenk på om du kan gi opplevelser i stedet for ting.

Familien Nyjordet/Nordby har flere ganger opplevd å kjøpe «søppel».

– Jeg kjøpte ei rørtang i et billigmerke som gikk i stykker første gang jeg brukte den. Men det er ikke alltid samsvar mellom pris og kvalitet, så det er vanskelig, sier Kjartan Nordby.

Søppel

Kjartan Nordby og sønnen Andreas (11) ser på ødelagte lekebiler som Kjartan har forsøkt å reparere. – Det hadde vært bra om vi klarte å kaste mindre, men det er bra at vi sorterer i alle fall, sier Andreas.

Foto: Anne Torhild Nilsen

Han har ei eske med ødelagte lekebiler etter sønnene som er reparert flere ganger og har gått i stykker igjen.

– Vi er bevisste på å kjøpe ting som varer, i den grad vi kan påvirke det. Men det er vanskelig, så lenge billigere tilbudet finnes, sier Bjørg M. Nyjordet.

– Det er mye dårlig elektronikk ute og går. Særlig lommelykter, hodelykter og lamper. Jeg har hatt to sykkellykter som knakk før de var ferdig montert og ei som gikk i stykker på grunn av regn, sier Nordby.

– Vi kan ikke la være å kjøpe vanlige produkter, men man kan tenke seg om før man handler, sier Nyjordet.