– Den røde gravemaskinen der – den kjøpte min far på 50-tallet! Der fikk jeg stå bak setet da jeg var 4-5 år gammel. Det var fantastisk moro.
Jan Arvid Lindland viser rundt på gården sin. Han har bak seg et liv som maskinentreprenør, og fikk interessen for anleggsmaskiner allerede som barn.
– Jeg samler særlig på Brøyt-historie. Maskiner fra Brøyt på Bryne. Den grønne der er en Brøyt nr. 2 – bygget i 1956.
– Et samlereksemplar, nesten?
– Ja, det er det. Den er litt spesiell. Og den som står på kanten der, var den første beltegravemaskinen jeg kjøpte på slutten av 70-tallet.
Ta vare på maskinhistorien
Nå har han bygget en stor hall for å huse gravemaskiner og andre anleggmaskiner. Det skal også bli plass til gamle lastebiler.
– Her bak er noen maskiner min far brukte på 50-tallet. Jeg kjøpte min første maskin da jeg var 19 – før jeg skulle i militæret. Så har jeg spart en jeg kjøpte i 1974. Jeg har tatt vare på maskinene vi har brukt opp gjennom årene.
– Hvorfor tar du vare på dem?
– Det er på grunn av historien. Folk samler på mye forskjellig, men vi må ikke glemme folk i arbeid. Jeg ønsker å samle både foto og historie og brosjyrer. Spesielt Brøyt er jo interessant, for det er jo norsk – fra Bryne. En fantastisk fabrikk som begynte med hydraulikk i 1958. Men på 80-tallet ble fabrikken lagt ned, sier Lindland.
I den store hallen står også en rusten gjenstand - en Lanz Bulldog fra før 1940. Et sjeldent minne om de første bulldoserne.
Han har planer om å bygge en kafe oppe på et galleri i bygningen. Der kan man sitte og se ned på gravemaskinene.
Vokste opp på «Caltexen»
Men Jan Arve Lindland samler på mer enn anleggsmaskiner.
En annen stor bygning på tunet er fylt til randen av veteranbiler, gamle sykler, mopeder og racerbiler. Arealet er like stort som en middels norsk bilforretning. Rundt veggene står skap fulle av pokaler. Sønnene hans gjør det sterkt i motorcross.
En rød Caltex bensinpumpe lyser opp i et hjørne.
– Jeg vokste nærmest opp på Caltexstasjonen i Lyngdal. Det var min far som bygde den. Min første jobb ble derfor å springe rundt og fylle bensin og å vaske bilvinduer, sier Lindland. Det var der bilinteressen startet. Og samlerinteressen.
Startet med en T-Ford fra 1926
– Det begynte med en T-Ford jeg kjøpte i 1974. Det er en 1926-modell. Nå består bilsamlingen av 15 veteranbiler.
– Den mørke røde der har gått 72 000 km i Lyngdal. Det er en 1936-modell.
En annen bil hadde en del rust rundt frontruta.
– Jeg stusset på hvorfor den hadde rustet der. De hadde sittet og tørket av ruta med en saltpose!
Lindland synes der spennende å følge historien for å se hvordan bilene har utviklet seg.
– Du får litt for hvert tiår som har gått, sier han.
Familiehistorie
I andre etasje – over veteranbilsamlingen – åpner det seg nesten en hel landsbygate med landhandel, skolestue, «bestemors stue» og interiører fra 50-tallet.
– Min bestemor samlet på alt mulig. Ingenting ble kastet. Istedenfor å la det ligge på et loft, bygget jeg et rom slik at gjenstandene kunne komme til sin rett i en sammenheng. Det blir et lite familiemuseum, sier Lindland.
I landhandelen har han fått plass til både postkontor, telefonsentral og selve landhandelen. Flasker med blekk, såper, tobakk produsert på gårdene og sigaretter laget av den hjemmedyrkede tobakken. En liten bærbar symaskin av merket Smyrna er et av klenodiene.
Fra skolestue til jukeboks
Og rundt hjørnet: En skolestue med pulter på rad og rekke. Tavle og kart til å trekke ned.
– I denne skolestua gikk min mor i sju år, sier Lindland.
Famileiens stue fra 50-tallet er også tatt vare på. Og der troner også jukeboksen – utformet som bakparten på en amerikansk rosa bil. Ringen av kjøretøyer er sluttet.
– Hvem får glede av å se alle gjenstandene dine?
– Dette er ikke noe museum. Det er ikke åpent for alle. Men jeg har hatt flere foreninger og lag på besøk. Blant annet «Livsglede for eldre».
– Jeg er heldig som bor på en gård med en så stor tomt, sier Jan Arvid Lindland.
– Man trenger litt plass hvis man skal ha en slik hobby!